For to dager siden var statsråder igjen på besøk i den såkalte Bærum-moskeen som ble angrepet av Philip Manshaus 10. august 2019. Vi har registrert at denne gangen var (igjen) Abid Raja til stede, sammen med statsråd Jan Tore Sanner.
Bærum-moskeen heter egentlig Al-Noor Islamic Centre, og er en brodermoské av Central Jamaat-e Ahle-Sunnat i Oslo, som ledes av den rabiate fundamentalisten og imamen, Nehmat Ali Shah. Shah har åpent både i Norge og Pakistan gitt sin full støtte til han som drepte guvernøren i Pakistan, Salman Taseer. For Shah er dødsstraff for blasfemi nemlig en «fredsbevarende lov» som «skjermer hellig sjikane». Taseer ble drept fordi han ville avskaffe blasfemilovverket. Intet mindre. Morderen anså en slik tanke i seg selv som blasfemisk.
Vi avla fundamentalisten og imamen Nehmat Ali Shah og hans moské et besøk i går.
SVs byråd: – Hat og rasisme har vokst
Man skulle tro at i 2021 var statsråder og medier noe mer opplyst om islam enn i 2001 da flyene traff tvillingtårnene i New York. Men lite tyder på det. Disse islamske religiøse lederne får fortsette sitt virke år etter år, betalt av stat og kommune med mangfoldige millioner.
Det nye de siste årene er den voldsomme offensiven vi ser fra moskeenes rekker. Det er ikke måte på hvor mye forferdelig muslimer i Norge må utholde – skal vi tro disse stemmene. Dette ser vi i dag nok et eksempel på fra Bærum-moskeens Facebook-status 10. august, ført i pennen av Omar Samy Gamal, byråd i Oslo for SV (kultur, idrett og frivillighet).
I dag har jeg vært i Bærum for å markere og minnes to år siden terrorangrepet i Bærum. Et terrorangrep som tok livet av Johanne Zhangjia Ihle-Hansen. Et terrorangrep som hadde som hensikt å ta livet av muslimer i bønn i Al-Noor-moskeen.
Hatet, rasismen og muslimhatet har vokst i vårt samfunn. Det mørkebrune hatet florerer i beste velgående på nett. Hatkriminalitet og voldelige angrep på minoriteter – især muslimer har økt. Og de siste årene har vi også sett at det samme hatet – et hatet med grobunn i høyreekstreme ideologier og konspirasjonsteorier – dreper.
For mange muslimer er dette blodig alvor hver eneste dag. Et alvor muslimer får kjenne på kroppen. Muslimske kvinner ser seg bak ryggen på kvelden i frykt for å bli overfalt. Muslimske barn opplever å bli skreket etter og spyttet på. Muslimske tros- og livsynssamfunn må installere skuddsikre glass på sine vinduer, kameraer på sine vegger og vakter utenfor sine dører. Er vi kjent av et slik samfunn? Virkelig??
For andre derimot – statsministeren for eksempel, er ikke dette alvor i det hele tatt. For samtidig som hatet og brutaliteten vokser, finansierer statsministeren HRS med felleskapets penger, dropper å ta avstand fra åpenbare rasistiske og islamofobiske uttalelser, og oppnevner rasistiske politikere til statsråder. For henne er kun fortsatt makt alvorlig.
Du vil kanskje tenke at dette ikke handler om politikk og valg og sånt, men det gjør det.
For mange muslimer er dette valget et håp om et skifte for et samfunn som tar deres frykt og trygghet på alvor. Et samfunn der deres menneskeverd blir tatt på alvor (uthevinger, red.).
Er dette en virkelighetsbeskrivelse som fremstår som reell, eller er det ren offerfiksjon? En offerfiksjon som har sitt opphav i den islamske æres- og trusselkulturen, der offerkortet har erstattet hele kortstokken?
Blir virkelig muslimske barn spyttet på og skreket etter av ikke-muslimer, typisk nordmenn, for det er vel ikke-muslimer denne toppolitikeren i Oslo har i tankene?
Er bildet virkelig slik at muslimske kvinner er redde for å bli overfalt? Er ikke bildet tvert om at mange av dem ikke får lov av sine egne til å gå alene i gatene på kveldene?
