Samme dag som sosialdemokratenes leder Stefan Löfven ble gjeninnsatt som statsminister, hadde den borgerlige Moderaternas leder, Ulf Kristersson, et oppsiktsvekkende utspill i Sveriges Radio.
Kristersson hevdet at innvandringen er blitt en belastning for Sverige, samtidig som han tilkjennega at han – hvis Moderaterna kommer i en posisjon til å danne en regjering – vil gi politisk makt til Sverigedemokraterna (SD). Spesielt når det gjelder innvandring og kriminalitet, der partiene ifølge Kristersson har sammenfallende syn.
At Kristersson anerkjenner SD som et legitimt politisk parti er nok det som faller de rødgrønne partiene tyngst for brystet, men reaksjonene på Kristerssons utspill handler om noe annet: hvordan i all vide verden kan han finne på å hevde at innvandrere er en belastning!?
Du ser vel forskjellen, men det er åpenbart ikke så nøye for alle.
Personifisering
Justis- og innvandringsminister Morgan Johansson (S) kalte Kristerssons utspill for «forferdelig».
«Ennå en gang påminnes man om hvor viktig det er at Ulf Kristersson aldri får muligheten til å ta makten sammen med SD og den øvrige høyresiden», twitret Johansson. Merk begrepet «ta makten», som må kunne kalles foraktfullt overfor Moderaternas og SDs velgere som til sammen teller i underkant av 40 prosent på de fleste målinger.
Litt «skremselspropaganda» krydret også samme minister med:
Ellers er samme Johansson ivrig til å retwitre en rekke av de kritiske kommentarene som har kommet mot Kristersson, som for eksempel:
«Belastning» på systemnivå ble med andre ord raskt personifisert, og reaksjonene på sosiale medier var av typen «belastning jeg elsker» og «stolt sønn til en belastning».
Fordummer debatten
Svaret fra Ulf Kristersson kom på Facebook. Og de som trodde at han kom til å legge seg skinnflat i frykt for å bli oppfattet som fremmedfiendtlig – slik som trenden er i Sverige – fikk seg en overraskelse. For Kristersson beskylder Stenevi (Miljøpartiets talsperson) og Johansson for å fordumme debatten.
«Sverige trenger en seriøs diskusjon om innvandringens problemer og muligheter – men det eneste regjeringens statsråder tilbyr er polarisering, bevisste misforståelser og mistenkeliggjøring til politiske formål. For dette – og for deres manglende evne til å ta tak i utenforskapet og kriminaliteten – bør de unnskylde. Og deretter erstattes ved valget i 2022.»
Kristersson viser deretter til at mye går i feil retning, der mange som har innvandret til Sverige de siste tiårene står fullstendig utenfor samfunnet i dag.
«For første gang på nesten 100 år ser vi for alvor at barnefattigdommen kommer tilbake. Ikke for alle, men oftest for barn med utenlandsk bakgrunn. Nye tall fra SCB viser at over halvparten av alle barn med utenlandsk bakgrunn lever med lav økonomisk standard», sier Kristersson, og fortsetter:
«De barna, og foreldrene deres, trenger vi å hjelpe. Det gjør vi best ved å skape et samfunn som inkluderer også dem som ikke har hatt privilegiet med å få en offentlig finansiert utdanning under oppveksten – og dem som kommer fra godt skolerte hjem. Et samfunn der skolen er så god at alle barna får et fullgodt vitnemål. Et samfunn der det lønner seg mer å arbeide enn å heve trygdeytelser. Et samfunn der ja til opphold skal være et ja på ordentlig. Men også der et nei skal være et nei, og som skal respekteres.»
Han peker på parallellsamfunnene som er skapt gjennom altfor høy innvandring, kombinert med dårlig integrering, som ikke bare skaper fattigdom, men også gjengkriminalitet med skytinger nesten hver dag – altfor ofte med dødelig utgang. I disse miljøene plages også mennesker med såkalt æresproblematikk, sosiale problemer og trangboddhet, fastslår Kristersson.
Unnskylde kan de gjøre selv
Med referanse til intervjuet i Sveriges Radio om at innvandringen er blitt en belastning, presiserer Kristersson at han snakket om kriminalitet, æreskulturen og ulike sosiale problemer.
Han gjentar at det for han er «helt åpenbart» at en omfattende innvandring og mislykket integrering er blitt dårlig for Sverige. «Jeg løftet frem velkjente og belyste problemer, som ingen i Sverige som bryr seg om samfunnet har kunnet unngå å se», sier Kristersson, som altså ble ble møtt med at han la skylden på innvandrere – noe han benekter. Tvert om, sier han, for hundretusener av mennesker har innvandret til Sverige over tid og har «bidratt både økonomisk og kulturelt».
«Men åpenbare problemer må anerkjennes om man skal ha noen sjans til å løse dem. Alt annet er å stikke hodet i sanden», sier Kristersson og fortsetter:
«For dette krever Märta Stenevi (MP) at jeg beklager, og Morgan Johansson (S) insinuerer at jeg skulle være farlig. Det som er farlig er den bevisste fordummingen og polariseringen av debatten. De som burde unnskylde er de politikerne som år etter år har hatt makten til å gjøre noe, men som lar utenforskapet, arbeidsløsheten og kriminaliteten bare vokse, samtidig som de fremmer og stemmer for lover som bevisst øker innvandringen til Sverige.»
Det er virkelig på tide at Sverige får en statsminister som tar Sveriges beste på alvor heller enn å hakke løs på SD. Det er også interessant at M-lederen påpeker at dette er «velkjente og belyste problemer», men likevel forsetter de rødgrønne benektelsen og det politiske spillet. Det er vanskelig å forstå hvorfor velgerne finner seg i dette, men til slutt må jo problemene vokse svenskene fullstendig over hodet – og da er det for sent å løse dem på en god, demokratisk måte.