Man skulle kanskje anta at politiet hadde rett til å kontrollere asylsøkere på grensen på samme måte som tollen har rett til å kontrollere deg og meg når vi kommer fra utlandet. Men det er ikke tilfellet. Asylsøkere anses som en sårbar gruppe som ikke skal krenkes unødig, og politiet har derfor ikke anledning til å verken å beslaglegge, kontrollere eller registrere mobiltelefonene til asylsøkerne.
Høyre fremmer nå et forslag om rutinemessig sjekk av mobiltelefonene til asylsøkerne slik at viktig informasjon kan avdekkes, skriver NRK. Frp støtter forslaget, men både justisminister Emilie Enger Mehl, Datatilsynet og Noas er skeptiske til at det skal sås tvil om de «sårbare asylsøkernes» muntlige forklaringer eller intensjoner bak å komme til landet. Datatilsynet fokuserer på at det kan føles «krenkende» for asylsøkerne.
Vil avsløre terror
Innvandringspolitisk talsperson i Høyre, Mari Holm Lønseth, vil gi politiet hjemmel til å rutinemessig visitere asylsøkere på grensa.
– Mange kommer uten reisedokumenter, men med mobiltelefon. Mobilen kan inneholde opplysninger om reiserute, identitet og nettverk i hjemlandet, sier Mari Holm Lønseth til NRK.
Hun mener det er et paradoks at tolletaten rutinemessig kan visitere folk som reiser inn i landet, mens det ikke kan foretas noen liknende visitering av asylsøkere, og framholder at kontroll av mobiltelefoner er nødvendig for å avklare hvorvidt asylsøkerne har krav på beskyttelse eller ei.
Stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp) er helt enig i at regelverket i dag er modent for utskiftning og må tilpasset den digitale virkeligheten.
– Flere terroristorganisasjoner prøver å sende terrorister til Europa og Norge. Det er derfor viktig å raskt vite om personen har reelt behov for beskyttelse, eller er en potensiell terrorist eller lykkejeger, sier Wiborg til NRK.
I oktober 2017 løftet den daværende Solberg-regjeringen et lignende forslag til høring, men siden har ingenting skjedd. Asylsøkere kan fortsatt beholde mobiltelefonene sine uten risiko for at norsk politi vil sjekke telefonene på grensen, til tross for kunnskap om at mange av asylsøkerne jukser om egen bakgrunn for å få opphold i landet.
Kriminelle asylsøkere
Polske myndigheter offentliggjorde i september ny informasjon om de illegale migrantene som forsøkte å krysse den polsk-hviterussiske grensen. Funn gjeldende hver tiende person indikerte mulige forbindelser til terrororganisasjoner, kriminell aktivitet og smugling. Bilder funnet på migrantenes mobiltelefoner viste pedofilt og zoofilt materiale, halshuggede hoder og møter med terrororganisasjoner.
– Dette handler ikke om å stigmatisere noen, det handler om fakta som viser hvem som presser seg mot landegrensen vår. Vi må dele disse funnene med offentligheten, sa innenriksminister Mariusz Kamiński den gang.
Informasjon om 25 prosent av de illegale migrantene viste at de har «farlige forbindelser og deltar i ulovlig praksis», ble det framholdt på pressekonferansen. Dersom tallene stemmer og samsvarer med asylsøkere som tar seg til den norske grensen, er det dårlig nytt for Norge, som har svært høy innvilgelsesprosent i asylsaker.
UDI har lagt frem tall som viser at i 2021 fikk 87 prosent av asylsøkerne innvilget asyl, skriver NRK.
Bare 13 prosent av alle asylsøkerne fikk avslag på asylsøknadene sine, men også disse blir ofte værende i landet.
– I dag har vi mange mennesker som oppholder seg ulovlig i Norge. Som livnærer seg av kriminalitet og skaper enda mer jobb for politiet, sier Wiborg.
