Fredag publiserte PST rapporten Mindreårige involvert i terror og terrorrelaterte handlinger. Rapporten viser at terrortrusselen er økende fra fundamentalistisk islam, og at den skiller seg fra høyreekstrem terror ved at mindreårige i overveiende grad radikaliseres i eget hjem.
«Dreiningen mot flere mindreårige i kontraterrorhandlinger kom med borgerkrigen i Syria fra 2011/12 og fremveksten ISILs fysiske kalifat fra 2014», skriver PST.
Stadig yngre
Både i Norge og Vesten forøvrig er personer som involveres i terror og terrorrelaterte handlinger stadig yngre. I vestlig sammenheng er en 12-åring den yngste som har vært involvert i et avverget angrep, men de fire yngste som så langt har gjennomført et terrorangrep i Vesten var alle 15 år gamle, opplyser PST i sin rapport.
Når det gjelder de norske mindreårige som har vært involvert i terrorsaker, vet vi at langt de fleste er unge menn. De har enten har vokst opp i en livssituasjon preget av tilpasningsvansker, utenforskap, psykiatriske problemstillinger, omsorgssvikt eller har traumatiserende opplevelser fra det landet de har innvandret fra. Vi har mindre informasjon om sakene fra andre land, men de samme faktorene ser ofte ut til å gjøre seg gjeldende også der.
En del av årsaken til at terroristene blir stadig yngre, er at radikaliseringsprogrammene til IS rettes mot stadig yngre målgrupper. Når barn radikaliseres på nett, møter de et velsmurt propagandaapparat.
ISILs propagandaproduksjon utgjorde fra starten av et vannskille innen ekstrem islamistisk propaganda. Propagandaen ble fremstilt i høykvalitets voldsgrafikk og i filmer med referanser til spillverdenen og voldsfilmer, noe som har en vedvarende appell til unge menn. Internett har betydning som en radikaliseringsarena der litteratur, spill, underholdning, propaganda, lærde og likesinnede kan oppsøkes – og der man kan gjøre jihad.
Propagandaproduksjonen er i stadig endring. De siste årene har ISIL-sympatisører i økende grad tilpasset eksisterende propaganda til et enda yngre publikum. Eksisterende propaganda kortes ned og gis en utforming som passer sosiale medier, der mindreårige er særlig aktive.
Radikalisering på internett er et fellestrekk mellom fundamentalistisk islamsk terror og høyreekstrem terror, men der stopper også likhetene, ifølge PST. Mens barn som radikaliseres inn i høyreekstremisme finner fellesskap på internett, handler islamsk terror oftere om mer enn påvirkning fra likesinnede på nettet.
De kommer fra en flokk
Det som skiller fundamentalistiske islamske mindreårige terrorister fra høyreekstremistiske mindreårige terrorister er det fysiske miljøet de oppholder seg i. Mens de høyreekstreme ikke finner likesinnede når de skrur av pc-skjermen, utsettes islamske mindreårige for radikalisering også i sitt fysiske miljø, enten det er i familien eller i det utvidede religiøse miljøet.
Påvirkning fra foreldre og søsken har ofte vært viktig. En undersøkelse fra 2016 viste at 88% av ekstreme islamister registrert i PSTs etterretningsregister, hadde foreldre eller søsken som også var registrert i registeret .
Enkelte mindreårige har vært utsatt for radikalisering fra barnsben av. Noen ganger fremstår dette som en bevisst målsetting fra foreldrene og andre ganger som en konsekvens av det å vokse opp i omgivelser der ekstreme holdninger er alminneliggjort (min utheving).
Det at terroristene «kommer fra en flokk» er svært tydelig i tallmaterialet PST presenterer, og tilsvarende tydelig er det at langt fra alle migranter som har kommet til Norge og Vesten har kommet med gode hensikter.
De siste tiårene har vi imidlertid sett eksempler på radikalisering av barn i enkelte familier som har kommet til Norge fra krigsområder. Barn som returnerer etter opphold i terrororganisasjonen ISIL, deler mange erfaringer med barn som kommer fra konfliktområder og vurderes å være særlig sårbare for radikalisering.
De ekstreme islamistene PST har satt søkelyset på før og under syriakonflikten har også etter hvert fått barn. Det er sannsynlig at enkelte av disse vil holde fast ved den ekstreme ideologien de vokser opp med. Vi ser enkelte barn indoktrineres på en slik måte at barnehage eller skole fanger dette opp gjennom uttalelser fra barna.
