Det er forsåvidt ikke vanskelig å forstå Venstre-lederens desperasjon. Det kan på ingen måte være morsomt å lede et parti som er på full vei under sperregrensen, og det er ikke rart at Melby ser seg rundt etter argumenter som kan tiltrekke velgere. Med Ap på oppadgående på meningsmålingene er det helt logisk at Venstre tar i bruk samme valgkampstrategi som venstresiden i håp om at velgerne biter på.
Det er VG som onsdag profilerte Guri Melby og Venstres nei til videre statsstøtte til HRS.
– Venstre har hele tiden vært åpen på at det er et formål som vi ikke hadde ønsket å bruke penger på. Men den kampen har vi tapt fram til nå. Når diskusjonen kommer opp igjen, vil mandatet fra mine velgere være å kutte i støtten til HRS, sier Venstre-leder Guri Melby til VG.
KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad er på samme linje:
– KrF har aldri hatt det som en prioritet. KrF sitt utgangspunkt er at støtten skal avsluttes, sier Ropstad til VG.
Den beregnede oppslutningen for Venstre og KrF ved valget i september er beregnet til hhv 3 og 3,2 prosent i Aftenpostens siste måling. De to mikropartiene i regjeringskontorene ligger begge an til å havne under sperregrensen.
Uinteressert integreringsminister
Det interessante med Venstres utspill er at vi har en integreringsminister som ikke interesserer seg for integreringspolitikk.
Selvsagt er det mulig å ha som politisk strategi å stikke hodet i sanden og tro at problemene forsvinner dersom de ikke belyses, men Venstre-lederen går lenger. Det er påfallende at ministeren ikke nevner sitt eget arbeidsfelt overhodet i den pågående valgkampen.
På Venstres egne nettsider har Guri Melby fjernet «integrering» fra beskrivelsen av sin egen ministerpost. Hun omtales kun som kunnskapsminister – og som svært klimafokusert.
– Klimapolitikk kan ofte virke overveldende. Ikke alle har tid til å sette seg inn i hva som er det «perfekte klimavalget». For mange nordmenn er det for vanskelig å leve miljøvennlig i dag, sier Guri.
I fjor tok Guri over som Venstres nye partileder. Til høsten går hun til valg på å løse klimakrisen – på vanlige folks premisser.
Les hele Guris plan for å gjøre det mye lettere for deg å leve «grønt» i hverdagen.
Med to små gutter og en 24/7-jobb som partileder og kunnskapsminister, vet Guri at hverdagen for de fleste familier handler om hva som er raskest, rimeligst og mest praktisk.
– Ditt viktigste miljøvalg er derfor hvilket parti du stemmer på ved valget, legger hun til.
Og joda, det ser unektelig mer poengtert ut å sette ordene klima og kunnskap ved siden av hverandre uten å blande integrering inn i visjonen om den grønne fremtiden.
Fjern problemet
Da er det ikke til å undres over at Melby velger Aps taktikk og avskriver behovet for å støtte en tenketank som problematiserer både innvandrings- og integreringspolitikken. Det beste er tilsynelatende å fjerne alt man ikke interesserer seg for, i håp om at det ubehagelige forsvinner for godt.
Høyre-mannen Simen Sandelien oppsummerer fenomenet slik på facebook onsdag kveld:
Da er vi der igjen. Støttepartiene i regjeringen profilerer seg på å skulle fjerne en post på 1,8 millioner fra statsbudsjettet. Vi snakker om omtrent en milliontedel av budsjettet.
Årsaken er at man føler ubehag med måten HRS problematiserer innvandring, integrering og assimilering, der en betydelig del av ansvaret legges på minoritetsmiljøene selv. Spesielt er man ukomfortabel med problematisering av fremmed religion.
Istedenfor å finne gode politiske svar på disse svært vanskelige spørsmålene, forestiller man seg at løsningen ligger i fortielse og nedkjempelse av dissensen.
Samtidig yter staten mange titalls (for ikke å si hundretalls) millioner kroner i støtte til aktivistorganisasjoner som skaper splid og polarisering ved å problematisere tilsvarende politiske saksfelt gjennom å anklage majoritetsbefolkningen for å være diskriminerende og rasistisk.
Høyreekstremismen
Guri Melby er ikke redd for å omtale HRS og høyreekstremisme i samme resonnement. Og slik blir det når en løgn gjentas mange nok ganger; den trenger ikke begrunnes eller eksemplifiseres. Også her har Venstre-lederen funnet inspirasjon i Aps valgstrategi. Gjentar man mange nok ganger at noen er onde, ekstremister eller aller helst høyreekstreme, så er håpet at det til slutt en slags sannhet i velgernes bevissthet.
Guri Melby sier at sommerens debatt rundt 10-års markeringen av terrorangrepet 22.juli 2011, om et tydeligere oppgjør med høyreradikale krefter, har gitt henne nye argumenter i denne saken:
– Jeg håper at denne sommeren har vært en bevisstgjøring for alle. Både at vi ikke har kommet så langt som vi hadde håpet etter 22.juli, og at utfordringene fra de høyreekstreme kanskje har vokst seg større på tross av de tiltakene vi har gjennomført fra regjeringens side, og som tross alt har gitt gode resultater, sier Venstre-lederen til VG.
Melby unngår behendig å nevne at den omfattende forskningen som ble gjort av innvandringskritikere etter 22. juli konkluderte med at terrorister bruker helt andre kilder enn politiske partier og HRS’ nettsider for å dyrke ekstremisme. Mesteparten av den dødelige volden fra høyreekstreme kommer fra enslige aktører, sier forskerne, som mener det er viktig at vanlige folk har muligheten til å diskutere de negative sidene ved innvandring uten å oppleve å bli undertrykt.
