Forskningsrapporten Monster or Hero? Far-right Responses to Anders Behring Breivik and the July 22, 2011 Terrorist Attacks er utarbeidet av Lars Erik Berntzen og Jacob Aasland Ravndal.
I alle år etter terroren har Fremskrittspartiet og deler av høyresiden i norsk politikk blitt møtt med krav om å «innrømme» sitt ansvar for Anders Behring Breiviks handlinger. Fakta er at absolutt alle avviste ham – i ekstrem grad, er forskernes hovedfunn.
Omfattende kartlegging
Om prosjektet skriver forskerne selv at de helt siden 22. juli-angrepene i 2011 aktivt har overvåket og arkivert støtteuttrykk for Breivik, så vel som negative svar.
Totalt utgjør materialet vi har samlet i løpet av denne tiårsperioden en omfattende samling av primærkilder, inkludert brev til og fra Breivik, offentlige uttalelser, online støtteblogger, online arkiv for oppslagstavler og høyreekstreme publikasjoner, supplert med noen sekundære kilder, særlig nyhetsartikler som beskriver høyreekstreme svar på Breivik. For å fremme åpenhet og replikerbarhet, er primære kilder sitert eller referert til i denne artikkelen lastet opp til et online arkiv og kan hentes ut av andre forskere (oversatt fra engelsk).
I løpet av de ti årene som har gått siden terrorangrepet har forskerne samlet et stort materiale, både i Norge og resten av verden. Kartleggingen viser at ingen, verken politiske partier, grupperinger på «ytre høyre» eller sågar høyreekstreme aktører i Norge eller Vest-Europa har uttrykt noen form for støtte til Breivik. Tvert imot har avvisningen av terroristen og hans terrorhandlinger vært total.
Frps fordømmelse
Forskerne har vært spesielt fokusert på Frp, da anklagene mot partiet i etterkant av terrorangrepet 22. juli har vært mange og harde. Frp ble holdt ansvarlige for at terroristen på et tidspunkt var medlem av partiet, og av den grunn blitt beskyldt for å ha bidratt til at Breivik utviklet et betydelig hat mot venstresiden.
Etter angrepene var det ingen andre partier som ble satt under så intens offentlig gransking som Fremskrittspartiet. Forskningsrapporten viser dog at Frp ikke bare har tatt avstand fra terrorhandlingene, men fordømt dem kraftig.
Figur 2 fra forskningsrapporten viser mengden avisdekning mellom 2011 og 2020 – tilfeller der Breivik og Fremskrittspartiet ble nevnt i samme artikkel.
I perioden 22. juli til 31. desember ble det publisert nøyaktig 1100 artikler der Breivik og Fremskrittspartiet eller Siv Jensen ble nevnt i samme artikkel. Det enorme trykket Frp ble utsatt for var hovedsaklig initiert av Arbeiderpartiet, skriver forskerne.
Mest fremtredende har en sterk kontingent i Arbeiderpartiets ledelse og deres ungdomsfløy framsatt krav om å holde Fremskrittspartiet moralsk ansvarlig for Breiviks angrep.
Forskningen viser at Ap gjennom alle de ti årene har fortsatt å holde Frp moralsk ansvarlige for terrorangrepene, mens forskningsrapporten samtidig er tydelig på Frps aktive fordømmelse av angrepene.
Da hun ble konfrontert med det faktum at Breivik hadde vært medlem av Fremskrittspartiet, beskrev lederen Siv Jensen angrepene som «fryktelige og feige» og en «nasjonal tragedie» som stred mot «prinsippene og verdiene i hele det norske samfunnet». Jensen sa også at det var en dag da «alle de 25.000 ungdomsmedlemmene i Fremskrittspartiet var AUF-medlemmer».
I motsetning til andre radikale høyrepartier sa Fremskrittspartiet åpent at de ville tone ned retorikken og de frontet ikke motstand mot muslimsk innvandring under lokalvalget, noe som resulterte i tap av oppslutning.
