Lov og rett

Grin og bortforklaringer bak lukkede dører 

Stortingspresidenten bød på tårevåte personlige årsaker til at hun opprettholdt pendlerboligen hun ikke hadde krav på. Til slutt fikk de parlamentariske lederne nok, avbrøt redegjørelsen om “den tunge tiden” og ba presidenten gi en skriftlig redegjørelse i stedet for å redegjøre muntlig fra Stortingets talerstol. 

I halvannen time torsdag formiddag har stortingspresident Eva Kristin Hansen sittet i møte med de parlamentariske lederne. Til tross for at møtet var lukket for pressen, er både de parlamentariske ledernes og Hansens egne uttalelser i etterkant nok til å fastslå at møtet må ha vært en selsom seanse.

Til og med parlamentarisk leder for SV, Audun Lysbakken, konkluderte på denne måten da han møtte et samlet pressekorps:

 – Presidenten vil gi en skriftlig redegjørelse. Informasjon av privat karakter hører ikke hjemme på Stortingets talerstol.

Spørsmålene

I forkant av møtet var Sylvi Listhaug (Frp) tydelig på hvilke spørsmål det ville være viktig å få svar på. Hun ville også opprinnelig ha en redegjørelse foran hele Stortinget, i og med at tillitsbruddet ikke er avgrenset til de parlamentariske lederne, men til alle de folkevalgte hun skal fungere som stortingspresident for, hørte vi på VGTVs direkteoverføring.

 – Hvorfor meldte hun ikke flytting i 2014 da hun flyttet inn i eneboligen i Ski?

 – Hvorfor meldte hun først fra to dager etter hun var valgt inn i presidentskapet? spurte Listhaug.

Både Frp, MDG og Rødt har gått ut med kraftig kritikk mot Hansen i forkant av møtet og har bedt henne vurdere stillingen sin.

Som bakteppe har VGTV også intervjuet forsker Dag Wollebekk, som mener det er åpenbart at Hansen må gå av. Han fokuserer på at de folkevalgte primært skal tjene folkets interesser.

 – Det er skapt et inntrykk av en ukultur det er nødt til å ryddes opp i og det er viktigere enn Hansens karriere, sier Wollebekk, som antar og håper at Hansen går av i løpet av et par dager.

Bortforklaringer

Det som kalles en «redegjørelse» og skal ende opp i et skriftlig produkt, høres ut til å være en rimelig banal affære med større appell til Se&Hørs lesere enn til Stortingets øvrige medlemmer.

Det lar seg vanskelig gjennomføre å snakke i halvannen time om hvorfor man «misforsto» et regelverk man selv var med på å vedta, men Hansen har åpenbart tenkt at noen personlige problemer kan krydre tilgivelsesviljen. I allmenntale går selvsagt personlige tåredrypp inn under begrepet «bortforklaringer», men det har ikke stoppet Hansen.

 – Hvordan var kjemien og tonen der inne? hører vi en journalist spørre Lysbakken under VGs videooverføring fra Stortinget.

 – Vi har kommet for å lytte, det er jo ikke lett å gå gjennom opplysninger som berører eget liv. Jeg har jo tanke for henne som er i en krevende situasjon, svarte Lysbakken.

Hvorvidt han opplevde henne særlig «på ballen» betviles derimot.

 – Hun har en klar forklaring på hvordan situasjonen oppsto. Troverdig, men det er likevel sånn at det ikke var i tråd med regelverket, sa Lysbakken.

Tilsynelatende glad for oppmerksomheten kom dagens hovedperson også mikrofonene i møte.

 – Jeg har brettet ut hele familien min, gått inn på veldig private ting. Hvordan jeg har bodd, hvordan jeg har levd. Men de parlamentariske lederne hadde ikke noe stort ønske om å høre livshistorien min, sa stortingspresidenten.

Informasjonen hun ga er langt mer tillitvekkende med henblikk på de parlamentariske lederne enn med henblikk på Hansen selv. Det skulle bare mangle at erfarne tillitsvalgte klarer å sette foten ned for personlige gråtehistorier uten noe som helst betydning for skyldspørsmålet.

Grenseløst

Stortingspresident Hansen belager seg øyensynlig på at nordmenn er glad i formatet «den tunge tiden». At hun har brettet ut familien sin framstår likevel grenseløst og imbesilt av et menneske som har landets nest høyeste offentlige verv.

– Jeg kjøpte meg inn i min manns bolig av familiære årsaker, kjøpte ut mora, slik at mannen min kunne få kjøpt seg bil, forklarte presidenten.

Som vi oppsummerte i går blir Hansen-saken mer pinlig for Arbeiderpartiet for hver eneste gang hun åpner munnen, og inntrykket befestes av å observere og lytte til henne i dag.

 – I valgkampen i Trøndelag var jeg bekymra, alle var så opptatt av at jeg leide av Trond Giske, jeg var veldig redd for å bli sett i korta, forklarte presidenten videre.

Journalistene som var tilstede forsøkte stadig å få svar på det spørsmålet det er vesentlig at Hansen besvarer, men også det spørsmålet besvarte hun med årsaker som umulig kan sies å ha noe med regelforståelse å gjøre.

 – Jeg hadde tre omfattende operasjoner, det preget meg. Nå slutter jeg det livet her, nå folkeregistrerer jeg meg i Ski, tenkte jeg etterpå.

Hektisk utgreiing av eget privatliv er særdeles lite tillitvekkende. Tvert i mot er det grenseløst og vitner bare i enda større grad om at valget av Hansen som stortingspresident er et gigantisk feilskjær Stortinget bør samle seg om å omgjøre.

Skriftlig redegjørelse

Hansen måtte løpe fra journalistene for å «forte seg å skrive» og «rekke å få i seg noe mat». Resten av dagen skal hun bruke til å forberede den skriftlige redegjørelsen hun skal legge fram for Stortinget.

 – Jeg tror på det hun forklarer. Vurderingen er lettere å si noe om når hun kommer med skriftlig redegjørelse, sa Lysbakken i etterkant av å ha overvært halvannen time grin og bortforklaringer.

Hvordan SV fortsatt kan ha tillit til Hansen forblir en gåte, men handler øyensynlig om et forhold Lysbakken på det sterkeste avkrefter, nemlig at SV sitter i budsjettforhandlinger med Arbeiderpartiet.

I humanistisk ånd må man gjerne unne Hansen både rådgivere og sekretærer i arbeidet med den skriftlige redegjørelsen. For innholdet som skal formidles bør pyntes betraktelig dersom det skal framstå tillitsvekkende, intelligent eller relevant. Et menneske som roper at hun er «rede til å gjøre hva som helst» har lite i presidentstolen å gjøre.

Det er ikke ofte jeg er enig med Rødt, men nestleder Marie Sneve Martinussens karakteristikk som «elevrådsleder» er fanden så treffende.

Fotomontasje: HRS