I byen der George Floyd døde på fortauet for ett år siden 25. mai har samtalene om å avvikle politiet blitt erstattet av samtaler om å bruke mer ressurser på politiet. Det er økningen i alvorlige voldsepisoder i første halvdel av 2021 som har endret samtalene om politiet i byen, der den nasjonale protesten mot rasisme og politiets brutalitet startet.
Drapsorgie
Minneapolis er så rystet av vold at byrådets vedtak om å «demontere» politiet ble hardt imøtegått i november 2020, da en borgerkommisjon – dommerutnevnte City Charter Commission – fikk stemme over vedtaket og kom til motsatt konklusjon. Byen har aldri hatt større behov for mer operativt politi enn nå.
Minneapolis har rapportert om 32 drap så langt i år, opp fra 15 på dette tidspunktet i fjor og bare åtte i samme periode i 2019, melder Axios.
Videre skriver de at i løpet av den siste måneden har tre barn, 10 år og yngre, blitt fanget i kryssilden mellom rivaliserende gjenger, og i forrige uke døde 6 år gamle Aniya Allen av et skudd i hodet.
To andre barn ligger alvorlig skadde på sykehus etter den samme skuddvekslingen.
Vingestekket politi
Det har blitt gjort massiv politisk innsats for gjennomføring av store politiforandringer i Minneapolis og delstaten Minnesota.
Etter at Floyd døde under pågripelse av politimannen Derek Chauvin, forbød ordfører Jacob Frey – som for øvrig har vært motstander av forsøket på å avvikle politiet – de fleste razziaer uten å banke på døren, og det ble samtidig forbudt for politiet å skyte på kjøretøy i bevegelse.
Samtidig ble det forbud mot å bruke såkalte «choke-holds», altså grep om halsregionen, samt kamptrening, da det ble ansett at opplæring i disse teknikkene ville gjøre det mer sannsynlig at politiet ville bruke dødelig makt, oppsummerer Axios.
President Joe Biden skal møte familien til George Floyd i dag, og demokratene ivrer etter politireform etter Minneapolis’ modell.
Mens Minneapolis-byrådets anstrengelser for å kvitte seg med politiet og erstatte det med «en helhetlig, folkehelseorientert tilnærming» ble forpurret av nevnte City Charter Commission, viser det seg tilsvarende krevende for presidenten å få nasjonalt gjennomslag for et «mykere politi».
Svarte familier og våpen
Man må da også spørre seg om hva amerikanerne kan gjøre, og hvordan et politi med mindre makt skal møte den amerikanske virkeligheten. Den er nemlig ekstremt brutal, ikke minst i de sorte miljøene, opplyser organisasjonen Childrens Defence.
Å drepes av skudd kan ramme barn av alle etnisiteter, men fargede barn, gutter og eldre ungdommer har størst risiko.
- Svarte barn og tenåringer hadde den høyeste dødsraten for skytevåpen i 2019 (11,9 per 100.000).
- Svarte barn og tenåringer utgjorde bare 14 prosent av alle barn og tenåringer i 2019, men samtidig utgjorde svarte 43 prosent av alle barne- og ungdomsdødsfall.
- Svarte barn og tenåringer var fire ganger mer sannsynlig å bli drept med våpen enn deres hvite jevnaldrende.
- Det var 18 ganger mer sannsynlig at svarte gutter ble drept med skuddvåpen enn hvite gutter.
Skrekkelig paradoks
Tar man en kikk på FBIs statistikk og har barnedrap med skuddvåpen i mente, ser man det paradoksale:
I 2019 ble 86 barn under 5 drept med skytevåpen. Til sammenlikning døde 51 politimenn i tjeneste.
Vi har tidligere rapportert om medienes oppildning til rasekonflikter:
«Norske medier skal ha oss til tro at amerikansk politi er svært rasistisk og at de dreper svarte uskyldige mennesker uten skrupler. Vi skal også forledes til å tro at svarte mennesker i USA med rette frykter politiet og må ta loven i egen hånd. I beste fall er dette unyansert, i verste fall er det sannheter med vri som gjør det til den største løgnen.»
I samme sak framkom flere skremmende tall.
- 1.127 personer døde i møte med amerikansk politi i 2020.
- 96 prosent ble skutt. De øvrige døde som følge av påkjørsel, elektrosjokkvåpen eller bruk av fysisk makt.
- I 1 prosent av tilfellene ble politibetjenten siktet for en kriminell handling.
- Rundt 7 prosent av de drepte var ubevæpnet.
- Rundt 50 prosent hadde skytevåpen.
- Svarte amerikanere har en vesentlig høyere risiko for å bli drept av politi enn hvite. Blant svarte var det 6,6 drepte per en million innbyggere. For latinamerikansk bakgrunn var samme tallet 3,8, mens det for hvite var 2,5.
Merk så spesielt kulepunkt fire og fem: Rundt halvparten av de som ble drept, hadde selv skytevåpen – mens «bare» 7 prosent hadde ikke våpen i det hele tatt.
Historiefortellingen
George Floyds død skal likevel huskes som historien om den gode sorte mannen som ble uskyldig drept. Tidligere førstedame Michelle Obama twitret «Her dad did change the world, and now it’s up to the rest of us to continue changing it for the better»:
It’s been a year since those horrifying 8 minutes and 46 seconds stole George Floyd’s life. Today, I am thinking of this clip of his daughter Gianna, and all the young people out there who have seen so much, but refuse to give up hope. pic.twitter.com/VclaQksyso
— Michelle Obama (@MichelleObama) May 25, 2021
Visepresident Kamala Harris var like klar: «We must address racial injustice wherever it exists. That is the work ahead.»
Det kan godt være at en politireform vil være av det gode for amerikanerne, men å underkommunisere det enorme våpen- og voldspotensialet den svarte befolkningen besitter er kontraproduktivt. Det er behov for å stille spørsmål ved hvem som har ansvar for at sorte barn, ungdom og menn dør for fote i skuddvekslinger – er det bevæpnet miljø eller bevæpnet politi som utgjør den største faren?
Nå ser de amerikanske lokalsamfunnene det samme. Den «defundingen» som så ut til å få enkelt gjennomslag etter Floyds død er erstattet av krav om mer penger til politiet og økt sikkerhet – ikke minst for svarte.