Derek Chauvin, politimannen som ble tiltalt for drapet på George Floyd, ble dømt til 22,5 års fengsel. Parallelt har George Floyd-saken utløst en krise som påvirker både politiet og samfunnet svært negativt. De massive demonstrasjonene mot politiet og påstandene om strukturell rasisme i det amerikanske politiet har gjort at flere tusen politimenn har forlatt etaten i protest.
Dermed står flere byer igjen med underbemannede politikorps og kriminalitet som vokser dem over hodet.
Mannefall
En undersøkelse foretatt av Police Executive Research Forum, der 196 politidistrikter har bidratt med informasjon, viser blant annet at antallet polititjenestemenn som har valgt å gå av med pensjon har økt med inntil 45 prosent i enkelte distrikter. På samme tid har mange tjenestemenn sagt opp stillingene sine, en økning på 18 prosent siste år, og det har blitt vanskeligere å rekruttere folk til politiarbeid.
Mannefallet utgjør flere tusen ansatte i politiet og utløser et åpenbart problem: Der staten ikke lenger har voldsmonopol, står kriminelle klare til å fylle tomrommet. Flere stater ser derfor en dramatisk økning i grov kriminalitet og drap, samtidig som politiet har fått skylden for å være både farlige og rasistiske.
I New York City gikk 2.600 polititjenestemenn ut i pensjon i 2020, sammenlignet med 1.509 året før. Oppsigelsene i Seattle økte til 123 fra 34 og pensjonister til 96 fra 43 på et år. Minneapolis, som hadde 912 tjenestemenn i mai 2019, er nå nede på 699, står det i rapporten.
Stemplingen
George Floyds død og de omfattende protestene mot «urettferdighet» fikk flere stater til lynraskt å vedta betydelige politireformer. Reformene innebar blant annet krav om fravær av bruk av nakkegrep, samt krav om at polititjenestemenn skulle holdes personlig ansvarlig for handlinger begått i tjeneste.
De omfattende lovendringene ble vedtatt tverrpolitisk i flere stater, med det mål for øye at publikum skal «stole på politiet og ikke være redde for å tilkalle politiet ved behov».
Implisitt i lovverket ligger en «sannhet» om at politiet er både strukturelt rasistiske og voldelige, og det er denne stemplingen mange tjenestemenn ikke godtar – av åpenbare årsaker. Å bære et kollektivt og personlig ansvar for å misbruke egen stilling til å utføre rasistiske voldshandlinger er det neppe mange som vil være komfortable med, og mannefallet i etterkant av denne stemplingen kan dermed ikke komme som noen overraskelse.
Eksempelet Asheville
New York Times har fredag en artikkel om politikrisen, og de tar utgangspunkt i byen Asheville, der en tredel av den lokale politistyrken har takket for seg. Intervjuet med politikvinnen Lindsay C. Rose gir et bilde av et samfunn og et ytringsklima som er nesten ulevelig. Rose sa opp sin stilling i fjor.
Ulike venner og slektninger hadde sluttet å snakke med henne fordi hun var jobbet i politiet. Under en protest i juni utenfor politistasjonen i byen, kastet en demonstrant en eksplosiv ladning mot henne, slik at buksene hennes tok fyr og hun fikk brannskader på beina.
Hun har videre fortalt New York Times at hun ble spyttet på i tjeneste. De som tilhørte det homoseksuelle miljøet i Asheville, en inkluderende gjeng som hadde ønsket henne velkommen da hun først bosatte seg i byen, hadde videre kommet opp til henne ved et arrangement og ropt at «alle homofile politifolk er forrædere.»
I september i fjor orket hun ikke mer.
«Jeg må vekk for å puste ut og puste inn, jeg drar fordi jeg ikke har mer igjen å gi akkurat nå,» skrev hun ifølge avisen i en oppdatering i sosiale medier. «Jeg drukner i denne politisk ladede atmosfæren av hat og ødeleggelse.»
Lederen for politiet i Asheville sier det samme til avisen. Han forklarer problemet med at idet George Floyd ble symbolet på alle svarte, ble også Derek Chauvin symbolet på alle polititjenestemenn. Demonstrasjonene var ikke lenger rettet mot systemet eller mot urettferdighet, men det ble personlig rettet mot enkeltindivider i politiet – til tross for at disse ikke hadde noe med verken rasisme, undertrykking eller voldshandlinger å gjøre.
Politisjef David Zack, 58, sier at tjenestemennene ble presset til å si opp jobben fordi protestene var direkte rettet mot dem. «De sier at vi har blitt «the bad guys» , men vi begynte jo aldri i politiet for å være «bad guys», skriver avisen.
Drømmen om dialog
Politiet i USA står overfor store endringer, og kravet om dialogpoliti er stort. Demokratene, men også mange republikanere, uttrykker ønske om en politimodell som likner mer på den vi har her hjemme, der brutalitet er unntaket og dialog og forebygging er regelen.
Hvorvidt et USA med stadig tiltakende voldskriminalitet, hyppige skytinger og drap er i stand til å håndtere denne utfordringen med et mer «sosionomisert» politi gjenstår å se. At krisen er et faktum er det ingen tvil om.