Drammen er min by. Den er mange andres by også, selvsagt, og de fleste drammensere jeg kjenner er Drammenspatrioter. Min samboer, som opprinnelig er fra Tromsø, men har bodd i Oslo mesteparten av voksenlivet, er begeistret for elvebyen med det store torget i bykjernen, alle broene, småbypreget og nærheten til marka.
Begeistret er også (andre) innvandrere, som det er mange av i Drammen.
Mye tyder likevel på at en del innvandrere er mer begeistret for å kunne dyrke sin egen kultur uten innblanding enn de er for å kunne kalle seg drammensere, for ingen kan påstå at integreringen har gått på skinner i elvebyen – snarere tvert imot.
Drammen har en bydel, Fjell, som på nasjonalt plan er kjent for tre ting: enorm overrepresentasjon av innvandrere, Therese som forsvant sporløst 3. juli 1988 og milliondryss fra både stat og kommune.
Tyrkerklasser
I Drammen hadde vi «tyrkerklasser», hele skoleklasser med barn bare av tyrkiske foreldre allerede på 1990-tallet, og byen har faktisk en egen plass oppkalt etter seg i småbyen Beysehir i det sørvestlige Tyrkia. Så mange tyrkere fra denne byen hadde utvandret til Drammen at de opprettet Drammensplassen.
Opprettelsen av plassen er en påminnelse om hvor pengene de tyrkiske innvandrerne tjener havner – det er en gest til tyrkiske drammensere som fortsatt føler patriotisme for hjemland og hjemby og sender penger dit.
For i Drammen integrerer ikke tyrkerne seg. En Imdi-rapport fra 2009 viste problematikken som fremdeles er et problem: Til tross for at tyrkerne i snitt har fem år lengre botid i Drammen enn i andre kommuner (20 mot 15 år), bor tyrkere i Drammen oftere i husholdninger med lav eller middels grad av økonomisk selvhjulpenhet (dvs. at 87 prosent eller mindre av samlet inntekt kommer fra egen inntekt. Resten er f.eks. dagpenger, sosialhjelp og kontantstøtte).
Og integreringen går ikke bedre med de andre store – og stadig voksende – innvandrergruppene i byen. Byen har i 2021 i tillegg til landets prosentvis høyeste andel tyrkere også drøyt 1.100 somaliere, nesten 1.700 irakere, nærmere 1.300 pakistanere og 700 eritreere, for å nevne noen opprinnelsesland.
Skoletrøbbel
Å få ansvar for skolering av en stor mengde innvandrerbarn med dårlige norskkunnskaper og annen kultur har aldri vært en enkel oppgave for Drammensskolen. Man skulle tro at integreringen gikk bedre etterhvert – Drammen har tross alt hatt erfaring med stor innvandring i mange årtier – men byens skoler strever fremdeles med de samme utfordringene. Og utfordringene vokser i takt med vekst i innvandrerbefolkningen.
I saken Fjell bydels smittetall er det triste symbolet på feilslåtte integreringstiltak i milliardklassen skrev vi om noen av utfordringene Drammensskolen møter:
De lave forventningers rasisme lever i beste velgående i elvebyen Drammen. Ingen krav stilles, alle tiltak er frivillige og bydel Fjell ligger på norgestoppen i både manglende skolegang og skolefrafall, selv etter massiv innsats i form av «gratis» barnehageplasser og tilsvarende «gratis» skolefritidsordninger.
Lokalavisen Dagsavisen Fremtiden i Drammen oppsummerte den påstått «svært vellykkede satsingen Fjell 2020» som ble presentert i Sluttevaluering rapport Fjell 2020 og viste at konklusjonen på prosjektet var direkte misvisende.
«Gjennom sluttevalueringen fremkommer det at Fjell 2020 har vært en svært vellykket satsning med gode og viktige tiltak som har hatt stor betydning for befolkningen på Fjell,» sto det, men det var langt fra tilfelle. Tvert i mot viste det seg at andelen unge voksne med lav utdanning var økende.
Fjell er sonen i kommunen der flest ungdommer dropper ut av videregående skole. 51,6 prosent av dem mellom 21-29 år på Fjell sto uten fullført videregående fem år etter at de er ferdige på grunnskolen.
Vold
Dessverre kommer manglende integrering med en hard rekyl i form av vold. Lokalavisen Drammens Tidende har belyst problematikken, og de siste ukene har det framkommet at lærere kunne meldt om voldsepisoder daglig.
Blant beskrivelsene i varslene fra i fjor og januar 2021 finnes det innhold som Drammens Tidende finner for grovt til å gjengi. Det dreier seg i hovedsak om trusler om å ta livet av skoleansatte, med brutal ordbruk.
