Dramaet på Polens grense mot Hviterussland fortsetter. Flere grupper migranter klarte flere ganger i løpet av natten til onsdag å bryter seg gjennom piggtrådgjerdet på 2,5 meter i høyden som Polen har rullet ut mot Hviterussland. Det befinner seg nå flere tusen migranter på grensen som prøver å presse seg inn i Europa.
Den danske utenriksministeren, Jeppe Kofod (S), er for tiden på statsbesøk i Polens naboland, Tyskland, der politisk ledelse er uroet over hva som skjer på den polske grensen. Hvis Polen skulle mislykkes i å stoppe migrantene, vil de velte innover Tyskland.
Et tydelig Danmark
Kofod ga klar beskjed under sin visitt i Tyskland: «Det er ingen tvil om at hvis det er behov vil vi gjerne se på hvordan vi kan hjelp Polen hvis de ønsker det. Det er vi fullstendig åpne om.»
Han sier videre at han så langt har forstått at Polen «i første omgang vil løse problemet selv».
Kofod har antakelig bred støtte i Danmark for å ta et grep på den polske grensen. I går gikk Pia Kjærsgaard, nestor i Dansk Folkeparti, tydelig ut på Facebook med denne beskjeden:
Forferdelige scener fra Polen som er i ferd med å bli overrent av migranter fra Hviterussland.
Kommer de seg inn i Polen, kommer de også til Danmark.
Og EU? Som vanlig er det bare ord.
Var det opp til Dansk Folkeparti, skal vi bistå Polen med hva som er nødvendig for å stoppe denne strømmen av migranter.
Hvis ikke skjer nøyaktig det samme som vi så i 2015: At migranter vandrer på de danske motorveiene.
Da kom det over 21.000 migranter.
Det må aldri skje igjen!
Vi skal ta vare på Danmark.
I Norge har FrP nå tatt til orde for at Norge bistår med 25 millioner kroner til Polens grensekontroll. Dette for å unngå en ny migrasjonskrise som i 2015. Også Nato vil gi grensehjelp til Polen, skriver nyhetsbyrået Ritzau. Mens utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) vil vente med å mene noe inntil EU har sagt sitt. Norge klarer altså ikke som Danmark å tenke selv.
Gigantisk snuoperasjon på vei i EU?
I dag rapporterer Welt (indirekte) at Kjærsgaard og FrP blir hørt. «Det er tegn til en spektakulær snuoperasjon i EUs migrasjonspolitikk», skriver Welt i tittelen (betalingsmur). I lang tid har EU-kommisjonen sterkt motsatt seg økonomisk støtte til bygging av grensegjerder på Europas yttergrense. Dette kan endre seg nå. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen utfordres.
I fremtiden kan Brussel muligens være klar til å støtte byggingen av grensegjerder økonomisk. Skulle det faktisk skje, vil det være et alvorlig politisk nederlag for EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.
EUs rådspresident Charles Michel tok opp spørsmålet om finansiering av grensegjerde grunnet Polens alvorlige situasjon. EU-kommisjonen under ledelse av von der Leyens har tidligere ved flere anledninger kraftig motarbeidet dette.
Under et besøk i den polske hovedstaden Warszawa sa Michel at EU vil diskutere muligheten for å finansiere «fysisk infrastruktur ved grensene» i løpet av de kommende dagene. Dermed utfordrer han åpenlyst von der Leyen. Det er kun EU-kommisjonen som kan frigjøre midler til grensebeskyttelse.
En ting er sikkert: Presset på kommisjonspresident von der Leyen har økt voldsomt de siste dagene i lys av den forverrede migrasjonskrisen på grensen mellom Polen og Hviterussland. Flere tusen illegale migranter fra overveiende arabiske land som befinner seg på territoriet til Hviterussland prøver å bryte gjennom grensebarrierene mot Polen og dermed også komme inn i EU.
Welt kaller situasjonen for den «statsorganiserte menneskesmuglingen fra regjeringen i Minsk». Både Litauen, Latvia og Polen ber om støtte fra EU. Stridsspørsmålet har vært om EU har lovmessig rett til slik støtte. Denne retten har nå Michel legalisert med sitt utspill.
Litauens grense mot Hviterussland er på nesten 700 kilometer. Det ligger i sakens natur at landet selv ikke vil kunne finansiere grensegjerdet uten hjelp fra EU.
Østerrikes innenriksminister, Karl Nehammer, ringte onsdag sin polske kollega, Mariusz Kaminski. Under samtalen krevde Kaminski ikke bare tøffere sanksjoner mot Minsk, men fremfor alt økonomisk støtte til oppsetting av et grensegjerde på den over 400 kilometer lange grensen mellom Polen og Hviterussland.
Nehammer er opprørt over EU-kommisjonen: «EU-kommisjonen gjentar de samme feilene som ble gjort under migrasjonskrisen i Litauen. Også her hadde Brussel nektet økonomisk støtte til et grensegjerde og ønsket bare å hjelpe til med å ta inn illegale migranter, sier han til WELT. Det er et «helt feil signal til smuglerne».
Polens resolutte handling på grensen førte til stående ovasjoner i det polske parlamentet på tirsdag, også i takknemlighet over innsatsen til de 20.000 soldatene og polititjenestepersonene på grensen.
Samtidig sender polske myndigheter SMS-er til migrantene der de advares om mulig fengsel og at hviterussere kan forgifte dem med piller. «Do not take any pills or medications given to you in Belarus. You may be poisoned!»
Nettsiden migrantene dirigeres til er på en rekke språk, inkludert arabisk.