Her må vi skyte inn følgende: Det er verdt å merke seg at forskerne har en annen definisjon av ordet «radikal» enn eksempelvis PST opererer med.
PST skriver at «Radikalisering defineres her som en prosess der en person utvikler en aksept for eller vilje til å aktivt eller delta i voldshandlinger for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål.»
I forskningsrapporten opererer forfatterne med begrepet «radical right parties» og omtaler Frp med denne benevnelsen. Samtidig er de tydelige på at Frp er uttalt antivoldelige og fordømmer alle former for voldshandlinger for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål. De burde konsekvent benyttet «populisme»-begrepet snarere enn å angi det i en parentes.
«…the most influential political actors on the far right, namely the (populist) radical right parties»
Antivoldelige Norge
Forskerne forklarer den massive avvisningen og fordømmelsen av Breiviks handlinger fra norsk ytre høyre som et uttrykk for en kultur som er antivoldelig. Det samme funnet ser de i hele det vestlige Europa. Forskerne kaller fenomenet «det makrokulturelle tabuet mot vold», der ingen partier eller grupperinger ønsker voldelige aksjoner i noen form.
Forskerne antyder at den antivoldelige trenden på ytre høyre fløy av politikken vil vedvare, mens voldstilhengere vil bli avvist av både partier og grupperinger som ytrer seg i det offentlige rom.
Radikale høyreekstremister vil ikke kunne finne politisk tilholdssted i noen norske (eller vestlige europeiske) partier, men vil måtte være henvist til internett for å finne likesinnede.
Lars Erik Berntzen, postdoktor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen og en av forfatterne bak rapporten, sier til Forskning.no at det er «slående» hvor fraværende støtten til Breivik er i Norge.
– Hovudmønsteret er eit fråvær av støtte både frå partia og frå ekstreme grupper på ytre høgre fløy av politikken. Ikkje berre tok dei avstand, men dei fordømte han aktivt og kalla han for vond, eit monster, gal og liknande. Det er verkeleg slåande.
Subkulturell støtte
Det finnes kun subkulturell støtte til Breivik, konstaterer forskerne, som har funnet ut at støtten til Breivik finnes hovedsaklig i Russland og i ekstreme grupperinger på internett, der USA oftest er opphavsland til ekstreme nettsider og anonyme chatgrupper. Totaloversikten viser også subkulturer der Breivik gis delvis eller full støtte for sine handlinger, øker med avstand i tid og rom.
– I Vest- Europa har vi gitt avkall på dei aller fleste tabu, men vi har ei veldig sterk norm mot vald og drap. Vi held menneskeliv heilage. Den som bryt dette tabuet blir sjølv tabu, og andre vil ta avstand også frå deg. I Russland står dette tabuet mykje svakare, og staten undergrev det sjølv. Staten driv openlyst med vald og drap slik at folk skal vere klar over det, og då gir det ingen kostnad å støtte terroristar, om ikkje det rammar det russiske regimet sine interesser vel å merke. I Vest-Europa har det ein stor kostnad både politisk og privat å bryte tabuet, forklarer Berntzen til Forskning.no
Subkulturene som omtales i rapporten har ingen forbindelse verken til politiske partier eller til islamkritiske eller islamfiendtlige grupperinger.
Forskningsrapporten bør være en vekker for særlig Arbeiderpartiet. Både Fremskrittspartiet og norske islamkritiske aktører har ingen ideologisk forbindelse til Breivik og langt mindre noe moralsk ansvar for terrorhandlingene han utførte.
Det finnes heller ingen indikator på at slike forbindelser vil være trolige i tiden framover, tvert i mot skriver forskerne at jo mer organisert ytre høyre er, jo mer vil de ta avstand fra grupperinger som i noen grad legitimerer voldshandlinger. Terrormotstanden i Norge er massiv og har vært det i alle årene etter 22. juli. Ingen norske innvandringskritikere støtter Breiviks handlinger, verken partier eller ulike grupperinger.