Oljefondet, eller pensjonsfondet, alt etter hvordan du ser det, da førstnevnte forteller hvor pengene kommer fra, mens sistnevnte forteller hva pengene er tenkt brukt til, tappes mer og mer.
Da regjeringen, med finansminister Jan Tore Sanner (H) i spissen, la frem revidert nasjonalbudsjett (RNB) tirsdag, var kanskje den største nyheten at de nå vil bruke over 400 milliarder oljekroner inneværende år. Det er nesten 100 milliarder mer enn hva statsbudsjettet for 2021 la opp til. Dermed brytes den ellers så hellige handlingsregelen (3 prosent) og ender nesten på 4 prosent.
Smørepenger
Det meste av denne økningen ser ut til å være tiltenkt ulike støttetiltak for folk og næringsliv etter koronatiltakene, men skal vi tro Jan Petter Sissener så har Erna Solberg sneket inn noe velgersmørepenger. Han skriver i Nettavisen:
Statsminister Erna Solberg skjønner selvsagt at dersom hun skal ha muligheter til å bli gjenvalgt ved stortingsvalget til høsten, må befolkningen smøres med politiske løsninger i praksis.
Og slik smøring koster penger. Sissener mener at fremtidsutsiktene for norsk økonomi ser mer svart enn blå ut, da følgende cocktail kan slå bena under en: økte utgifter til alderspensjoner, økt arbeidsledighet og lavere inntekter fra olje- og gassindustrien.
Så heller enn å smøre velgerne, må norsk økonomi smøres. Det har Sissener mistet troa på at Høyre kan levere, ikke minst etter at statsminister Solberg valgte å gi næringsministerposten til Venstre og Iselin Nybø.
«En mer grå og usynlig næringsminister kan jeg ikke huske at Norge har hatt i moderne tid», er den lite flatterende omtalen av Nybø fra den like grå Sissener, men som ikke akkurat er usynlig. Det vesentlige budskapet fra Sissener er at «politikken som leveres er minst like nitrist og deprimerende».
Hvilken næringspolitikk?
Nitrist og deprimerende er næringspolitikken, for rekk opp hånda de av dere som hørt et kvekk om hvordan Norge skal sikre fremtidige inntekter når olje- og gassindustrien skal fases ut. Det er lite som er mer hemmelig enn det, det eneste må være innvandringens kostnader – som heller ikke Sissener bryr seg om å nevne. For han har et annet krav som løftes frem (igjen):
Bort med formueskatten: den bidrar til færre investeringer, færre nye arbeidsplasser, færre gründere og flere utenlandske eiere i det norske markedet, fastslår Sissener. Formueskatten bidrar altså til å tappe selskap for egne penger, penger som kunne bidratt til både å sikre og skape flere arbeidsplasser.
Personlig er jeg helt enig med Sissener at formueskatten er en uting, og jeg har da heller ikke noe imot at noen gjør det bra og har mye penger, men hvorfor skal vi aldri diskutere hva de store skattepengene i Norge brukes til? Alderspensjoner som utgift er legitimt å snakke om. At de som har slitt for landet får sin velfortjente alderspensjon, tror jeg også rikingene samtykker i, men de samme rikingene holder stort sett alltid kjeft om den ikke-bærekraftige innvandringen. Er det fordi de ikke klarer å løfte blikket fra egne regnskapstall?
Men én som gjerne snakker om rikingenes penger, er Audun Lysbakken. Mens SV ikke kan få nok flyktninger til Norge (som «vi har råd» til), så skal de «ribbe skatteflyktningene».
Gi oss penga
SV og Lysbakken kan ikke fordra at noen har mye mer penger enn andre, samtidig som politikken deres produserer ulikhet. Man hører sjelden eller aldri noe fra den kanten om hvordan noe skal skapes, bare hvordan det skal brukes. Typisk til «omfordeling» for å utjevne de forskjellene de selv bidrar til å skape, som for eksempel barnefattigdom.
Men pengene må jo hentes fra et sted, og da står rikingene fremst i køen. SV vil øke alt de kan av skatter og avgifter, ikke minst formueskatt, inntektsskatt og ved å gjeninnføre arveavgiften. For SV har det null betydning at vi ikke alle kan være konsumenter, men noen må også være produsenter.
