Klassekampen skriver fredag at Det Islamske Forbundet Rabita har fått ja til å bygge ny moské i Oslo til en prislapp på mellom 150 og 200 millioner kroner. Til tross for at plan- og bygningsetaten har gitt avslag på søknaden om å oppføre bygget, mener byrådet at det ikke er behov for «lys og luft» slik avslaget begrunnes, men at det er behov for «et litteraturhus for religioner».
Brorskapet
I en årrekke har HRS opplyst om Rabitamoskeen og hva som foregår på innsiden av de høye murveggene. Denne norske grenen av det Det muslimske brorskapet, en bevegelse som arbeider for reformer og en islamistisk vekkelse i de landene der den er etablert, er den største nåtidige islamske organisasjonen i verden.
I saken Hvorfor føres Rabitamoskeen opp på terrorliste?, skrevet av Hege Storhaug i 2014, gis en oversikt over hvilket ansvar som hviler på skuldrene til en av landets aller største moskeer.
Det foruroligende ved Rabitamoskeen er i disse terrortider at flere nå kjente terrorister har hatt tilhørighet der, som den venstreradikale som Anders Cameroon Østensvig Dale, som konverterte i Rabitamoskeen. Nå står han på FNs terrorliste relatert til al-Qaida. Videre handler det om Hassan Abdi Dhuhulow, Nairobiterroristen, som var svært aktiv i flere år på nettstedet til Rabitamoskeen, islam.no, der han uforstyrret fikk promoterte en av verdens verste terrorister gjennom tidene, Anwar al-Awlaki. En tredje er Abu Ayub, som gikk til selvmordsangrep i Bagdad i sommer. I tillegg har en rekke andre jihadister/terrorister hatt tilhold i moskeen.
Noen hyggelig bakgrunn for ny og enda større moské i Calmeyers gate i Oslo er dette definitivt ikke, men moskeen skal oppføres, og i Klassekampen kan vi lese hvordan Brorskapet selv beskriver fremtidsplanene:
Et åpent kultursenter. Et «litteraturhus» for religioner. Et sted hvor det kan være debatter og kulturelle arrangementer. Men også et sted der studenter kan lese til eksamen og ungdom kan drive idrett.
Vel vitende om at sportsvaske er årets nyord, er det ikke vanskelig å konkludere med at kulturvasking har foregått like lenge som moskeene i Norge har fått offentlig oppmerksomhet.
«Likestilling»
Ikke bare skal det bli «debatter og kulturelle arrangementer» og aktivitetstilbud nok til at ungdom ikke trenger å omgås norske ungdommer overhodet, det skal også bli likestilling i det nye bygget, blir vi fortalt.
Lena Larsen er religionshistoriker og konvertitt til islam. Hun har sittet i Rabitas prosjektkomité og er veldig fornøyd med byrådets beslutning.
Hun sier at Rabita er kjent for å være en åpen moské, og at dette vil reflekteres i bygget de nå ønsker å oppføre.
– Jeg mener vi har et godt prosjekt. Vi har hatt en prosess med flere verksteder og seminarer der vi har invitert inn både kvinner og menn i alle aldre for å dele sine visjoner om hvilke funksjoner moskéen skal fylle, sier Larsen.
Resultatet er et åpent bygg med felles inngang for kvinner og menn. Det vil bli hage på taket, gymsal, kontorer, kulturkafé og møtelokaler, skriver Klassekampen.
Likestillingstiltaket med felles inngang for kvinner og menn får et noe komisk skjær når man tar en titt på Rabitamoskeens egne nettsider. Bilder fra innsiden av den eksisterende moskeens bønnerom viser med all tydelighet at menn og kvinner på ingen måte foretar seg noe som helst sammen og «likestilt», tvert i mot er det utelukkende menn som sitter i lokalet. Hvorvidt kvinnene er henvist til lokalets bakerste område bak fotografen eller de ikke er velkomne i det hele tatt, vises ikke, men den «felles inngangen for kvinner og menn» gjenspeiler på ingen måte islamsk praksis slik den utøves i Rabitamoskeen.
I likestillingens ånd kan heller ikke moskeens foredragsholdere sies å være. Vi har tidligere pekt på hvilket ekstremt tankegods innhentede predikanter i Rabita forfekter, blant annet her, hvor vi belyste hvilken islam Mohammad ibn Adam al Kawthari, invitert av forstander Basim Ghozlan, står for:
Denne fundamentalistiske predikanten driver bl.a. Jameah Girls’ Academy i Leicester, en av flere omstridte islamskoler i Storbritannia. På jenteskolen sin har han svært detaljert styring: Alle må selvsagt dekkes til: kappe og hijab for de minste – niqab fra 11 år og oppover. Han forbyr jenter å behandles av mannlige leger. Han forbyr dem å svømme hvis det er en mannlig badevakt eller ikke-muslimsk kvinne tilstede og nekter dem å bruke tamponger.
Kvinner har ikke lov å reise lenger enn 48 miles uten følge av sin mann eller en nær slektning og skal holde seg hjemme med mindre hun absolutt må ut.
Flerkoneri er derimot tillatt. Å latterliggjøre polygami er ifølge han det samme som å være vantro. En kvinne har ikke lov til å nekte sin mann sex og det er forbudt å ha nære, intime forbindelser med eller kjærlighet for ikke-muslimer.
