Jeg kvakk en smule da jeg leste Aftenposten 30. juli. For her ble Hadia Tajik (Ap) sitert på følgende:
Ap-nestleder Hadia Tajik sa på Dagsnytt 18 onsdag at hun første gang hørte «snikislamisering» lenge før Siv Jensen brukte det.
– Første gangen var i hatbrevene jeg pleide å motta da jeg var ung politisk rådgiver i regjeringen. Det handlet om at man ikke kunne stole på sånne som meg. Muslimer i Norge som har offentlige verv, var svikere fra innsiden, sa Tajik om brevene.
Hun sa at begrepet snikislamisering er kjent og etablert konspirasjonsteori i høyreekstreme miljøer.
– Så løftet Frps leder begrepet inn i den offentlige debatten, som om det er en slags politisk analyse. Nå sitter Listhaug og gir en helt ny fortelling om hva dette ordet egentlig er og hva det handler om, sa Tajik.
Nå mener Hadia Tajik å kunne «bevise» at snikislamiseringen handlet om Eurabia-teorien, altså at arabere og muslimer har organisert kontakt med politikere, akademikere og andre sentrale samfunnspersoner for å gjøre Europa til en islamsk koloni.
Konspirasjonsteori
Aps valgkamp synes å bestå av to generelle elementer: 1) fokus på hat, helst med personfokus, fra høyreekstreme miljøer, der disse miljøene nær sagt skal dekke alt til høyre for Ap, og 2) omskrivning av virkeligheten, gjerne servert som konspirasjonsteorier. La oss ta det siste først.
Tajiks omskriver FrPs bruk av begrepet snikislamisering, godt hjulpet av mediene. Kanskje man satser på at det er et fåtall som husker tilbake til 2009, og i alle fall hva som var en av de sentrale debattene på denne tiden; nemlig hvorvidt hijab til politiuniformen skulle være tillatt eller ikke. Saken skulle avgjøres i Justisdepartementet hvor nettopp Hadia Tajik var politisk rådgiver. Motstanden var stor – hele 96 prosent i politiet sa nei til hijab, 70 prosent av folket sa nei. Først kom regjeringen med et ja til hijab til politiuniformen, men etter massivt press fra ulike aktører snudde den gang justisminister Knut Storberget (Ap). NRK mente å avdekke at vedtaket om hijab til politiuniformen kom i stand bak statsrådens rygg, initiert av Tajik og daværende statssekretær i Justisdepartementet, Astri Aas-Hansen. Men det hele ble fra regjeringens side forklart med en «byråkrat-tabbe». Du kan lese vår oppsummering av saken datert 21. februar 2009.
Denne «hijab-debatten» begrenset seg selvsagt ikke til for eller imot hijab, den handlet om noe langt mer grunnleggende – nemlig verdier. Om et verdinøytralt politi og om hvilke verdier vi ønsker at Norge skal være tuftet på. Men én ting handlet debatten ikke om: Eurabia-teorien. Selv skrev jeg en artikkel datert 27. februar 2009 med tittelen «Snikislamisering? Her er svaret.» Innledningsvis het det (som viser hva som var de mest aktuelle temaene):
Segregert undervisning, muslimsk kledde kvinner, halakjøkken, muslimske aldershjem, bønnerom og annet har vært diskutert som gode eller dårlige eksempler. Men det aller beste eksemplet finner vi i dag – selvsagt (?) fra akademia, som både anerkjenner og mener at Norge kan tjene på sharialovgivning i norske domstoler.
Det var daværende doktorgradsstipendiat ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, Katja Jansen Fredriksen, som kunne fortelle at norske domstoler stadig oftere møter argumenter fra sharia i saker som dreier seg om skilsmisse og barnefordeling. Hun tok altså til orde for å innføre sharia i norsk rettspraksis.
Man kan virkelig undres over hva som i ettertid kan defineres som konspirasjonsteori.
Hva sa Siv?
I en slikt debattklima var det ikke det minste underlig at daværende FrP-leder Siv Jensen kom med begrepet snikislamisering. Etter at mediene raljerte med Jensens «ikke kommenter» til Solberg etter valgseieren i 2013, forfattet Hege Storhaug en artikkel med tittelen «Hva sa Siv?» der hun påpekte hva Jensen faktisk sa under Landsmøtet 2019:
«I går kveld og i dag så har vi altså hørt uttalelser fra enkelte jenter med muslimsk bakgrunn, og jeg blir ganske rystet når jeg hører hva de sier.
Hun ene sa i går: At det å si nei til hijab i politiet hadde ingenting med integrering å gjøre. Det var et forsøk på å gjøre alle like. Og hun andre sa i dag: At dette er et tilbakeskritt for religionsfriheten.
