Etter at det ble kjent at den rødgrønne regjeringen ville fjerne HRS fra statsbudsjettet, som Høyre bifalte om vi skal tro budsjettlekkasjen, så har årets høstjakt på HRS skiftet karakter.
For ikke fortjener vi å få statsstøtte for å tale makta midt imot og peke på de problematiske sidene ved den ikke-bærekraftige innvandringen, inkludert kritikk av islam (som nå er avslørt som stemmekveg for de samme partiene som vil ha HRS vekk), men vi fortjener heller ikke å ha oppsparte midler, om vi skal tro en rekke medier.
«Har over 5 mill. på bok», het det i Klassekampen (24.09), der journalist Åse Brandvold (igjen) beklager seg over HRS’ eksistens og penger på bok. Brandvold er som vanlig mest ute etter HRS’ profilerte Hege Storhaug, du vet, hun som var så «frekk» at hun tillot seg å skrive suksessen Islam. Den 11. landeplage.
Hege Storhaugs fans er også villige til å donere penger. En gjennomgang av regnskapene til HRS de siste årene viser en økning i gaveinntekter.
Trenger dere statsstøtten?
Faksimile av Klassekampen 24. september 2021
Brandvold vil gjerne ha svar på følgende spørsmål:
– Kunne HRS klart seg uten statsstøtten?
– Dere får inn mye i private gaver. Hadde dere behov for statsstøtten?
Vår styreleder Trond Ellingsen svarer som sant er at HRS drives nøkternt. Selvsagt gjør vi det, siden vår statsstøtte er et tilbakevendende tema ved hvert nasjonal- og revidert budsjett. Vi har i årevis vært nødt til å være beredt på at støtten kunne bli tatt fra oss. Og hvem er det så som har vært mest opptatt av denne støtten? Jo, gammelmediene, spesielt Klassekampen, og partiet Rødt.
Når man driver nøkternt er det også fordi vi er av den formening at skattebetalernes penger skal forvaltes skikkelig. Våre økonomiske gaver er stort sett mindre beløp, gjerne fra folk der det faktisk koster å gi noe, og derav skal også disse pengene forvaltes både nøkternt og med respekt. Siden statstilskuddet aldri har vært tatt for gitt av HRS, jamfør det politiske spillet om innvandringspolitikken, så visste vi det ville komme tøffere tider. Eller vi er klar for «en regnværsdag», som Ellingsen uttrykker det med henblikk på vår egenkapital.
Men vi kan snu speilet og spørre Klassekampen: Trenger dere statsstøtte? Kunne Klassekampen klart seg uten statsstøtte, har dere egentlig behov for den?
Klassekampens regnskap
Siden Klassekampen er så opptatt av vårt regnskap, tok vi en titt på deres.
I fjor (2020) hadde Klassekampen et overskudd etter skatt på nesten 14,3 millioner kroner (14 298 764). Bare dette overskuddet er nesten åtte ganger mer enn HRS’ mottok i statstilskudd. Klassekampens overskudd i 2020 er for øvrig nesten 8 millioner mer enn året før.
Så var det denne berømte egenkapitalen. Her fremkommer det at Klassekampen har lite å syte over.
Egenkapitalen til Klassekampen lød på nesten 60 millioner kroner i 2020 (59 112 906).
Klassekampen er også den avisen som mottar mest i pressestøtte: i 2020 lød den på nesten 43 millioner kroner (42 718 842). Det er er om lag 541.000 mer enn året før. At de vil fortsette å motta tosifrede millionbeløp hvert eneste år er det heller ingen tvil om. Pressestøtten står støtt som en bauta i statsbudsjettet.
Vi må vel kunne slå fast at det er noe i slenguttrykket om Klassekampen som «kassakampen». Avisen snakker pent om omfordeling og utjamning, mens de grafser til seg penger med begge nevene. Det kan også legges til at Klassekampens største aksjonær er partiet Rødt, med 19,6 prosent av aksjene. Og i styret til Klassekampen sitter Mímir Kristjánsson (nå stortingspolitiker for Rødt).
Det er underlig å antyde at det er «griskhet» som ligger til grunn for å spare opp midler til egen drift, slik HRS har gjort. Det er enkelt for steinrike sosialister å velte ut av seg politiske meninger som får dem til å framstå som å ville «ta» kapitalen, men ser man nærmere på Klassekampens uttalelser bruker de snarere språket som en sosial overklassemarkør.
Slik kan Brandvold fortsette sin politiske mening og synsing og oppnå status uten risiko for selv å bli belemret med resultatene av meningene sine. Det synes mer som en overklassekamp enn reell klassekamp.
Vi spør igjen: Kunne Klassekampen klart seg uten pressestøtte?