Det høres ikke spesielt likestilt ut i våre ører, men med konvertitten Larsens betraktninger om likestilling og Calmeyer gates «religiøse historiske arv» foregår både hennes og byrådets kulturvasking for åpen scene.
Gatas religiøse arv
En av årsakene til at Oslo byråd har overkjørt plan- og bygningsetatens avslag til oppføring av ny gigantmoské er nettopp selve gatas historie. Calmeyers gate har religiøs historie, og konvertitt Lena Larsen har åpenbart fått gehør i det rødgrønne byrådet for sine betraktninger om at det er naturlig at islam får større plass.
I avslaget ble det også vist til historiske grunner for å ta vare på det tidligere fabrikklokalet der Rabita har tilholdssted i dag.
Det overrasket Larsen. Hun mener at nybygget vil bidra til å løfte Calmeyers gates religiøse historie.
– I avslaget viste de til historien. Vi gikk inn i historien og oppdaget helt andre ting. Vi oppdaget Calmeyers gate misjonshus, som var en storstue og åsted for viktig politisk historie og kirkehistorie. Vi oppdaget våre jødiske naboer i den gamle synagogen i Calmeyers gate og en tidligere moské som holdt til i nummer 15 på tidlig 1990-tall. Vi tror bygget vårt kan være med på å bidra til å løfte Calmeyers gates religiøse arv, sier Larsen til Klassekampen.
Mens det gamle fabrikklokalet åpenbart har en historisk betydning for Calmeyers gate, har islam ingen historisk arv i området overhodet. Dersom all religion er lik religion, kan man jo stille spørsmål ved Larsens motivasjon for å konvertere i utgangspunktet, men slike spørsmål stilles ikke verken av byrådet eller av Klassekampen.
Finansieringen
Gigantprosjektet vil ifølge avisen koste mellom 150 og 200 millioner kroner, som de muslimske tilhengerne selv skal donere, i tillegg til at Rabita skal ta opp banklån. Ifølge daglig leder i Rabita, Djamel Selhi, er dette uproblematisk til tross for at det er ulovlig i islam å ta opp lån med renter. De får bare en egen fatwa, altså en religiøs tillatelse, så er alt i orden.
For ikke mer enn ett år siden skrev vi saken Millioner av kroner fra diktatur i Midtøsten til moskéer i Norge.
Som våre lesere husker, vakte det oppsikt da et forholdsvis lite trossamfunn i Larvik klarte å hoste opp 17 millioner kroner til eiendomskjøp der. Først snakket de usant: pengene var samlet inn lokalt. Deretter innrømmet lederen der, Mohammed Zaidan, løgnen. Pengene kom fra utlandet. Samme Zaidan sitter også i styret til Amanastiftelsen. Sponsingen av gigamoskeen som planlegges i Larvik var på hele 14 millioner kroner, penger som var satt inn på kontoen til Amanastiftelsen av aktører i Midtøsten.
For den som ikke kjenner til Amanastiftelsen, kan det opplyses at den er styrt av personer i Det islamske forbundet (Dif), bedre kjent som nettopp Rabitamoskéen i Oslo. De har åpne bånd til ledelsen i Det muslimske brorskapet ved sjefsideologen Yusuf al-Qaradawi. Basim Ghozlan og Amanastiftelsen eier til sammen seks moskéer i Norge, og Ghozlan selv har bekreftet lobbyvirksomhet i diktaturer i Midtøsten (Saudi-Arabia, Kuwait og Qatar).
Ghozlan forteller Dagbladet om betydelig transaksjoner fra diktaturstaten Qatar. Det er en «internasjonal anerkjent organisasjon i Qatar som stod for overføringen – og alt ble overført over bank». Ghozlan: – Organisasjonen har store prosjekt rundt omkring i verden, også i samarbeid med norske myndigheter og andre vestlige land, påstår Ghozlan. «Men pengene kom på en betingelse», skriver Dagbladet: «Rabita måtte stå som garantist for at moskeen i Larvik ikke drev med radikalisering eller annen uønsket virksomhet.»
Dagbladet siterer altså Ghozlan ukritisk.
Amanastiftelsen har spyttet inn penger i moskeer i Alta, Tønsberg, Sandefjord, Skien, Drammen, og altså Larvik. Pengene er i hovedsak kommet fra Qatar og Kuwait, heter det, men også fra en halvstatlig saudisk organisasjon. Som vi tidligere har omtalt, sendes pengene til en «prosjektkonto» tilhørende Rabita-moskeen. Slik klarer de å holde pengene utenfor offentlighetens søkelys.
Hvorvidt Oslobyrådet har giddet å ta en kikk på dette er høyst usikkert. Evnen til snedige løsninger deles åpenbart av både Rabita og Oslo byråd., men hvor stor sannhetsgehalt det er i påstanden om innsamling av penger blant de muslimske tilhengerne, vites ikke. Det vil si; vi kan vite at det med stor sannsynlighet ikke er den hele og fulle sannheten. Man stabler ikke en gigantmoské på beina utelukkende ved å drive lokal muslimsk misjonsbasar.
Illustrasjonsbilde: HRS