Også i Norge er det gjort funn av av materiell på asylsøkere som «gir grunn til sikkerhetsbekymring», som sjefen for Politiets utlendingsenhet (PU) uttalte det i 2015 da tilstrømningen til Norge var svært høy. PU bekreftet senere overfor HRS at funnene av ekstremt materiale var økende og at det var «bekymringsfullt».
Bør avvises på grensen
Det er gode grunner til å innføre rutinemessig kontroll av asylsøkernes mobiltelefoner ved grensen, slik at grunnløse og/eller kriminelle personer kan avvises umiddelbart og nektes innreise i landet.
Fordi Norge vurderer mange av asylsøkerne som får avslag som ureturnerbare grunnet den generelle tilstanden i hjemlandet, blir mange værende når de først har satt bena på norsk jord. Hvor mange ureturnerbare og/eller kriminelle illegale migranter som befinner seg i Norge, finnes det lite tallmateriale på.
HRS spurte UDI i september 2021:
– Vi strever med å finne statistikk over antall ureturnerbare asylsøkere. Kan dere gi et anslag over hvor mange asylsøkere med endelig avslag som befinner seg i Norge per i dag?
– Det bodde 582 utreisepliktige i mottakssystemet per 30.11.2021. Det er gått minst 5 år siden søknaden for 423 (73 %) av disse, svarte Helen Sandal, seniorrådgiver i Enhet for statistikk og analyse (ESA) i Analyse- og utviklingsavdelingen (AUA).
Men de 582 er toppen av isfjellet, for mange illegale forlater asylmottakene og oppholder seg i landets byer i stedet. Politiets utlendingsenhet opererer med langt høyere tall enn tallet vi fikk fra UDI.
I begynnelsen av januar 2022 var det litt i overkant av 1900 personer i vår oversikt med ulovlig opphold fra Norge, hvorav rundt 1700 av disse er personer som har fått endelig avslag på søknad om beskyttelse (asyl).
Vil ikke krenke
At det kan oppleves krenkende for nordmenn at det ikke foretas noen kontroll av asylsøkernes mobiltelefoner, synes ikke å bekymre Datatilsynet. Til tross for at han «har forståelser for at politiet kan ha behov for å undersøke mobiler i noen tilfeller», mener Jan Henrik Nilsen, juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet, at forslaget fra Høyre om rutinemessige kontroller «er for inngripende».
– Vi mener dagens regelverk, hvor det må foreligge tvil for å anta at utlendingen skjuler opplysninger om sin identitet, ivaretar dette behovet, sier Jan Henrik Mjønes Nielsen.
Han mener det kan oppleves krenkende hvis innholdet i mobilen lagres og gjøres tilgjengelig i utlendingsforvaltningen.
– Asylsøkere er sårbare og et innsyn og kopiering av opplysningene på mobiltelefonen kan oppleves som svært inngripende, sier Mjønes Nielsen til NRK.
Norsk forening for asylsøkere (Noas) støtter Datatilsynet og ønsker ikke at det innføres noen rutinemessig kontroll. Noas generalsekretær mener at forslaget ikke engang bør vurderes, men at det er unødvendig fordi dagens ordning «fungerer bra».
Personvern
Også regjeringens holdning er at det må settes fokus på asylsøkernes rett til personvern.
Mehl mener problemstillingen må drøftes på nytt.
– Den nye regjeringen har saken til vurdering i departementet. Det er behov for å vurdere og drøfte problemstillinger opp mot personvernhensyn før det kan legges fram tydeligere og mer moderne regler om visitasjon av asylsøkere og undersøkelse av mobiltelefoner, enn hva man har i dag, sier Mehl til NRK.
Det synes betimelig å minne vår justisminister på at landets borgere også har et grunnleggende behov for vern, og at dette vernet bør være overordnet asylsøkernes potensielt krenkede følelser. At det skal være krenkende å stille seg åpen for tilsvarende visitasjon som enhver annen reisende må på grensen, synes absurd.