Nå har Audun Lysbakken funnet opp lyset nok én gang. Denne gangen skal han forhindre at rikingene finner på å ta formuen sin og flytte til et annet land. Det skal han gjøre ved å stjele pengene deres, så, ah! bare dra du, men pengene skal vi ha.
SV har ikke et ferdigspikret opplegg for skatten klar, og kan derfor ikke si hvem eller hvor mye eventuelle utvandrere må betale. Men en mulig modell er at alle med formuer over 100 millioner skal beskattes med 50 prosent hvis de flyttes ut av landet, melder Børsen.
– Vi har ikke en ferdig modell for dette, for det har ikke vært gjort i Norge før. Vi må ta mange forbehold. Her må det gjøres en ordentlig jobb for å utrede hvordan en sånn skatt skal gjennomføres, og hvor stor den skal være for å virke.
Virke for hva da? «Forhindre skatteflukt», sier SV, som i klartekst må bety å holde dem her likevel – slik at de kan fortsette å skape arbeidsplasser og skattebetalere? Sånn at slike som Lysbakken kan fortsette å heve sin stortingslønn og bevare sin pensjon – i tillegg til å selge ut en ekstremt kostbar politikk uten inndekning?
For øvrig er det en sannhet med modifikasjoner at det ikke har vært gjort før i Norge. Da skipsredere begynte å flagge ut skipene sine, skapte det enorm angst i Arbeiderpartiet. Da ble løsningen å gjøre det ekstremt vanskelig å akseptere flytting fra Norge. Ved den minste tilknytning til Norge, var du norsk skattebetaler. Hit med penga!
Press
For den som bor i et fint hus der det er ingen hjemme, ser imidlertid verden slik ut:
– Det er et mål å ikke gjøre det så lett som i dag for rike mennesker å bare vende landet ryggen og ta med veldig mye penger. Om de skulle velge å gjøre det vil vi sørge for at en del av de verdiene som det norske samfunnet og norske arbeidsfolk har vært med på å skape blir værende her, sier Lysbakken.
Kan Lysbakken forklare hvordan det norske samfunnet har bidratt til bedrifter som for eksempel Fishbones, Electric Friends, Envo, Vitacon eller Moderne Varme, utover at det norske samfunnet er velfungerende – noe som SV også vil svekke, da ved å bytte ut befolkningen raskest mulig? Det er ikke annet enn falsk humanitet fremfor vett og forstand. Det er for øvrig også en del å diskutere når det gjelder «norske arbeidsfolk», for den siste rødgrønne regjeringen skrøt gjerne av alle arbeidsplassene den hadde skapt, men sa ikke noe om at de først og fremst gikk til arbeidsinnvandrere.
Så kan vi også minne om at statens penger, det er folkets penger. Kanskje noe å tenke på når politikerne rundhåndet deler ut folkets penger til dem som innvandrer og ikke bidrar?
For det er her som i alle deler av livet, det må være balanse, en balanse som er bærekraftig – også på sikt.
Børsen viser til en undersøkelse i Kapital der det fremkom at 60 prosent av Norges rikeste vil vurdere å flytte utenlands hvis Aps formueskatt blir innført. Det kaller Lysbakken press.
– Her er det en betydelig grad av press. Disse voldsomme angrepene og trusselen om å flytte er et forsøk på å presse venstresiden fra å ikke gjennomføre den skattepolitikken som de som stemmer på oss ønsker at vi skal gjennomføre, sier Lysbakken.
Men det spørs om velgerne ville vært like stemmevillig på Ap eller SV om vi faktisk fikk vite hva pengene gikk til. Med andre ord: vi venter fortsatt at politikere skal være ærlige om innvandringsregnskapet. Samtidig er det en smule frustrerende at de samme politikerne lar seg presse når det kommer til dem som har fått avslag på opphold i Norge, selv om politikerne vet at det strider mot det regelverket de selv har vedtatt og i høyeste grad bidrar til urettferdighet. Hvor lenge har man samvittighet til å lure folket for egen vinnings skyld?