Ap, Sp, SV, Høyre, Venstre og KrF sier ja til barnehijab

Fremskrittspartiets Siv Jensen, Sylvi Listhaug, Jon Engen-Helgheim og Silje Hjemdal har foreslått at det innføres et nasjonalt forbud mot bruk av hijab i barnehage og i grunnskolen.

Altså på småjenter opp til 12-årsalderen. Saken er nå behandlet i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, der alle de øvrige partiene vender tommelen ned for et forbud. Med andre ord sier til ja til barnehijab, der begrunnelsen for ikke å avhjelpe barnehagene og skolene er totalt ukritisk.

Seksualisering av barn

FrP begrunner forslaget med å vise til at hijaben symboliserer verdier som bryter radikalt med de liberale verdiene Norge er bygget på.

For FrP har gjort det ingen at de andre partiene ønsker å gjøre; nemlig tatt innover seg hva hijab er for noe. Det er ikke bare «et stykke tøy» som jenter/kvinner «bærer» – hvilket de heller ikke gjør, de bruker hijab, eller rettere sagt: de uniformerer seg med hijab. Og det er ikke et valg småjenter tar, foreldrene tar det for dem, direkte eller indirekte ved påvirkning. Det er som FrP påpeker: dette er «indoktrineringen og segregeringen som blir påført dem».

Forslagstillerne viser til at hijaben skal unngå å vekke lyster hos menn «da kvinners hud, kropp og hår er å anse som seksuelle objekter». Det er et uungåelig faktum, men Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Høyre, Venstre eller Kristelig Folkeparti vender det døve øret til.

Om islam vil målbære å gjøre kvinner først og fremst til seksuelle objekter, er jo for så vidt «greit» – for de som orker å legitimere et slikt nedlatende syn som at menn er ustyrelige og kan komme til å hoppe på enhver kvinne som viser noe hud og hår. Men det er ikke greit når et slikt syn knyttes til barn. Det bryter radikalt med våre grunnleggende verdier. FrP foreslår da heller ikke et generelt forbud mot hijab, og man kan fristes til å si: flott, for da kan de voksne kvinnene som underlegger seg en slik praksis bare blottstille sin uvitenhet.

FrP peker på det mest sentrale: barnehijab er seksualisering av barn. Småjenters kropp, hud og hår kan friste gutter og menn. Hva er det vi tillater at de samme barna lærer? Jenter må dekke seg til for å være «ærbare» og gutter serveres legitimitet for å oppføre seg som hormonelle sexbomber – det er jo jentenes frihet som lokket dem, selv er de helt uten skyld. Vi vet akkurat hvordan dette utarter seg i land vi ikke vil sammenligne oss med, og det er et syn på barn som ikke er forenlig med norsk lov. Ap, Sp, SV, Høyre, Venstre og KrF vil fortsatt ikke lytte.

Ære og sosial kontroll

Hvor mange skattekroner har denne regjeringen, den forrige regjering, og den før der, brukt på å bekjempe den såkalte æreskulturen? Merk også at det tok sin tid før våre politikere i det hele tatt skjønte konseptet med æreskultur, for det var jo utenkelig at noen kunne ønske seg til lille, fredelige Norge og så bringe med seg et kvinnesyn som vi aldri har hatt i Norge tidligere. Aldri. Så kom ikke her å snakk om bestemors skaut, for da har du fortsatt ikke skjønt hva det handler om. Når bestemor tok skautet på i fjøsen, i butikken eller i kirka hadde det ingenting med sosial kontroll av henne å gjøre.

Men sosial kontroll er det bærende element i æreskulturen. Av jenter og gutter, kvinner og menn. Ingen slipper unna, de har bare forskjellige roller. Og den skal tidlig krøkes, den som god krok skal bli.

