SV gjorde et godt valg i går. På en sikker 2. plass i Oslo valgte partiets medlemmer i Oslo å føre opp Marian Hussein, som dermed blir den første kvinnen i hijab i norsk historie som får et fast sete i vår nasjonalforsamling.
SV, særlig kjent for både å være kritisk til religion (kristendommen, vel og merke) og som liker å fremstille seg som et likestillingens fyrtårn, velger altså å flagge islam og sharia fra vår fremste politiske forsamling.
Enslig forsørger og «islamofobi»
Hussein har møtt som vara på Stortinget i inneværende periode, leder SVs inkluderingsutvalg, har vært medlem av bydelsutvalget i Gamle Oslo og er med i SVs programkomité. Hussein er født i Somalia og innvandret til Norge 10 år gammel sammen med mor, far og seks yngre søsken. Hussein er utdannet vernepleier. Hun har en sønn i barneskolealder og er enslig forsørger.
Jeg har aldri registrert at pressen har stilt spørsmål til Hussein om hvordan hun kan flagge fundamentalistisk islam og samtidig leve singel som enslig forsørger. Det ene slår jo det andre på munnen.
Det var Hussein som presenterte handlingsplanen mot «islamofobi og muslimfiendtlighet» i 2019. Vi nordmenn lider altså – i SVs optikk – både av sykelig angst og fremmedfiendtlighet.
I en Fafo-rapport samme år kom følgende frem: Muslimske jenter som bruker hijab, blir i langt høyere grad ilagt livsbegrensninger av foreldre enn muslimske jenter som ikke bruker hijab. Jenter med hijab svarte også i høyere grad enn de uten hijab, at foreldrene ikke vil de skal være sammen med gutter på fritiden. Rapporten viste også at jenter med foreldre som gir dem friere livsutfoldelse, oppnår bedre karakterer enn dem som er kledd hijab.
Organisert «hellig» undertrykkelse
Like fullt velger Hussein – og SV – å flagge islam og sharia. Tror SV at de ved å promotere fundamentalistisk islam gjør Norge mer romslig, mer fritt, mer inkluderende? Da må SV minnes om at organisert islam alltid vil ha mer islam. Organisert islam undertrykker jenter og kvinner konsekvent. Jenter underlegges brødrene, kvinnene underlegges menn, og i et ekteskap der mannen dør, er det eldste sønn som plasseres som sjef og vokter over morens ærbarhet. Mor må be sønnen om tillatelser i all verdens gjøremål, som noe så trivielt som om hun kan besøke egne foreldre, om hun kan handler mat hos Ali på hjørnet uten at hun følges av menn/sønner i familien.
I 2019 gikk SVs Karin Andersen ut og sa at Jesu mor, Maria, brukte hijab. At hijaben ble konstruert på 1900-tallet ble satt til side. Pytt, hvem bryr seg om fakta når det handler om å hvitvaske islam?
SV satser på velgere blant de muslimske troende, altså moskémuslimene. Ikke hverdagsmuslimene, som er livredde for at islam skal få makt i Norge. Livredde fordi de vet hvilket mørke som da vil senke seg over den hittil frie nasjonen Norge. De frie muslimene har ikke minst bakgrunn som flyktninger fra Ayatollah Khomeinis islamske despoti som ble etablert på slutten av 70-tallet, og tiltok i styrke på 80-tallet, med blant annet påbud om at kvinner måtte dekke alt hår, med mer.
Islampartiet nr. 1
Jeg stemte SV i yngre år. Jeg var feminist på min hals (særlig mine venner fra Norsk journalisthøyskolen i 1990-1992 kan nok bekrefte det). Jeg stemte SV fordi jeg trodde partiet var genuint opptatt av barn og kvinner, ikke minst retten til å bli beskyttet mot overgrep.
Så feil jeg tok. Og så til de grader SV åpent demonstrerer nå at de har valgt de totalitære, kvinnefiendtliges side.
SV er blitt Norges islamparti nummer ett. Dette er villet politikk. Og det ga dem hele 13,28 prosents oppslutning i valget i går i Oslo, opp hele 4 prosentpoeng fra valget i 2017.
Det forteller oss at SVs strategi som islams venn vinner frem, og da er det nok liten grunn til å tro at partiet vil snu med tiden, tvert om er det maktbegjæret som vinner over Norges frihet og kvinners likestilling. Så rått, så kynisk er politikkens vesen.
Merknad: Når jeg sier fundamentalistisk islam, er det et annet utrykk for islamisme. I et land som Pakistan er det «fundamentalist/fundamentalisme» som brukes som begrep når islamist/islamisme omtales, begrep vi i Vesten benytter. Mer om det en annen gang.