På lederplass i Berlingske Tidende får partiet De Radikale knallhard kritikk for ikke å ekskludere Gökce fra partiet.
Det er åpenbart ingen grenser for romsligheten i De Radikale Venstre. Nylig var ett av partiets bystyremedlemmer, Elif Demir Gökce, gjest i radioprogrammet «Alis Fædreland» på Radio24syv, for å diskutere om man skal vise Muhammed-tegninger i danske skoleklasser.
Og at bystyremedlemmets uttalelser er oppsiktsvekkende, hersker det ingen tvil om.
Religionskritisk parti
Tradisjonelt sett forstår De Radikale religion som virkelighetsflukt, i samsvar med marxistisk tankegods, men «religion er opium for folket» er ikke en særlig betegnende innfallsvinkel for å forstå Radikale Venstre i dag.
Gökce har ifølge Berlingske tidligere advart mot å gjøre det obligatorisk å undervise i Muhammed-krisen og vise de kontroversielle karikaturtegningen fordi «muslimske studenter kan føle seg utsatt» og bli «provosert» og krenket. Noen kritikk av islam er ikke å spore i bystyrerepresentantens uttalelser, tvert i mot framstår hun svært ivrig på å forsvare islam.
Gökce mente også at undervisning om profeten Muhammed burde være basert på Koranen, fordi man «i monoteistiske religioner» ville «bruke Den hellige skrift som hovedkilde».
I radioprogrammet uttrykte Elif Demir Gökce sine tanker om at det neppe er noen stor fare ved å vise Muhammed-tegninger, og så toppet hun med en uttalelse om at hun ikke «tror» at den franske skolelæreren, Samuel Paty, ble drept av en muslim.
Det hinsidige i uttalelsene blir ekstra tydelig når drapet på Samuel Paty er friskt i minnet hos de aller fleste europeere, og ikke minst når det ikke har vært noen som helst tvil om at halshuggingen var religiøst motivert.
Samuel Paty
Vi har dekket både det groteske drapet på Samuel Paty i en rekke saker (eksempelvis her, her og her), og det er ingen tvil om tsjetsjeneren Abdullakh Anzorov, som ropte «Allahu akbar» mens han skar over strupen på offeret sitt, hevnet profeten grunnet karikaturene læreren Paty viste i klasserommet. Heller ikke det omfattende islamistiske omlandet rundt drapsmannen er det tvil om.
Drapet fikk store realpolitiske konsekvenser i Frankrike. Hege Storhaug kommenterte slik i saken Hva nå, Europa? Vil du begynne å reise deg?
Frankrike er det hardest terrorrammede landet i Europa og hele Vesten. Få uker etter Paty-drapet, ga Macron muslimske ledere et ultimatium som svir: Enten avviser dere politisk islam, eller så settes kroken på moskeenes dører. Dette må bety at Det muslimske brorskapet og salafister må pakke sammen eller gå under jorden, kommenterte vi. Hvis det skulle skje, er dette å anse som en revolusjon i europeisk politikk. Det er nemlig ikke et eneste land i Vest-Europa som har evnet å ta den islamistiske ideologien head on. Ikke ett.
Macron har altså forlangt at sharialovverket skal parkeres på sidelinjen. Han sa også i fjor at i løpet av fire år skal utstasjonerte imamer fra Tyrkia, Marokko og Algerie, rundt 300 i tallet, sendes tilbake dit de kom fra. Erklæringen han ba islamske ledere å signere, skal uttale at islam er en religion og ikke en politisk bevegelse. Erklæringen skal også bannlyse utenlandsk innblanding i islam i Frankrike.
Det er i dette relieffet Berlingske på lederplass har latt seg sjokkere av både bystyrepoltikerens uttalelser – og ikke minst av det faktum at hun ikke ekskluderes umiddelbart. Det finnes ingen tvil om det islamistiske motivet bak drapet hun uttaler seg om.
(…) Etterpå la han ut et bilde av det avkuttede hodet på sosiale medier med beskjed om at det var hevn for å ha ydmyket islams hellige profet. Det er altså ingen tvil om gjerningsmannens identitet eller hans motiv, men Elif Demir Gökce «tror» noe annet, skriver Berlingske.
Konspirasjonsteorier
Konspirasjonsteoriene Elif Demir Gökce framsetter har ikke blitt tatt tilstrekkelig på alvor av partiledelsen, skriver Berlingske. De viser til Gökces uttalelse i etterkant av at avviste at drapsmannen kunne være muslim.