Samtidig hevdes det nå fra den polske regjeringen at det er Putins Russland som står bak krisen på grensen. Russland har nå sendt patruljerende bombefly over Hviterussland.
Den polske regjeringen mener at Putin er hjernen bak migrantkrisen og hevder at Russland forsøker å destabilisere EU.
(…)
Russland og Hviterussland utvider nå samarbeidet både militært, politisk og økonomisk.
Det skjer gjennom et prosjekt som kalles «unionsstaten».
Krisen mellom øst og vest kan altså eskalere noe voldsomt.
– Maskingevær på grensen eller i hvert veikryss?
Til avisen WELT (bak betaling) leverer kommentator Martin van Creveld denne tittelen: «Hvis du ikke vil ha maskinpistoler i hvert veikryss, må du stasjonere dem ved grensen.»
Tankegangen om at «Hvis du ikke vil ha maskinpistoler i hvert gatekryss, må du stasjonere dem ved grensen», er i samsvar med den strategien Polen har valgt. Det er kanskje heller ikke underlig at det kommer fra en israelsk militærekspert, selv jøde født i Nederland, der familien immigrerte til Israel i 1950, da Martin van Creveld var fire år. For er det noe Israel har erfaring med, så er det krigstrusler. Som vi har meldt om før, er det «kort mellom tilfluktsrommene» i deler av Israel.
Demoniseringen av Israel er velkjent, og mange forsøker nå på samme vis å demonisere Polen. Men Polen vet, det kan de se utover resten av Vest-Europa, at lykkes de ikke med å beholde makten over egne grenser, vil det koste dem langt mer å håndtere konfliktene som oppstår ved høy ikke-bærekraftig innvandring. Det kan ende opp med «maskingevær på hvert gatehjørne», som i overført betydning kan kobles til vår hjemlige debatt om konstant bevæpning av politiet eller ikke. For vi vil at politiet skal beskytte oss, men mange er ikke villig til å innrømme hvilke verktøy som må til. Samtidig vet vi at kriminaliteten, særlig på grunn av innvandringen, både er økende og råere. Det er et faktum. Skulle du enda være i tvil, er det bare å ta feltarbeid i sentrale deler av Sverige.
Våkner de etablerte mediene nå?
I det påfølgende viser vi til vår gjennomgang av krisen mot Hviterussland, da for å vise hvor sent gammelmediene og EU våknet:
Den 18. august fanget HRS opp at den polske hæren hadde utplassert 900 soldater på grensen til Hviterussland for å bistå grensevaktene i håndtering av en ny migrantbølge. Allerede da snakket Polen om en hybridkrig med migranter som instrumenter fra den hviterussiske presidenten Alexander Lukasjenkos autoritære regjering. Tysklands forbundskansler Angela Merkel bekreftet hybridkrig.
19. august hevdet vi at vestlige medier var så opptatt av situasjonen i Afghanistan, at det var liten interesse for hva som foregikk på EUs yttergrense i Øst-Europa. Litauen hadde da vedtatt å bygge grensegjerde mot Hviterussland. Ukraina bisto landet og hadde sendt flere mil med piggtråd som skal brukes som en fysisk barriere på grensen. Allerede da dukket det opp videoer som viste at migranter ble presset over grensen til Litauen av det hviterussiske opprørspolitiet. En av disse videoen ble publisert av BBC.
Den 5. september ble det kjent at Danmark ønsket å hjelpe Litauen, hvor de blant annet sendte piggtrådgjerder som bistand. Da hadde Polen tre dager før innført unntakstilstand i deler av to regioner i grenseområdet.
12. oktober ble det kjent at 12 EU-land, herunder Danmark, hadde sendt brev til EU-kommisjonen med oppfordring om å iverksette og finansiere fysiske barrierer ved Europas yttergrense. Også her ble det argumentert med «hybride trusler».
15. oktober hadde det polske parlamentet godkjent en lovendring som gjør det mulig å stoppe migranter direkte ved grensen. Det ble også vedtatt at polske myndigheter ikke lenger skal realitetsbehandle asylsøknader som kommer fra migranter som har tatt seg ulovlig inn i landet. EU-kommisjonen, representert ved Ylva Johansson, var imidlertid mest opptatt av migrantenes situasjon ved Hviterusslandgrensen, og å kritisere Polen for «å ødelegge EU innenfra». Noen dager senere, 20. oktober, svarte Polen med at «EU er ikke noen stat, men en samling suverene stater som har besluttet seg for å arbeide sammen».
25. oktober meldte vi om «ekstremt behov for å sikre EUs yttergrense» og om tiltakende migrantstrømmer.
Dagen etter meldte vi at Polen økte antall soldater på grensen til 10.000, mens de fortsatte å rulle ut piggtrådgjerder.
Den 6. november ble det kjent at menneskesmuglere hadde startet organisert aktivitet for å hjelpe migranter fra Hviterussland og inn i Europa. Det var avdekket at menneskesmuglerne selv var migranter med lovlig opphold i Europa, typisk Tyskland eller Sverige.
8. november hadde situasjonen ved grensen mellom Polen og Hviterussland eskalert ytterligere. Hundrevis av migranter prøvde å bryte seg inn i Polen. Polen hadde da stasjonert mer enn 12.000 soldater i tillegg til grensevaktene og gjorde det klart at de var ville forsvare den polske grensen. Nato kalte Hviterusslands handling for «uakseptabel» og at det er et «hybridangrep».
Dagen etter tilspisset situasjonen seg. Da hadde hviterussiske soldater eskortert rundt 5.000 migranter til grensen. Vi påpekte at mens stabiliteten og sikkerheten til Europa står på spill, synes ikke EU-kommisjonen å forstå alvoret i situasjonen.