Det heter at man skal være forsiktig med hva man ber om – en kan jo få det. Slik er følelsen etter at vi mang en gang har kritisert Tysklands forbundskansler Angela Merkel og hennes innvandringspolitikk. For om litt overtar etter all sannsynlighet en ny regjering med den kommende forbundskansler Olaf Scholz – og med den en kraftig liberalisering av innvandringspolitikken. Det kan være at savnet etter Merkels 16 år ved roret blir merkbart.
Den nye regjeringen består av sosialdemokratene (SPD), det liberale Frie demokrater (FDP) og De Grønne (Die Grünen), der i alle fall SPD og De Grønne tilhører den politiske venstrefløyen. Hvor FDP egentlig befinner seg politisk er litt mer uklart, men det skjønner du nok når de kan sammenlignes med vårt Venstre.
De går under navnet «trafikklys»-regjeringen eller -koalisjonen på grunn av partienes logofarger; rødt, gult og grønt. Men lite tyder på at det kommer til å hjelpe på når de skal utøve politikken de har meislet ut, i alle fall ikke på innvandringsområdet.
Paradigmeskifte
Den tyske avisen Bild har gått gjennom regjeringsplattformen eller koalisjonsavtalen og trukket frem noen av hovedpunktene. Når det gjelder migrasjon heter det i avtalen at det skal finne sted et «paradigmeskifte» innen asyl, innvandring og integrering.
Når vi så vet at Tyskland er et svært attraktivt land for migranter, ikke minst de illegale, så fremstår det som uansvarlig å nå varsle et liberalt paradigmeskifte.
Asylsøkere skal nå få asyl, uavhengig av om de har behov for asyl. Unge innvandrere, under 27 år, som allerede er i Tyskland, skal etter tre år ha rett til å bli i landet.
Personer på midlertidig opphold som per 1. januar i år hadde vært i Tyskland i fem år, får rett til permanent opphold.
Arbeidsforbudet for de uten oppholdstillatelse opphører. De som er under opplæring får ubegrenset opphold.
Personer som utsettes for vold i hjemmet, kan også søke asyl. Har de ikke dokumentasjon på volden, kan informasjonen gis under ed.
Ifølge Den Korte Avis skal det også bli lettere å få tysk statsborgerskap, det kan skje etter fem år, og har en gjort seg ekstra anstrengelser for å ta del i det tyske samfunnet, rekker det med tre år. De skal også akseptere dobbelt statsborgerskap.
Videre skal det bli enklere med familiegjenforening og -etablering.
Innvandrere som per 1.1.22 har vært minst fem år i landet, utløser en ettårig prøveoppholdstillatelse. Innenfor dette året kan de demonstrere at de kan og vil bidra til det tyske samfunnet.
Og på toppen av det hele: de ønsker å senke stemmeretten til 16 år – og vi vet jo hvordan mange unge tenker, både om innvandring og klima.
Utvilsomt vil paradigmeskiftet føre til en kraftig økning av innvandringen, spesielt den ikke-vestlige, så da er det kanskje ikke så rart at trafikklys-regjeringen helt glemte å si noe om reguleringen av integreringen. For den er det bare å glemme.
Bæredyktig?
Den nye regjeringen er særdeles opptatt av klimapolitikk, der kullet skal vekk. Kull som energikilde var planlagt utfaset til 2038, men nå skal dette gjennomføres innen 2030. Landet tar mål av seg å bli en stor eksportør av fornybare energikilder – de må bare finne dem opp og ellers iverksette en voldsom utbygging av eksisterende. Fornybar energi utgjør i dag 35 prosent av elektrisitetsproduksjonen, den skal økes til 80 prosent. Og til neste år stenger landet sitt siste atomkraftverk.
Det er som Politico sier: avtalen kan best beskrives som et ambisjonsdokument – ikke minst med å gjøre Tyskland til et sosialdemokratisk grønt Wunderland.
Ambisjonene om en bærekraftig klimapolitikk overser at hvem som er landets befolkning har betydning. Bærekraftig innvandring er med andre ord et ikke-tema. Det fremkommer også i avtalen ved at den har en utfyllende omtale av kjønnsidentitet, «skjevt liv», det er tre ganger så langt som avsnittet om jøder – til tross for at Tyskland har hatt en økning av antisemittiske angrep. Hva denne økningen skyldes forblir imidlertid en statshemmelighet.
Liberaliseringen av innvandringspolitikken vil ikke bare skade Tyskland, men landet gjør seg til et transittland for migranter som ønsker seg til andre land i Europa, typisk Vest-Europa, der velferdsgodene sitter løst. Det er vel å anta at danskene vrir seg i politisk smerte. Som nabo til Tyskland vil Danmark kunne få store problemer med å kontrollere innvandringen all den tid de samme har oppholdstillatelse i Tyskland. Det samme vil gjelde for Sverige, som også er et attraktivt innvandringsland, men heller ikke andre land, inkludert Norge hvor vi også har fått en sosialdemokratisk ledelse, vil slippe unna.
Men den vanlige tysker er ikke bare begynt å våkne, han tør også å si det – selv i et land som sliter enormt med ettervirkninger av 2.vk.
I utakt med folket
En meningsmåling fra juni i år, som vi har omtalt tidligere, viser at tyskerne har fått nok av en innvandringsliberal politikk. I målingen, med totalt 5.000 respondenter, sa om lag 25 prosent at landet bør ta imot flere flyktninger. Nesten 60 prosent sa nei. I spørsmålet ble det til og med eksplisitt presisert at antallet flyktninger øker over hele verden, uten at det så ut til å ha noen betydning.
Spesielt de eldre er blitt mer innvandringsrestriktive. 67 prosent av dem sa nei, mens rundt 48 prosent av de under 40 år mente det samme. Det var bare to grupper som skilte seg ut i undersøkelsen: unge under utdannelse og velgerne til De Grønne. Her var det flertallet for å gi flere asyl.
Tyskerne er heller ikke imponert over integreringen. På spørsmål om dem som er kommet i løpet av de siste ti år oppfattes som godt integrert, svarte kun 12,5 prosent ja. Om lag 30 prosent holdt en knapp på «delvis», mens 57 prosent sa nei eller det mer kategoriske «nei, definitivt ikke».
Brutt ned på grupper var det ikke flertall i noen av gruppene for en vellykket integrering.
Med andre ord kan det se ut som om Tyskland kan få en regjering som på et viktig politisk felt er fullstendig i utakt med folket. Skal vi hilse velkommen til Tyskland som «det nye Sverige»? I så fall blir det mye farligere, for Tyskland ligger i hjertet av Europa.