Dette tilsvaret til Marsdal ble først publisert i Klassekampen 10. august. Vi gjør oppmerksom på at Klassekampens redaksjon har tilføyd Hege Storhaug til teksten av eget forgodtbefinnende. Det kan forvirre hvem «jeg» er i teksten, men det er altså meg.
Magnus Marsdal svarer 7. august på Hege Storhaugs tilsvar til en av Marsdals tidligere tekster om HRS, men Marsdal lytter ikke. Han fortsetter å hamre løs på det han mener er riktig. Det blir like galt.
Det minner om Dagsavisen som nylig brukte Marsdals «apekatt-teori» om Sylvi Listhaug (FrP) og fikk kritikk for ordbruken. De beklaget med at utsagnet «Det kommer lite godt ut av gjørmebryting med en frekk apekatt» var tatt ut av kontekst. Videre minnet de om at et godt offentlig ordskifte forutsetter at man ikke tillegger andre meninger de ikke har.
Konteksten med «hijabkrigere» som Marsdal viser til, var at jeg kritiserte tidligere VGs Elisabeth Skarsbø Moens innlegg om barnehijab (VG i 2010) der jeg advarte mot å gjøre barn til hijabkrigere. HRS er motstander av at barn tildekkes. Barn skal få lov å være barn.
Marsdal viser igjen til at HRS har henvist til en tekst av Fjordman på rights.no, men denne gangen er insinuasjonen til Storhaug vekk og han peker på Jens T. Anfindsen. Han sluttet i HRS 2007/2008.
Marsdals dramaturgi er velkjent, men den legger ikke grunnlag for noen god debatt. Saklig kritikk setter vi derimot pris på.
Så kan vi spørre om det i Norge er blitt færre barneekteskap, mindre klan- eller æreskultur, mindre gjengkriminalitet, færre hatpredikanter, færre moskeer med radikaliserende budskap? Om den økonomiske bærekraften ved den rådende innvandringen er blitt bedre, om asylpolitikken hindrer svindel og bedrageri, om familieinnvandringspolitikken er under kontroll, om det er færre kjønnslemlester av norske jenter? Sendes færre barn til utlandet for å avlæres norske verdier, er det mindre segregering?
Svaret på alt dette, og mer til, er nei. Hvilket forteller at HRS fortsatt bør støttes i vårt arbeid. For politikerne kvier seg for å ta ansvar.