Den svenske regjeringen har gitt Brå (Brottsförebyggande rådet) i oppdrag å «kartlegge nivåer og trender» i vold med dødelig utgang for ulike voldsmetoder, men med spesielt fokus på drap der det er brukt skytevåpen, i en europeisk kontekst.
Sverige hatt en lang periode med en nedadgående trend med drap med skytevåpen, men så begynte den å øke midt på 00-tallet og har fortsatt siden. Fra 2013 har det vært ekstra fart på økningen. Utviklingen i Sverige er stikk motsatt av de fleste andre europeiske land hvor dødelig vold, både generelt og med skytevåpen, avtar. Det mener Brå at deres komparative studie, som omfatter 22 land, viser.
Da nyheten kom nylig vekket den stor medieoppmerksomhet, men de fleste la kanskje også merke til at det var lite tall å vise til. For man skal nemlig lete lenge i den ordrike rapporten etter forståelige tall. I tillegg har Brå vært lite meddelsom i bilagene til rapporten, så dermed gis en heller ikke sjansen til selv å gå tallene nærmere etter i sømmene.
Det kan også være nyttig å minne om følgende: Ikke alle land i Europa har et nasjonalt statistikkbyrå og kvaliteten på (eventuelle) tall er svært varierende.
Noen tall – om man leter
I Brås rapport er det hovedsakelig disse tallene en finner ved finlesning:
- Offer for dødelig vold: 8 personer per en million innbygger i Europa, mot 11 i Sverige (2017-tall, i 2020 er tallet økt til 12 i Sverige).
- Drept med skytevåpen: 1,6 per en million innbygger i Europa, mot 4 i Sverige.
- Ofrene for dødsskytningene i Sverige er stort sett menn, sjelden kvinner og barn. I perioden 2000-2019 var det gjennomsnittlig i underkant av to drap i gruppen kvinner og barn, men drapene på barn og unge øker. I 2019 var det ni unge som ble skutt og drept.
- Majoriteten av ofrene for dødsskytningen er i alderen 20-29 år: Mens tallet ligger på null til fire i de fleste land i Europa, er det 18 per en million innbygger i Sverige.
- I to tredjedeler av dødsskytningene (2014-2017) ble det brukt pistol, revolver eller andre håndvåpen. I hvert femte tilfelle ble det brukt automatvåpen, men sistnevnte er en andel som har økt «vesentlig» de siste årene.
- De fleste dødsskytninger i Sverige, åtte av ti, skjer i kriminelle miljø i «utsatte områder», syv av ti i en av de tre største byene (Stockholm, Gøteborg eller Malmø).
Spesielt
Brås analyse er at voldsøkningen er konsentrert til noe «spesielt»:
«De økninger vi ser handler med andre ord om en helt spesiell kategori – dødsskytninger i kriminelle miljø, som i dag tilsvarer cirka 30-40 hendelser i året, eller cirka en tredjedel av all dødelig vold i landet. Det handler om svært grov vold, som samtidig konsentreres til spesielle plasser, personer og sammenhenger.»
Det er mange spørsmål som kan stilles til denne rapporten fra Brå og hvordan de behandler tallmaterialet. Brå tar for eksempel ikke innover seg den enorme økningen av drapene på unge, ei heller økningen av bruk av automatvåpen. Samtidig er fokuset på gjerningspersonene så og si fraværende:
«Dødsårsaksstatistikken, som større deler av Brås analyse bygger på, gjør det ikke mulig å uttale seg om gjerningspersoner. Det inngår heller ikke i Brås oppdrag. ( … ) Selv om dødelig vold generelt har høy oppklaring sammenlignet med annen kriminalitet, gjelder det ikke dødelig vold med skytevåpen, i alle fall ikke for Sveriges del. Majoriteten av dødsskytningene i Sverige oppklares ikke og gjerningspersonene forblir altså ofte ukjente.»
Hvis regjeringen har bestilt et slikt oppdrag uten ønske om å vite noe om gjerningspersonene, ja, da må vi kunne slå fast at oppdraget er noe spesielt.
Sverige har nå har rundt 110 drap i året. Til sammenligning hadde Norge i fjor 28 drapssaker med 31 ofre, der to av drapene ble begått med våpen. Det foreligger siktelse i alle sakene. I Sverige er oppklaringsprosenten elendig:
Oppklaringen for dødelig vold med skytevåpen ligger på 32 prosent – i kriminelle miljø er den enda mindre: 23 prosent.
Hvis du fortsatt henger med kan jeg love deg én ting: det blir verre.
Overrepresentasjon – men …
De fleste kan nok tenke seg til hvorfor oppklaringsprosent i kriminelle miljøer er så lav; man risikerer livet ved å være behjelpelig overfor politiet. Men den lave oppklaringsprosenten svekker også kvaliteten på tallmaterialet – en vet faktisk svært lite om gjerningspersonene. Det er interessant i seg selv, fordi personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant gjerningspersoner ved dødelig vold – men antakelig er den langt høyere enn hva som behager Brå (de kommer ikke med noe tall på dette).
Omtalen av denne overrepresentasjonen finner vi først mot slutten av rapporten (på side 72) – og den er rik på kildehenvisninger (i sitatet er det også to fotnoter, som er tatt bort her):
Personer med utländsk bakgrund är överrepresenterade bland gärningspersoner vid dödligt våld i (bland annat) Sverige (Lehti m.fl. 2019). Samtidigt drar olika studier olika slutsatser om etnicitetens eller migrationens betydelse för dödligt våld, ofta beroende på vilka andra omständigheter som ingår i analysen. En del studier finner att etnisk mångfald kan öka risken för dödligt våld (se metastudien av Nivette 2011). Andra nyanserar denna slutsats; Chon (2011) har exempelvis funnit att etnisk och språklig – men inte religiös – mångfald bidrar till högre nivåer av dödligt våld. Analyser av Soysa och Noel (2018) visar att det är polarisering snarare än etnisk mångfald som ökar risken. Flera studier finner ingen relation mellan migration eller etnicitet och nivå av dödligt våld (Martinez m.fl. 2015, Baumer och Wolff 2014, Roders och Pridemore 2017, Tuttle m.fl. 2018).