– Nordmenn er et humanistisk folkeslag
Norge er kanskje det mest attraktive landet for muslimer å ta seg til fordi antakelig ingen andre land i Vesten har en rausere velferdsstat, kombinert med en sterkt humanistisk forankret rettsstat. Nordmenn er et raust, inkluderende, humanistisk og forsiktig folkeslag, forsiktig i den forstand at vi er positivt søkende i møte med nye mennesker. Vi er ikke brautende på noen som helst måte. Og de aller, aller fleste av oss tåler ikke overgrep, særlig ikke når overgrepene rammer barn, sårbare grupper eller dyr. Vi deler med våre medborgere (skatteseddelen), fordi vi faktisk mener at en omsorgsfull velferdsstat som ivaretar alle borgere, inkludert dem som ikke klarer å ivareta seg selv, er hva et humanistisk samfunn bør gjøre. (Her må dette skytes inn: Når man ser hvordan skattemidlene de senere årene brukes, er man ikke overstrømmende begeistret, for å si det slik. Ikke minst reagerer man på at store deler av visse innvandrergrupper ikke bidrar med noe som helst til fellesskapets kasse.)
At vi fikk en handlingsplan mot (angivelig) muslimhat var rett og slett ulykksalig. Nordmenn flest hater ikke muslimer, det er en falsk konstruksjon. Men vi er mange som i humanismens ånd avskyr moskeenes verdiplattform, av den enkel grunn at plattformen står i full motstrid til nettopp humanismen – en av Norges bærende bjelker. Dette så vi nylig nok en gang da jødehatet ble utbasunert fra Minhaj-imamen i Drammen. Han, Noor Ahmad Noor, følger kun islams tekster og sin ideologisk grufulle lederstjerne, Tahir ul-Qadri, opprinnelig pakistaner, bosatt i Canada.
Vi er mange som avskyr den ureformert, organiserte islam som er alt annet enn humanisme, opplysning og videreføring av et moderne samfunn som Norge. Denne islam er tvert om alt det motsatte av hva ethvert parti på Stortinget har nedfelt i sine verdiplattformer. Ser ikke partiene dette selv? Hvorfor kan ikke et parti som SV eller Ap eller Høyre si dette rett ut? Ønsker de ikke at muslimer flest også skal få leve i den friheten vi andre tar for gitt? Vil de ikke sette jentene og kvinnene fra eksempelvis hijabtvangen som utgår fra imamene? Vil de ikke sette både jentene og guttene fri på våre offentlige kjærlighetsarenaer? Skal vi fremdeles ikke ta et oppgjør med den dinosauriske tradisjonen arrangerte ekteskap?
Dialog, virkelig?
Listen er lang som et vondt år, og den er fremdeles politisk uløst. Men i stedet for en offensiv fremtoning, og derav handling, legger vårt lederskap seg på rygg for påstander om det angivelige «norske hatet». De er endog selv pådriver for å feste dette avskyelige vrengebildet i norsk offentlig samtale, ikke minst anført av Ap og SV, med både H, V og KrF hakk i hæl. Dette til tross for at de vet langt bedre. De vet hvem som oppdras til å hate. Det er dem som er barn av foreldre som praktiserer medbrakt æreskultur og moskéislams verdier. Dette har jo Raja selv avslørt.
La meg starte med egne demoner: Helt frem til jeg startet på universitetet, og langt inn i mine studier, hadde jeg sterkt misnøye, til dels hat, knyttet til amerikanere, jøder, indere og homofile. Hvorfor? Ikke fordi jeg selv hadde noen dårlige erfaringer med disse gruppene. Jeg kjente knapt en eneste amerikaner, jøde, inder eller homofil. Men jeg hadde likevel antipatier mot disse. Dette fordi det er slik oppveksten til muslimske gutter flest er.
Like fullt stiller han i Bærum-moskeen og later som om alt – utenom nordmenns angivelige trussel og hat mot muslimer – er i skjønneste verdimessige orden.
Skyene over Norge og Vest-Europa blir mørkere for hvert år som går. Politikerne aner ikke hva de skal gjøre for å presse organisert islam inn i en humanistisk ramme. Politikerne – om de har forstått det – aner ikke hvordan de skal bli kvitt den importerte, brutale, inhumane æreskulturen. De later som om de fremdeles tror på dialog med slike krefter, men for disse kreftene er dialog et middel til å oppnå enda mer makt. Og et middel til å tåkelegge de reelle problemene. Islam er fred, og muslimer er forfulgte – av onde nordmenn, er mantraet. Slik kan de ture på ettersom de ikke blir konfrontert med faktiske forhold, da vårt lederskap er for feige, enten det er en dialogprest i Drammen eller en statsråd på valgfiske i en moské.
Det vi trenger er en full offentlig konfrontasjon med disse mørke kreftene. For fremtidens skyld.