Flere terrorangrep i Europa i perioden 2014 til i dag har avslørt familiemedlemmer som planlegger terror sammen. Familiemedlemmer som står i ledtog kan ha flere plausible felles møtepunkter og arenaer enn andre og kan derfor være vanskelige å avdekke.
Det var ingen mindreårige med på å begå Bataclan-terroren, men terrorstøtten i familienettverket ble avslørt også der. Tilsvarende er det i det meste av islamsk terror, også den terroren som begås av barn.
PST er også opptatt av den radikaliseringen som skjer i de religiøse miljøene, og påpeker at disse miljøene utgjør en terror- og radikaliseringsfare fordi ekstremister kan oppsøke og radikalisere moderate troende. «Enkelte religiøse arenaer er i tillegg særlig rettet mot unge mennesker» understreker PST.
Voldsparate barn
Det fremgår av PSTs empiri at mindreårige i avvergede og gjennomførte terrorangrep har brukt de samme angrepsformene som eldre terrorister.
Til tross for ung alder har de mindreårige utført knivstikking, øksebruk, bilangrep, halshogging og skyting, brukt ulike former for improviserte bomber og gift.
I tillegg til å utøve terror har de mindreårige også hatt andre viktige roller for terrornettverkene, oppsummerer PST, som har har listet flere eksempler enn dette utvalget:
- Etablert en predikant/radikalisatorrolle.
- Deltatt i terrororganisasjoners propagandaproduksjon. Eksempelvis avdekket PST i 2017 at en norsk gutt på 14 år tok aktivt del i ISILs propagandaproduksjon, samt rekrutterte ytterligere en person fra nettet, til dette arbeidet.
- Vært medlem i en terrororganisasjon. En norsk 17-åring reiste til Syria og ble medlem av terrororganisasjonen ISIL. En norsk 16-åring forsøkte å reise til Syria for å bli med i ISIL, men ble pågrepet under reisen i Sverige.
- Vært administrator for fora på nett der medlemmene har delt terroroppfordringer og terrorpropaganda. Ekstreme mindreårige islamister har også veiledet andre i spørsmål omkring den sanne tro. I Frankrike avdekket sikkerhetstjenesten at en 16-årig administrator av en Telegramgruppe oppfordret andre i gruppen til terrorhandlinger. To 18-åringer som deltok i gruppen, drepte en prest i en kirke i Frankrike i 2016.
- Veiledet andre i modus utvikling av plot og målutvelgelse. En britisk 14-åring veiledet i 2015 en australsk 18-åring i Australia over nett. Veiledningen involverte angrepsplanlegging i form av halshugging av politi på Anzak-day. Angrepet ble avverget.
- Sendt som del av et angrepslag fra ISIL til Europa. I Tyskland i 2015 ble det avdekket at et angrepslag hadde reist fra Syria for å angripe mål i Tyskland. En av angriperne var 17 år gammel. Angriperne skal ha trent hos ISIL i Syria.
Barna er på alle måter skruppelløse og voldsparate ekstremister, til tross for at de i Vesten beskyttes mot straffeforfølgelse ved henvisning til både den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og FNs barnekonvensjon. Disse «barna» må i høyeste grad sies å være barn i navnet, ikke i gavnet, og terrornettverkene ser også ut til å dra nytte av Vestens barnefokus.
«Meget sannsynlig»
PST er tydelige på at de forventer mer terror utført av mindreårige i tiden som kommer, de anser det «meget sannsynlig». Årsaken til at de ser det som meget sannsynlig at barn i tiltakende grad vil utføre terrorhandlinger, er mange.
- Propagandaen rettes nå mot arenaer der barn og unge er aktive, noe som gjør den allment tilgjengelig.
- Nettet gir utløp for spenningssøken når mindreårige, som generelt befinner seg i en spenningssøkende og risikovillig fase av livet, kan få utløp for dette behovet i møte med ekstremistiske aktører, propaganda og aktivitet på nett.
- Nettet muliggjør manipulasjon av alder og roller.
- Enkelte barn og unge som kommer til Norge fra krigsområder, vil ta med seg eller utvikle ekstreme holdninger.
- Ekstremister vil fortsette å utnytte religiøse arenaer i sin søken etter personer de kan radikalisere.
I klartekst sier PST at masseinnvandring og moskémiljøer, kombinert med tilgang på internett, er oppskriften på økt terrorfare. At konklusjonen av rapporten er at det vil bli mer terror i årene som kommer, er ikke overraskende. Hverken masseinnvandring, moskémiljøer eller tilgang på internett vil avta de kommende årene, tvert i mot vil presset øke.