Videre skriver VG at Melby sier at det var viktig for Venstre å støtte også andre organisasjoner som jobber med integrering, da det ble klart at HRS skulle få videreført støtten over statsbudsjettet.
– Problemet hadde vært enda mye større uten de satsingene. Og så har debatten flyttet seg, sier Melby til avisen.
– For 15–20 år siden var det et problem at man ikke turte å snakke om negative utfordringer med innvandring, som HRS faktisk tok opp. Men nå må det gjøres nye vurderinger år for år, sier Venstre-lederen.
Hva Melby reelt sett mener med disse uttalelsene er litt vanskelig å få tak på. Om «problemet» Melby omtaler er høyreekstremisme eller integrering framgår ikke. Det utydelige språket videreføres i neste sitat. Mener Melby at det bør vurderes årlig hvorvidt det er et problem at man ikke tør å snakke om de negative utfordringene ved innvandring? I såfall gjør hun sitt beste for å videreføre folks redsel for å si noe høyt om negative registrerbare endringer i samfunnet.
Selektiv kunnskapsminister
Fra sidelinjen er det ikke bare påfallende at integrerings- og kunnskapsministeren er uinteressert i integreringsbiten av sin egen ministerpost. Det er også påfallende at kunnskapsdelen av ministerposten framstår å ha en selektiv begrensning. Fra en kunnskapsministers ståsted bør man forutsette at kunnskap er et gode, også når kunnskapen omfatter ubehagelige sannheter, slik kunnskap om innvandring og integrering ofte gjør.
Også Høyres Sandelien lot seg torsdag frustrere av manglende kunnskapsfokus.
Hvor i virrvarret av offentlig støtte finner vi miljøer som tør å problematisere fremmed religion? Hvem gjør dette på en bedre og mer ansvarlig måte? Hvor finner vi andre miljøer som aktivt tør å påpeke at også minoritetsmiljøene har forbedringspotensiale?
Eller er poenget at slik kritikk er noe vi helst ønsker å feie under teppet og unngå? Blir det for vanskelig å forholde seg til? Skal vi bare akseptere at de feige og overfølsomme mener dette blir for ubehagelig?
Hvorfor ønsker ansvarlige politikere å fortie en debatt som er så vanskelig i utgangspunktet, når det er en debatt som de aller fleste – meg selv inkludert – allerede vegrer seg for å delta veldig aktivt i, og som det er bred enighet om at vi egentlig har vært dårlig på å ta i mange tiår?
Kan det tenkes at de egentlig slett ikke er spesielt ansvarlige, men først og fremst ønsker å skjerme sine egne ideologiske eventyrforestillinger fra å bli utfordret?
Hvorfor er det ingen journalister som etterlyser hvilke «ansvarlige» miljøer som heller bør støttes i den typen arbeid som de mener HRS har mislykkes med? Hvor er journalistene som like aktivt utfordrer våre politikere med all den andre aktivismen som får statsstøtte?
Man blir oppgitt.
Vi deler Sandeliens oppgitthet, men forutser at flere politiske utspill mot HRS vil komme i tiden fram mot valget – og da bør kanskje de samme møtes med spørsmålene som Simen Sandelien trekker frem:
Har problemene HRS påpeker blitt grepet fatt i?
Når man diskuterer spørsmålet om det er behov for HRS, må man heller spørre seg hvor langt våre politikere har kommet med å gripe fatt i de reelle problemene som organisasjonen har påpekt over alle disse årene.
Blir det færre barneekteskap i Norge? Nei!
Blir det færre henteekteskap i Norge? Nei!
Er det mindre synlig bruk av religiøs symbolikk knyttet til fremmede religioner i Norge? Nei!
Går statistikken over overfallsvoldtekter begått av folk med innvandrerbakgrunn riktig vei? Nei!
Sendes det mindre penger til fra minoritetsmiljøer til Afrika og Midtøsten inkludert fredelige land som vi ikke egentlig skulle mottatt flyktninger fra? Nei!
Blir Norge mindre preget av islam? Nei!
Er det mindre klankultur i Norge nå? Nei!
Er det mindre æreskultur i Norge nå? Nei!
Er det mindre gjengkriminalitet i Norge nå? Nei!
Blir det færre moskeer i Norge nå? Nei!
Er det mindre støtte til radikale islamister og hatpredikanter i norske innvandrermiljøer nå? Nei!
Er det færre moskéer med radikaliserende miljø i Norge nå? Nei!
Har man bremset demografiendringene i landet vårt? Nei!
Er det økonomisk bærekraft i norsk innvandringspolitikk? Nei!
Er statsborgerskapspolitikken endret for å sikre at mennesker som får norsk statsborgerskap oppleves som norske?
Er asylpolitikken endret for å hindre omfattende svindel, løgn og bedrageri? Nei!
Pågår det mindre kjønnslemlestelse i Norge nå? Nei!
Utsettes innvandrerkvinner for mindre sosial kontroll i Norge nå? Nei!
Fremstår assimilering av ikke-vestlige innvandrere å gå i samme tempo som vi mottar nye ikke-vestlige innvandrere? Nei!
Er kostnadene forbundet med ikke-vestlig innvandring under kontroll? Nei!
Er familieinnvandringen under kontroll? Nei!
Er det mindre svindel med arbeidsinnvandring enn før? Nei!
Er det mindre innvandringsdrevet nepotisme og korrupsjon i norske offentlige institusjoner enn før? Nei!
Er det mindre segregering i Norge nå? Nei!
Trenger vi da fortsatt HRS? Jeg mener JA.