Tildekking av jenter og kvinner er «en av de mest synlige formene for sosial kontroll av barn», påpeker FrP. Nettopp, det er en sosial markør som gjør at de skiller seg ut, og er det noe vi vet at barn ikke liker, så er det å skille seg ut. Mer vesentlig er det at de samme barna ikke får de samme rettighetene som andre barn. For det er åpenbart at «både de verdier hijaben representerer, og de praktiske hindringene plagget medfører for integreringsprosessen», som FrP peker på, og vi kan legge til: de praktiske hindringene jentene møter i bevegelsesfrihet, tilsier at hijaben burde skrotes i barnehagen og i grunnskolen. Mang en jente ville ønske et slik forbud velkommen, det ville vært en utstrakt hånd til deres frihet, for Ap, Sp, SV, Høyre, Venstre og KrF har vel hørt historiene om jentene som i skjul pakker hijaben i skolesekken?

Underkastelse

FrP peker også på noe essensielt, som for øvrig også er gjort kontroversielt, nemlig den økende bruken av hijab – ikke minst blant barn. Enhver som er i stand til å huske tilbake til 70- og begynnelsen av 80-tallet, som det dessverre ikke finnes mange av på Stortinget og slett ikke i mediene, husker at det var et forsvinnende fåtall jenter og kvinner som brukte hijab. Men det skjedde to ting samtidig, islamiseringen av avgiverland for migranter økte og innvandringen fra de samme land økte. Med større miljøer i Norge med den medbrakte æreskulturen, økte presset på jenter og kvinner her. HRS har diskutert dette med mange kvinner som selv husker forandringen som skjedde hjemme, kort fortalt ble mor dyttet ut av det gode selskap.

Og når de fleste politiske partier nå (endelig) har anerkjent at integrering av barna først og fremst er mors ansvar, så burde det ikke være en kortslutning når det gjelder hijab. For denne kortslutningen senker et nytt mørke over frihetselskende muslimer som ikke makter den daglige kampen.

«Stigmatiseringen av jenter uten hijab er tiltagende, de stemples som dårlige muslimer og urene og for vestlige. Fedre blir trakassert for å tillate at jenter går uten hijab, at de ikke har tilstrekkelig kontroll over egne døtre og deres kyskhet. Familier som viser vilje til integrering, blir motarbeidet og hetset og i verste fall utstøtt fra nærmiljøene, storfamilien og nettverkene. Mange bøyer av for presset, fordi det fremstår som den enkleste løsningen. Storsamfunnet stiller ikke opp for de liberale muslimene. I stedet velger storsamfunnet å tolerere intoleranse, og arenaen blir overlatt til reaksjonære konservative krefter. Ved å unnlate å stanse denne utviklingen og frita disse jentebarna fra denne tvangstrøyen helt ned i barneskolealder, er man med på en stilltiende aksept av stadig mer konservative krefters kamp i det muslimske miljøet i Norge og legitimerer denne forskjellsbehandlingen av barn.»

Les gjerne dette avsnittet flere ganger, slik at du er sikker på at det sitter. For det forteller oss i grunnen det meste: ved å akseptere barnehijab underkaster vi oss mørkemennene. For som vi alle vet, utenom Ap, Sp, SV, Høyre, Venstre og KrF, betyr islam underkastelse. Men muslimske forkjempere har forkledd det i «identitet». Men kanskje alle barn i Norge burde få anledningen til å utvikle sin egen identitet? Vi er i alle fall rask med å slå ned på mørkemenns krefter i andre religiøse sammenslutninger.

Religionsfrihet foran barns frihet

For noen dager siden kom Utdannings- og forskningskomiteen med sin konklusjon. Komiteens medlemmene fra Høyre (Marianne Synnes Emblemsvåg, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen og Mathilde Tybring-Gjedde), Ap (saksordfører Nina Sandberg, Jorodd Asphjell og Torstein Tvedt Solberg), Sp (Marit Arnstad og Marit Knutsdatter Strand), SV (Mona Fagerås), Venstre (Solveig Schytz) og KrF (Hans Fredrik Grøvan) sier alle ja til barnehijab i barnehagen og grunnskolen. FrPs Roy Steffensen og Hanne Dyveke Søttar står ensom tilbake med at jentebarn skal få la håret flagre fritt.