Da «vet» vi det: etnisk mangfold kan øke sjansen for vold, eller etnisitet og språk kan øke sjansen for vold, religiøst mangfold øker ikke sjansen for vold, det er polarisering og ikke etnisk mangfold som øker sjansen for vold, eller det er ingen sammenheng mellom innvandring eller etnisitet og dødelig vold.
Det var det Brå hadde å bidra med til overrepresentasjon av personer med innvandringsbakgrunn – men de skal komme med en egen rapport om dødelig vold for svenske og utenlandsk bakgrunn. Det er bare å glede seg, det blir etter alle solemerker nok en ordrik studie i bortforklaringer.
Bortforklaringer
Brå har oppfattet oppdraget fra regjeringen å være av deskriptiv karakter, altså en beskrivende studie eller en slags statusrapport, som (heller) ikke har som mål å svare på hvorfor utviklingen er som den er. Med andre ord: enten er regjeringsoppdraget «noe spesielt» eller så er Brås tolkning helt ut på viddene.
Men Brå fornekter seg ikke, for de mener at forskningen deres peker på «en rekke risikofaktorer som kan forårsake plutselig økning i dødelig vold». Det høres fint ut, men jeg finner ikke mange av disse risikofaktorene som de hevder forskningen deres avdekker, og det er faktisk bare en kort stund siden samme Brå var offentlig ute og hevdet det var en uforklarlig økning av vold med dødelig utgang, inkludert skytevåpen (som for øvrig satte ny rekord i Sverige i fjor). Derimot var de straks bedre på bortforklaringer.
Bortforklaringsegenskapene har de de finpusset også i denne rapporten. For selv om Brå egentlig ikke kan si noe om «hvorfor», har de et eget kapitel om akkurat det (fra side 65). Men siden de i denne studien ikke har forsket på hvorfor voldsutviklingen er som den er, så «synser» de på grunnlag av generell kriminalitetsforskning.
For eksempel viser de til at Sveriges har ulovlige narkotikamarkeder, illegal handel med våpen, kriminelle gjenger og lav tillit til politiet i det som kalles «sosialt utsatte områder» – altså innvandrertette områder, men samtidig innrømmer Brå at dette ikke skiller Sverige fra en rekke andre land. De viser også til smitteeffekten; hvis våpen først blir benyttet, er det lettere for andre å ty til det samme. Men det gjelder jo også for andre land, så heller ikke her er det noe spesielt med Sverige.
Hvorfor annerledes-Sverige?
Slik oppsummerer Brå sine egne «funn» – jeg fortsetter med sitat på svensk, da det er så mye babbel at man trenger tofaktor-avkoding:
Sammanfattningsvis kan det konstateras att det som präglar de ökande fallen av dödligt våld inte i sig behöver förklara ökningen. Även om exempelvis social utsatthet kan bidra till den höga nivån av dödligt våld i specifika områden i Sverige, förklarar den inte nödvändigtvis den beskrivna utvecklingen med stigande antal dödsskjutningar. Som vissa studier visar kan nivån av dödligt våld skifta utan att olika mått på social utsatthet eller ojämlikhet indikerar förändringar. Utifrån vad som redovisats ovan kan liknande resonemang föras även beträffande tillgång till vapen eller graden av etnisk mångfald i ett samhälle. Vilka omständigheter som gör Sverige annorlunda och som därmed lagt grund för den utveckling som beskrivits i denna rapport är med andra ord inte uppenbart. (side 73)
Nei, hvilke omstendigheter som gjør Sverige annerledes er åpenbart helt umulig for Brå å analysere seg frem til. I tillegg synes de å mene at Sverige egentlig er avantgarde for dødelig vold, for den nedadgående trenden i andre land vil nok (snart) snu:
Den beskrivna ökningen av dödligt våld med skjutvapen i Sverige, koncentrerat till unga män och konflikter i kriminell miljö, är på intet sätt en nyhet, utan har kartlagts tidigare och debatteras intensivt. Situationen väcker oro – främst i socialt utsatta områden, där majoriteten av dessa händelser ägt rum, men även i samhället i övrigt. Denna kartläggning har bidragit med analyser som nu bekräftar att denna utveckling saknar motsvarighet i Europa. Det finns dock indikationer på att den trots allt inte är ett helt isolerat fenomen. Den globala minskningen i dödligt våld tycks ha avstannat (Mc Evoy och Hideq 2017); efter flera decennier av samstämmiga trender i världen har den senaste utvecklingen beskrivits som mer splittrad (Morgan m.fl. 2020). (side 76)
Det er forståelig at den svenske regjeringen ikke aner hva den skal gjøre med kriminalitetsutviklingen i landet – hvis den lytter til Brå og dets like.
Enkelt sagt: svenske politikere bør spørre seg hva som kjennetegner «sosialt utsatte områder» og hvordan kriminalitet møtes i rettsvesenet. Hvis de i tillegg innser at demografi og sammensetning betyr noe, ligger svaret opp i dagen.
Her kan du lese den ikke lesbare rapporten: Dödligt skjutvapenvåld i Sverige och andra europeiske länder