Det er ikke det. Vi har religionsfrihet i Norge.
Folk skal få tro på akkurat hva de vil. Men det betyr ikke at det norske samfunn, det offisielle Norge, det uniformerte Norge, skal legge forholdene så mye til rette for ens egen religiøse tro, at det går utover folks rettsoppfatning.
Jeg forventer at alle polititjenestemenn, menn og kvinner, klarer å håndhilse når de skal gjennomføre et avhør. Det ville ikke vært tilfelle hvis sterkt religiøse muslimer fikk anledning til det. Vi hadde ikke klart å gjennomføre utdanningen på politihøyskolen heller, fordi de må i nærkamp med mannlige kollegaer. Det er da åpenbart ikke lov. Det er virkeligheten.
Virkeligheten er at man nå er i ferd med å tillate en form for snikislamisering av dette samfunnet, og det må vi sette en stopper for.
Kravene kommer, og de kommer i tur og rekkefølge. Halalmat i fengsler. Skal det være sånn? At alle norske fengsler må ha to parallelle kjøkken for å kunne tilfredstille dise kravene? Synes de skal være veldig godt fornøyd jeg, med at de får varme måltider flere ganger om dagen.
Vi skal ikke godta. Vi skal ikke godta krav om egne fridager av religiøs karakter. Vi skal ikke godta at enkelte skoler i Oslo nå har separert gymundervisning og svømmeundervisning av hensyn til kjønn. Vi skal ikke godta det. For det er ikke integrering. Det er å snu det hele på hodet. Det er å tillate at enkeltgrupperinger og minoriteter får lov til å bestemme hvordan samfunnsutviklingen i Norge skal være.
La meg bare gjenta: Hvis Fremskrittspartiet får lov til å fornye Norge, så er det norsk lov, norske regler og norsk styresett som skal ligge i grunn for alt vi gjør og vi kommer ikke til å tillate særkrav fra noen enkeltgrupperinger i dette samfunnet.»
Den som klarer å koble dette til noen Eurabia-teori har en meget kreativ fantasi – eller så lyver man bevisst.
Nålestikk-politikk
Det er et ordtak som sier noe slikt som at «Det er farlig når noen bruker sjarm i politikken – det forhindrer andre å bruke forstanden». Det er et politisk spill som jeg mener Hadia Tajik skjønner. Hun som ung, talefør, vakker kvinne med pakistansk innvandrerbakgrunn og muslim vet å skru opp sjarmen. Og hennes vellykkethet gjør henne til en medieyndling. Men at den dyktige og strategiske Tajik skulle trekke frem personlig hat mot henne, den var faktisk en smule uventet.
Tajik forteller altså at hun hørte om snikislamisering første gang i hatbrevene hun fikk som rådgiver i regjeringen. Jeg regner med at Tajik politianmeldte dette, særlig siden hun var rådgiver i Justisdepartementet. Når vi i ettertid er blitt fortalt at «hatet bare øker», vil det være særdeles uklokt om ikke Ap tok tak i dette for over 12 år siden.
Så hadde det vært interessant å vite om disse hatbrevene til Tajik hadde noe med hijab til politiuniform-debatten å gjøre. For det var en heftig debatt med mange ulike involvert, og det hadde vært interessant å fått den fulle sannheten på bordet. «Byråkrat-tabben» lyder ikke troverdig. Men vi skal i alle fall glede oss over at regjeringen snudde den gangen, ikke minst fordi både Frp, Høyre og Senterpartiet kom sterkere på banen.
En annen ting som vi aldri får høre noe om, er hvem som bedriver dette hatet. Vi skal åpenbart tolke det som nordmenns hat mot innvandrere, men sannheten er nok langt mer nyansert enn det – uten at noen tar tak i det.
Jeg tror aldri jeg har opplevde en så «hatefull» valgkamp noen gang. Den splitter folket. Det er som «nålestikk-politikk»: den sårer ikke, den bare hisser opp.
Sylvi Listhaug har helt rett når hun i VG skriver at deres politiske motstandere går «Fra høylytt hat til stilltiende enighet». Alle som følger med i norsk politikk ser at alle partiene har diltet etter FrPs innvandring- og integreringspolitikk, og noen mer enn andre. Ap mest. Og alle partiene vet at HRS har vært en aktiv bidragsyter til FrPs politikk på feltet – fordi FrP har fortsatt å gjøre det som de øvrige partiene gjorde aktiv før – nemlig å gjøre nytte av vår kunnskap. Nå prøver de samme partiene å dytte oss vekk og hindre FrP å vinne frem i valget med påstander om «hat og konspirasjoner», alt for å skjule sin egen politiske udugelighet.