Slik ser den heller «triste buketten» ut:

Komiteen viser til at også kunnskapsminister Guri Melby (Venstre) har uttalt seg om forslaget. I brevet til komiteen (9. mars 2021) er Melbys hovedpoeng er at religionsfriheten er til hinder for et forbud mot barnehijab. Melby dytter foran seg lovavdelingen i Justisdepartementet som i 2010 vurderte om det er mulig å komme med et generelt forbud mot hijab i skolen.

Religiøst betingende plagg omfavnes således av religionsfriheten vernet i Grunnloven § 2, EMK artikkel 9, FN-konvensjonen om SP artikkel 18 og Barnekonvensjonen artikkel 14, konkluderte lovavdelingen den gangen.

Derfor sier Melby ja til barnehijab og benytter anledningen til (igjen) å fortelle hvor mye av skattebetalernes penger som kastes ut av vinduet i kampen mot sosial kontroll.

Ap, Sp, SV, Høyre, Venstre og KrF bøyer seg for argumentasjonen:

Komiteen viser til at Justisdepartementet har fastslått at det følger av legalitetsprinsippet at et eventuelt forbud mot bruk av hijab i skolen må ha hjemmel i lov eller annet tilstrekkelig kompetansegrunnlag. Komiteen slutter av dette at det samme hjemmelskravet må gjelde for et eventuelt forbud mot hijab i barnehage. Komiteen merker seg at Justisdepartementets lovavdeling i 2010 mente at hjemlene i opplæringsloven ikke ga grunnlag for et generelt forbud mot hijab i skolen.

Men er det nå sikkert at lovavdelingens tolkning er vanntett? Premisset de legger til grunn er at hijab er religiøst betinget. Men selv mange muslimer mener jo at hijab ikke er det, hvordan kan det henge sammen? 

Samme politikersnakket – unngår problemet

Premisset «religiøst betinget» og derav konflikten med religionsfrihet bidrar dessuten til et annet problem. Hvis hijab er religiøst betinget, så er vel burka og nikab også det? For samme lovavdelingen kom i 2007 frem til at det ikke er noe hinder i veien for å forby burka og nikab – der begrunnelsen er at disse plaggene også dekker ansiktet. Men hva så, gitt premisset for drøftingen?

De som leser lovavdelingens grundige gjennomgang kan heller ikke unngå å gjøre seg noen tanker, men Stortingets medlemmer i Utdannings- og forskningskomiteen bruker ikke en kalori på en slik drøfting – de kommer bare med det vanlige politikersnakket, som de har klippet og limt fra ett eller annet dokument, og de klarer også å lire av seg følgende:

«Det er viktig å gi barn kunnskap som bidrar til selvstendighet, samt bekjempe holdninger og praksis som er ment å begrense frihet. Et forbud mot hijab kan lede til det motsatte.»

Hvordan hijab kan lede til det motsatte sier de ikke noe om, og det skjønner vi jo godt: det ville være avslørende.

Dessuten benytter saksordfører Nina Sandberg (som for øvrig er en drivende dyktig utdanningsforsker som undertegnede tidligere har vært forskerkollega med, men som nok har en vei å gå når det kommer til islam og hijab) muligheten til å si hva Ap mener er viktig «ved mistanke om tvang» om hijab:

• • det utarbeides felles retningslinjer for hvordan skoler skal håndtere bruk av hijab i barneskolen.

  • skolene skal gjennomføre samtaler med foreldrene når barn bruker hijab på barneskolen.

  • det skal slås hardt ned på tvang, og skolene skal varsle barnevernet dersom det er mistanke om tvang.

  • alle skoler skal ha tilgang på minoritetsrådgivere de kan søke råd hos.

Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet vil innhente forskning og statistikk rundt bruken av hodeplagg og andre religiøse symboler på barn i Norge, og foreslår prøveprosjekt der skoler samarbeider med aktuelle organisasjoner som Bydelsbestemødre o.l. for å redusere bruken av hijab på barn.

Ap har med andre ord all verdens tid, men «tvang» er som kjent også relativt – for husk vi snakker barn.