Mens noen av de fire framstiller seg som angrende, forelskede husmødre, har IS-kvinnene som søkte seg til terrorkalifatet blitt sittende i de syriske interneringsleirene i henholdsvis Al-Hol og Roj. Nå kan oppholdet ende med «hjemreise» på statens regning allerede til høsten.
Utvist
Aftenposten skriver onsdag at det er usikkert hva som skjer med de fire IS-kvinnene, men at kurdiske selvstyremyndigheter har sett seg lei på å huse kvinner de ikke har nok bevis på til selv å straffeforfølge.
– Vi har besluttet å utvise norske statsborgere som vi ikke kan straffeforfølge på grunn av mangel på tilstrekkelig bevis for at de har begått kriminalitet i Syria, sier representant i Skandinavia for selvstyremyndighetene i Nord-Syria, Shiyar Ali, til Aftenposten.
Ali er tydelig på at kurdiske myndigheter ikke ønsker å bruke flere ressurser på IS-kvinner, og at utvisningen vil skje i samarbeid med de ulike landene kvinnene har reist fra.
Ali opplyser at representanter fra det norske Utenriksdepartementet fredag deltok på et digitalt møte der kurdiske selvstyremyndigheter informerte om at kvinner og barn vil bli utvist fra leirene i Syria.
Også en rekke EU-land, Canada og USA deltok på dette møtet. De fikk samme beskjed, skriver Aftenposten.
UDI tause
«Hjemhentingen» av den nylig dømte IS-kvinnen og hennes barn i januar 2020 ble en kostbar affære, og førte til at Frp gikk ut av regjering. Striden om hvorvidt de gjenværende kvinnene skal hentes eller ei vil innebære samme politiske problemstilling som den gang: Skal Norge bruke ressurser på å hente tilbake terrorister eller ei? I tillegg følger alle ressursene for å eventuelt straffeforfølge de samme, og rehabilitering av kvinnene og deres barn.
UDI er så langt tause om hva som vil skje med de gjenværende internerte kvinnene og deres barn.
– Utenriksdepartementet har ikke mottatt en henvendelse fra den selverklærte autonome administrasjonen i det nordøstlige Syria om at norske borgere skal utvises fra Syria, sier Trude Måseide, kommunikasjonssjef i Utenriksdepartementet til Aftenposten.
Måseide vil verken svare på om Norge er blitt informert om at kurdiske selvstyremyndigheter skal utvise IS-kvinnene med norsk statsborgerskap fra Syria eller hvordan norske myndigheter kommer til å håndtere en slik utvisning.
Barn som brekkstang
Mens norske myndigheter foreløpig er tause, er svenske myndigheter klare på at de må hentes tilbake.
– Om kvinnene utvises har vi, i likhet med andre berørte stater, en forpliktelse til å ta imot våre egne medborgere og en interesse av at det skjer på sikkert vis i overensstemmelse med gjengs internasjonal praksis, skrev svenske UD til Sveriges Radio, ifølge Aftenposten.
At kvinnene har til sammen fire barn vil være et annet moment som taler for at norske myndigheter kommer til å bruke ressurser på henting. Det var det påstått dødssyke barnet til IS-kvinnen som nå er dømt norske myndigheter begrunnet hentingen med i 2020.
Det er dermed sannsynlig at barna igjen blir brekkstang for å komme seg tilbake til Norge, samtidig som de kan vite at de neppe idømmes strenge dommer for terrordeltakelse.
Vi har tidligere skrevet om dommen i saken mot IS-kvinnen Sumaira Ghasoor:
Retten falt ned på 3,5 års fengsel. Tiden i varetekt kommer da i fradrag. Dersom hun oppfører seg pent i fengselet og blir prøveløslatt etter å ha sonet 2/3-dels straff, blir hun en fri kvinne etter 1,5 års soning.
Retten har forøvrig bestemt at det verken foreligger rømningsfare, fare for bevisforspillelse eller gjentagelsesfare, så IS-kvinnen vandrer fritt i Oslos gater i påvente av ankesaken.
De gjenværende IS-kvinnene har dermed liten grunn til å være lei seg for kurdisk utvisning. Som i eventyret går det antakelig bra til slutt. I alle fall for dem selv.