Drammens Tidende har intervjuet styrelederen, som smilende forteller at bønnerop utover Fjell bydel hver fredag «vil være et godt tiltak for integrering i samfunnet.»
– Det vil medvirke til at de vil tenke at Norge er deres hjemland, sier Mukhtar til avisen.
Jommen sa jeg smør. Dersom man må høre «Allahu Akbar, Allahu Akbar» ljome mellom blokkene i den bydelen der nær halvparten av beboerne har innvandrerbakgrunn for å føle seg hjemme i Norge, er det neppe norskhet som ligger til grunn for Mukhtars integreringsdefinisjon.
Avlegger man Drammen Moskés nettsider et besøk, kan man ta minareten i øyesyn. Og det er tilsynelatende heller ikke norsk språk som skal til for å føle seg integrert. Faksimilen under viser hvordan forsiden ser ut. Arabisk og engelsk, muligens i integreringens ånd.
Den som bygger en moské etter Allahs anvisninger skal få et hus av Allah i etterlivet, forstår vi. Og nå vil Allah øyensynlig at det skal ropes til bønn via høyttalere på minareten. I muslimske land er det vanlig at bønnutroperen, muezzinen, roper de troende muslimene til bønn via høyttaleren fem ganger om dagen. Men styreleder Mukhtar lover å begrense ropingen til fredager.
– Helt ufarlig
Styrelederen i Drammen Moské forsikrer Drammens Tidende om at bønneropene er «helt ufarlige». Og til tross for at Drammen kommune tidligere har sagt nei til bønnerop, har styret i Drammen Moské lagt fram et forslag for sin egen generalforsamlig om å arbeide for å kunne innføre bønnerop fra minareten.
– Hvis prosjektgruppen mener det er gjennomførbart, vil styret slutte seg til det, og innføre ordningen. Vi har jo generalforsamlingen i ryggen, sier Mukhtar.
Selv mener han det vil være positivt med bønnerop.
– Det er en enkel og helt ufarlig innkalling til bønn i moskéen. Det vil eventuelt skje i forkant av fredagsbønnen, og et slikt bønnerop varer i maksimalt to minutter, det er altså inntil to minutter én gang i uka, på dagtid, sier Mukhtar til Drammens Tidende.
Kommunens tidligere «nei» er åpenbart ikke til hinder for den muslimske menigheten. Om drammenserne ikke vil ha muslimske bønnerop, så skal de få det likevel, dersom «integreringsplanen» til Mukhtar blir gjennomført.
Integreringssluket
Man skal ikke se bort fra at Drammen kommune lar seg overtale. Lik en ettergivende mor har kommunen ofte sagt «ja» etter først å ha sagt «nei», og det magiske ordet har jo Mukhtar funnet allerede: Integrering.
I saken Fjell bydels smittetall er det triste symbolet på feilslåtte integreringstiltak i milliardklassen skrev undertegnede, som er drammenser, om endel av milliardene som har blitt drysset over den innvandrertette bydelen.
De lave forventningers rasisme lever i beste velgående i elvebyen Drammen. Ingen krav stilles, alle tiltak er frivillige og bydel Fjell ligger på norgestoppen i både manglende skolegang og skolefrafall, selv etter massiv innsats i form av «gratis» barnehageplasser og tilsvarende «gratis» skolefritidsordninger.
Lokalavisen Dagsavisen Fremtiden i Drammen oppsummerte den påstått «svært vellykkede satsingen Fjell 2020» som ble presentert i Sluttevaluering rapport Fjell 2020 og viste at konklusjonen på prosjektet var direkte misvisende.
«Gjennom sluttevalueringen fremkommer det at Fjell 2020 har vært en svært vellykket satsning med gode og viktige tiltak som har hatt stor betydning for befolkningen på Fjell,» sto det, men det var langt fra tilfelle. Tvert i mot viste det seg at andelen unge voksne med lav utdanning var økende.
Fjell er sonen i kommunen der flest ungdommer dropper ut av videregående skole. 51,6 prosent av dem mellom 21-29 år på Fjell sto uten fullført videregående fem år etter at de er ferdige på grunnskolen.
Det er altså i denne bydelen beboere med opprinnelse i muslimske land ønsker å integrere seg ved å kalle til bønn via høyttalere. Ja, ikke så store høyttalere da, forsikrer styrelederen til Drammensavisens utsendte, som tror at moskeén vil være flott for ungdommene i bydelen.
For nettopp de lavtpresterende ungdommene er målskiven for utstrakt religiøs virksomhet på Fjell.
– Dette er den eneste ordentlige moskéen i Viken, og mange yngre muslimer her på Fjell hadde aldri vært i en ordentlig moské før vår sto ferdig. Nå har vi et ordentlig bygg å gå til, og det betyr veldig mye, sier Mukhtar til Drammens Tidende.
Mentalt i Midtøsten
Å kjøre på med enda mer islam i Fjell bydel er neppe veien å gå for å endre det dystre bildet av integreringspolitikken som har blitt ført på Fjell. I saken Innvandring fanger Drammensskolen i en voldsspiral skrev vi om hvor dårlig det står til i bydelen på integreringsfronten.
En Imdi-rapport fra 2009 viste problematikken som fremdeles er et problem: Til tross for at tyrkerne i snitt har fem år lengre botid i Drammen enn i andre kommuner (20 mot 15 år), bor tyrkere i Drammen oftere i husholdninger med lav eller middels grad av økonomisk selvhjulpenhet (dvs. at 87 prosent eller mindre av samlet inntekt kommer fra egen inntekt. Resten er f.eks. dagpenger, sosialhjelp og kontantstøtte).
Og integreringen går ikke bedre med de andre store – og stadig voksende – innvandrergruppene i byen. Byen har i 2021 i tillegg til landets prosentvis høyeste andel tyrkere også drøyt 1.100 somaliere, nesten 1.700 irakere, nærmere 1.300 pakistanere og 700 eritreere, for å nevne noen opprinnelsesland.
I bydel Fjell er det alminnelig å være mentalt tilstede i Midtøsten, til tross for at innvandrerne fysisk bor i Norge. Å dra religionsfrihet-kortet og vise til menneskerettigheter har lite for seg. Det er ingen menneskerettighet å rope religionen sin ut via høyttaler.
Til tross for at styrelederen påstår at han ikke ønsker å skape uro og hevder at Akkahu Akbar-ropene er akkurat det samme som kirkeklokker, bør den invaderende praksisen fortsatt få «nei» fra Drammens politikere. Så gjenstår det å se hvorvidt de evner å sette foten ned – i den reelle integreringens navn.