Järfälla kommune ligger nordvest for Stockholm, og er villig til å prøve noe nytt for at ungdommen skal holde seg unna rus og ikke falle ut av skolen.
Ideen om en fritidssjekk for alle bosattregistrerte unge mellom 7-19 år høres umiddelbart en smule underlig ut, men det skal ha fungert på Island.
Våge noe nytt
Ifølge leder av kultur-, demokrati- og fritidskomiteen i Järfälla, Lennart Nilsson, var situasjonen prekær på Island på slutten av 1990-tallet. «Hver søndags morgen badet Reykjavik i glass», het det, og landet hadde Europas høyeste andel rusmisbrukere. Men i 2012 var situasjonen snudd på hodet. Island kunne skilte med den laveste andelen unge rusmisbrukere, forteller Nilsson til mitti.se.
Situasjonen skal ha endret seg da Island innførte en fritidssjekk. Summen skulle benyttes til fritids- eller kulturaktiviteter. Det er denne ideen politikerne i Järfälla ønsker å prøve ut. Egentlig ønsket de å teste den ut fra 2014, men det nye kommunestyret skrotet ideen. Men fra september i år ble den en realitet.
800 SEK per år for den aktuelle gruppen utgjør en årlig kostnad på 6 millioner SEK for kommunen. Det er vel knapt det litt av hærverket i kommunen årlig koster. Men Järfälla ønsker ikke å stoppe der, de ønsker som Island å heve den årlige summen.
– På Island er den oppe i 2.500 kroner, hvor man har økt den år for år. Vi må begynne et sted. Vi har prøvd flere aktivitetsfelt og fritidssentre i mange år – og det er bra, men vi kan ikke fortsette i samme spor. Vi må våge å prøve noe nytt, sier Nilsson. Han håper at fritidssjekken kan bli en snakkis blant de unge, der de spør hverandre om hva sjekken skal brukes til og hvis man ikke bruker den, kan det også bli et tema.
Så veldig vågalt kan vel ikke dette kalles, men det viser til gjengjeld hvor tom verktøykassa er.
Island vs Sverige
Nilsson forteller videre at på Island ble de overrasket over fritidssjekkens gjennomslagskraft. Samtidig er han klar over at det ikke finnes noen quick fix, men at det handler om «et puslespill som må legges». De andre brikkene handler om en bedre skole og bedre integrering.
Fritidssjekken kan ikke løses ut til hva som helst. Kommunen knytter til seg lag og foreninger der sjekken kan veksles inn. Det er også knyttet regler til aktiviteten. Den skal pågå ved minst 10 tilfeller og ha en trener/leder hver gang.
Järfälla kommune skal i alle fall ha for optimismen. Men det er flere ting som skiller Island og Sverige. Ikke bare har Sverige en betydelig høyere innvandrerandel, men også hvilken rus det er snakk om. På Island var det hovedsakelig alkohol blant de unge, i Sverige er det et betydelig narkotikaproblem. Da blir neppe 800 eller 2.500 SEK i året for å knytte de samme til en aktivitet spesielt attraktivt, særlig ikke hvis de kan selge narko der de tjener samme beløp – kanskje daglig. I tillegg har Sverige betydelige problemer med ungdomsvold, ikke minst knyttet til en del innvandrergrupper – for det lyser lang vei at dette tiltaket er rettet mot «de fattige sårbare i utenforskap».
Det er lett å mistenke er at en fritidssjekk vil gi minimal effekt overfor de grupper kommunen ønsker å nå. Det vil nok kreve helt andre verktøy, ikke minst at man begynner å snakke sant om problemene.