«Spania har nettopp laget en artikkel om deres egen etterretningstjeneste som har bombet seg selv, bare fordi de ønsket å ødelegge et ‘valg1 i Catalonia», påsto Gökce. Dermed insinuerer politikeren Gökce at det er vestlig etterretningstjeneste som sto bak halshuggingen av Paty. Avisen mener at partiledelsen har en feig og naiv innstilling til uttalelser som i realiteten samsvarer bedre med tankegods i islamistmiljøer enn i det politiske miljøet.
Nasjonal formann i Radikale Venstre, Mikkel Irminger Sarbo, skrev i et innlegg onsdag at han nå ønsker å «ta en kopp kaffe og en seriøs samtale» med Elif Demir Gökce, fordi hennes «ville» uttalelser «selvfølgelig ikke» er radikal politikk. Men Mikkel Irminger Sarbo har åpenbart ikke skjønt hvor langt ute partifellen er.
I samme innlegg uttrykker den radikale nasjonalformannen forståelse for at «Gökce og andre muslimer må holde en terrorist som Abdullakh Anzorov på så lang armlengdes avstand som mulig». Men det står mer på spill enn et teologisk spørsmål når Elif Demir Gökce også antyder at attentatet faktisk var en «falsk flagg»-operasjon utført av en etterretningstjeneste.
Slike forklaringer og fornektelser av islamistisk terror er utbredt i islamistiske miljøer. Dette er farlige forvrengninger som ansvarlige politiske partier ikke bør tolerere, skriver Berlingske.
Å avvise konspirasjonsteorier bør være en ryggmargsrefleks i alle partier som avdekker at partimedlemmer forfekter slike, men i dette tilfellet er altså «reprimanden» en beskjed om å holde seg på en armlengdes avstand fra terror.
Berlingske gjengir at Sosialdemokratene ekskluderte Seyit Ahmet Özkan da vedkommende i 2017 hevdet at sionister – og altså ikke muslimer – sto bak IS, og framholder dette som et eksempel til etterfølgelse.
Islam i politikken
Vi har tidligere belyst hvordan fremtidens politikk ikke vil dreie seg om skillelinjene mellom partier på høyre- og venstresiden. En rekke internasjonale statsvitere sier at fremtidens politikk vil formes av muslimsk innvandring, og skillelinjene vil gå mellom europeere og innvandrere.
Dancygier fastslår at denne «pleasingen» av konservative islamske ledere har skumle og negative effekter. Forskningen hennes dokumenterer også at partienes andel av kvinnelige kandidater faller dramatisk etterhvert som muslimene får en stor innflytelse. Imamene og klanlederne saboterer systematisk kvinner, poengterer forskeren.
– Sentrum-venstre- og sentrum-høyre-partiene står overfor et dilemma. Jo mer de behager muslimske klanledere og imamer, jo mer kompromitterer de sin egen politikk. Det koster stemmer i de andre valgkretsene, noe som på et tidspunkt kan få partiene til å endre strategi. Det vil i så fall gi mer plass til muslimenes egne partier, sier Dancygier til Weekendavisen.
Dancygier understreker at det også er utfordringer for slike partier, rett og slett fordi «muslimers politiske forståelse er først og fremst klanbasert, klientellistisk og ikke-ideologisk, noe som gjør det vanskelig å forene seg i ett parti».
De nye politiske skillelinjene i fremtiden vil skape enda flere splittelser i europeisk politikk og ytterligere styrke identitetspolitikken, forutser forskerne.
Berlingske påpeker ikke bare byrådsmedlem Elif Demir Gökces islamapologetisme, men også tankesettet bak partiledelsen som finner det opportunt å la henne fortsette som både partimedlem og offentlig representant. Og nå har partiledelsen, representert ved Mikkel Irminger Sarbo, tatt «en kopp kaffe og en seriøs samtale» med Göcke. Resultatet av møtet ble at «det skal være plass til å feile», for Göcke mener seg misforstått. Hun er som fersk politiker ikke «retorisk trent», forteller hun i en heller lite troverdig «unnskyldning» på Facebook.
Når man lytter til hva Göcke faktisk sa til 24syv – og ikke minst hvor bastant hun uttaler seg – er det lite som rommer noen misforståelser. Klipp fra opptaket kan sees her.
Det er liten tvil om at valg i europeiske storbyer i dag vinnes ved å tiltrekke seg muslimske velgere, ikke minst ved å tekkes klanledere og imamer. Det er nettopp disse muslimske lederne som er viktige for politikerne å glede, fordi de har makt til å bestemme hvem hele klanen skal stemme på ved valg. Derfor er det godt å se strategien eksponert i all sin dobbeltmoralske «inkludering».