Lærere rapporterer om slag og spark mot ansikt og kropp, kloring, kveling, svært grov munnbruk og noen ganger er det våpen inne i bildet, eller skolemateriale som blir våpen for barna. Dette kan være blyanter og stoler, men også kniver.
Barneskoleelever som drapstruer lærere er realiteten i Drammensskolen. Og kommunen vil helst ikke si hvilke skoler det er snakk om. Å sette ord på problemet er ikke ønskelig, skal vi tro kommunen.
Men man trenger verken å være synsk eller lokalkjent for å vite at voldsproblematikken i Drammensskolen er et innvandrerproblem.
«Dialog-linjen»
HRS har snakket med en forelder ved en av barneskolene i Drammen. Forelderen beskriver skolen som handlingslammet i møte med voldelige innvandrere:
– Mitt barn kom hjem og fortalte at faren til <NN> hadde møtt opp utenfor skolen for å «ta» et barn <NN> hadde vært i konflikt med. Faren hadde løftet barnet etter kragen, hevet armen og truet med knyttneven, forteller forelderen til HRS.
Men skolen har ikke anmeldt den voldelige hendelsen til politiet.
Forelderen HRS har snakket med, har opptak av samtale med skolens ledelse. Skoleledelsen dysser hendelsen ned. «Både foreldrene til barnet som ble truet og barnet selv opplever ikke at hendelsen var så farlig», sier skolens representant, som videre i opptaket forteller at «skolen er i dialog med alle involverte».
På spørsmål om hvorvidt skolen anser truende foreldre som et problem, sier skolens representant at hendelsen ikke angår andre enn de involverte.
Forelderen HRS har snakket med, er derimot svært bekymret for eget og andres barn sikkerhet.
– Det skal være automatikk i å anmelde voksne som fysisk truer barn med vold. Å møte denne ukulturen med «dialog» er hårreisende, sier forelderen.
Importert voldskultur
Drammen kommune har på sin side vist liten vilje til å belyse hvor og hvem som utøver vold mot skolens ansatte, skriver DT. Kommunen ønsker ikke å stemple enkeltskoler som «verstingskoler», og de ønsker heller ikke å si et pip om etnisitet hos de voldelige barna.
Her bør man i tillegg bite seg merke i at det er de ansatte som er i fokus. Det er selvsagt en voldsom belastning å trues på livet enten man er voksen eller barn, men kartlegging av voldshendelser utført mot andre barn er ikke en del av dette regnestykket.
Men problemet er tiltakende. I 2016 ble det fortalt om 65 tilfeller av innmeldte voldshendelser mot de ansatte i Drammensskolen. I 2020 var antallet meldinger mer enn tredoblet.
Berøringsangst og millioner i feilslåtte integreringstiltak gjør Drammensskolen til et farlig sted å være ansatt.
Et bilde av papiravisen DTs utgave 5. mai bekrefter at vi har å gjøre med importert voldskultur.
En anonym lærer forteller om elever med dårlige norskferdigheter, innvandrergutter med negativt kvinnesyn og en hverdag som innebærer å «stå i langt mer enn det jeg burde».
Et forvarsel om kriminalitet
I realiteten er barneskolebarn som framsetter drapstrusler, 5.klassinger som går til fysisk angrep på lærere og daglige «pedo- og hore»-beskyldninger» et forvarsel om fremtidens kriminelle.
Når barn utagerer voldelig i stadig lavere alder handler det om oppdragelse – eller mangel på sådan. Vokser man opp i familier der vold og ydmykelser er en del av oppdragelsen, er det ikke annet enn å forvente at barna tar med seg lærdommen ut av hjemmet og inn i klasserommene.
Når ingenting gjøres – unntatt å dysse ned og føre «dialog» med voldsutøvende foreldre – har kommunepolitikere seg selv å takke når de samme barna et tiår eller to senere belaster omgivelsene med kriminell aktivitet.
Drammen har sett resultatet av «integreringen». Vi trenger ikke bla lenger bakover i arkivet enn en måned, da vi rapporterte fra Sian-demonstrasjonen i byen og innvandrerungdommens adferd i saken Krigssonen Drammen. Velkommen til virkelighetens Nye Norge:
Opprørspolitiet måtte settes inn for å ta tilbake kontrollen over Drammen i helgen. I byen utspilte det seg scener som minner om Gaza-stripen. Velkommen til det Nye Norge, der islam og ytringsfrihet er episenteret for konflikt og vold.
Barneskolene fylles av elever som har adferden inne allerede.