Professor Thomas Gammeltoft-Hansen, som forsker på innvandring og flygtningstrømmer ved Københavns Universitet, forventer at det vil komme en ny asylbølge til Europa når grensene igjen åpnes etter at mesteparten av befolkningen er vaksinert.
Uavhengig av professorens analyse har den danske innvandring- og integreringsminister Mattias Tesfaye (S) uttalt akkurat det samme – ikke minst etter samtaler med kollegaer i Europa. Tesfaye legger ikke skjul på at situasjonen gjør han nervøs.
– Det er i hvert fall ikke usannsynlig at det kommer en ny bølge. La oss si det slik, sier Tesfaye til Berlingske.
Lydmur
Selv om det i Danmark, som i Norge, kommer svært få asylsøkere for tiden, så er situasjonen en annen i andre deler av Europa. Det har blant annet Hellas fått erfare. Der har de, «klok av skade» som Berlingske påpeker, brukt pusterommet med få asylankomster til å klekke ut nye måter for å forhindre at asylsøkerne tar seg inn i landet.
Ett av redskapene grekerne har tatt i bruk er lydkanoner. Disse lydkanonene sender øredøvende støysignaler inn over grensen mot Tyrkia og skaper en lydmur som gjør det særdeles smertefullt for de fleste å fortsette ferden i den retningen lyden kommer fra.
Tesfaye forteller at han holder seg oppdatert både på de ukentlige tallene til Danmark og forholdene rundt i Europa. I forrige uke hadde han et møte med den østerrikske innenriksministeren Karl Nehammer.
– Han sa direkte til meg at han fryktet at vi står ved inngangen til en ny bølge. Å snakke med han var en wake up call. Jeg kunne se at han var i alarmberedskap, sier Tesfaye.
Nå har vel ikke akkurat Tesfaye og den danske regjeringen ligget på latsiden når det gjelder å demme opp for den ikke-bærekraftige innvandringen, så hvis samtalen med Nehammer var en «wake up call» lurer jeg på hvordan andre regjeringer rundt om i Europa ville ha reagert. De fleste regjeringer synes bare å lene seg tilbake i stolen.
Post-koronasituasjon
Karl Nehammer hadde et klart budskap til sin danske kollega.
– Han er ikke i tvil om at det er en post-koronasituasjon på vei. Hva det konkret betyr for danske asylsøkertall, er jeg fortsatt spent på, sier Tesfaye.
Østerrike er, ifølge Tesfaye, interessant å holde øye med fordi landet er en del av Balkan-ruten. Den går fra Tyrkia og Hellas opp gjennom blant annet Makedonia og Serbia og videre gjennom Østerrike til Tyskland. Denne ruten brukes av mange av asylsøkerne både til Danmark, Sverige og Norge.
Tesfaye viser til at Østerrike per se har dobbelt så mange asylsøkere som på samme tidsrom i fjor, 8.500 mot 4.400.
Økonomi
Ifølge professor Gammeltoft-Hansen handler de lave asyltallene til Danmark ikke bare om koronakrisen.
– Danmark er blitt et mindre attraktivt asylland sammenlignet med en rekke av våre naboer, påpeker Gammeltoft-Hansen, og fortsetter:
– Tallene avspeiler at det generelt har vært lavere tilstrømning til Europa, kombinert med at nesten alle land har lukket ned den frie bevegelighet under koronaen. De allminnelige spilleregler er satt ut av kraft.
Men nettopp disse «spillereglene» vil våkne til liv igjen.
– Det avhenger av hvordan verden blir åpnet opp, hvilke reiseruter som igjen blir tilgjengelige, og hvilke muligheter været og årstiden gir for å reise. Særlig handler det om økonomien i transittlandene hvor mange oppholder seg, sier Gammeltoft-Hansen, som forventer at dette «presser» migrantene over Middelhavet og videre innover i Europa.
For migranters muligheter til å tjene penger, for eksempel i Libanon, er blitt vanskeligere fordi samfunn stenges ned. I tillegg er det problemer med tilgang til mat i en rekke av leirene.
– Det er verdt å merke seg at særlig økonomien har forverret seg under koronakrisen i noen deler av verden, og dette er noe vi erfaringsmessig vet kan være en trigger for større bevegelser mot Europa, sier Gammeltoft-Hansen.
Økning
Seniorforsker Nauja Kleist ved det danske institutt for internasjonale studier, sier det er sannsynlig at vi etter koronakrisen vil se en intensivering av situasjonen.
– Konflikter, økonomiske kriser og manglende fremtidsmuligheter er stadig gjeldende, og i noen deler av verden er de forsterket som et resultat av koronakrisen. Grensekontrollene har også blitt intensivert, og flyktninger og migranter finner derfor nye ruter som er farligere, sier hun.
Kleist mener det er vanskelig å slå fast om vi får et nytt 2015, men hun er sikker på at vi vil havne tilbake der vi var før pandemien. Samtidig påpeker hun at Danmark ligger «et godt stykke opp i Europa», så det blir avgjørende hva andre land gjør – og hva som skjer med yttergrensene til Europa.
Selv om Norge ligger «enda bedre an» enn Danmark, litt lengre nord og er heller ikke et transittland, vil vi være avhengig av de samme faktorene som Danmark. I mellomtiden kan vi jo «nyte» den evige tausheten fra EU-kommisjonen som åpenbart ikke bruker «pusterommet» til å finne effektive løsninger på yttergrense-problematikken. For hvis flere tar i bruk lydkanoner eller andre kreative tiltak, så kan vi i alle fall forvente enda mer politisk uenighet.
Det er smått utrolig at ledende politikere ikke tar asylproblematikken på det alvor det fortjener.