I undersøkelsen France 2013: les nouvelles fractures, svarer 89 prosent at de finner at katolisismen er forenlig med det franske samfunnets verdier, 75 prosent mener at jødedommen er det, mens bare 26 prosent sier at islam er det. Det opplyses ikke hvor mange av de spurte som selv er katolikker, jøder eller muslimer, men utvalget skal være representativt for hele befolkningen i Frankrike.
Den avvisende holdningen til islam er overveldende over hele partispekteret. Størst motstand finnes hos Front national, der 94 prosent mener islam er uforenlig med franske verdier. Minst er den blant tilhengerne av sosialistpartiet PS (59 prosent), mens velgerne til venstre for det, kommunistene og venstrepartiet i Front de gauche, kommer opp i 67 prosent skeptikere. De spurtes holdning til islam har et ekko i den muslimske saphirnews.com, som 18.02.2013 forteller at 58 prosent av muslimene mener religiøse regler må ha forrang for det franske samfunnets regler.
Da de ble spurt om religiøs fundamentalisme, svarte 23 prosent av deltakerne i opinionsundersøkelsen at ”det er et problem som er overdrevet og utnyttes av visse politiske partier, mens hele 77 prosent sa at ”det er et problem som blir stadig mer urovekkende og som man må beskjeftige seg med på alvor”.
Hele 70 prosent av de spurte synes at ”det er altfor mange utlendinger i Frankrike” og 62 prosent sier de ”ikke lenger føler seg hjemme som før” i sitt eget land. Mens franskmenn tidligere var mest bekymret for den store tilstrømningen av utenlandsk arbeidskraft i et land med stor arbeidsløshet, er uroen nå størst når det gjelder islams rolle og innflytelse.
Men også på det økonomiske og politiske planet er det stor uro. I dag lever 4,7 millioner franske kvinner og 3,8 millioner menn under fattigdomsgrensen, som ligger på 964 euro per måned per person (7200 norske kroner). Store deler av industrien er lagt ned eller flyttet ut av landet. Og franskmenn flest er ikke optimistiske på sitt lands vegne. Halvparten – og så mange som 77 prosent av tilhengerne av Front national – mener i dag at ”nedturen for Frankrike er uunngåelig”, og det gjelder på både det økonomiske og kulturelle feltet. Hele 3 av 5 sier at globaliseringen er ”en trussel mot Frankrike”. Bare 33 prosent har tillit til EU, mot 42 prosent i desember 2009. Heller ikke franske myndigheter har stor tillit i befolkningen. Bare 26 prosent sier de har tillit til regjeringen, 28 prosent har tillit til nasjonalforsamlingen og 31 prosent har tillit til presidenten. Det viser en stadig økende kløft mellom befolkningen og eliten. 85 prosent føler at deres ledere ikke tar hensyn til hva folk flest mener.
Franske medier har analysert resultatene av denne meningsmålingen og kommer til forskjellige slutninger. Noen advarer mot fremmedfrykt og håpløshet, andre mener bekymringen i befolkningen har et reelt grunnlag.
Alain Duhamel skriver i Liberation (30.01.2013) at franskmennene nå slår alle rekorder i pessimisme og misnøye og at de ser mørkere på sin situasjon enn folk i land som er i krig eller er fortapte nasjoner. Han mener at den kanskje viktigste grunnen til dette kan være den fornektelsen av virkeligheten som har preget nesten alle de styrende, innbefattet presidentene.
Ett ord som stadig dukker opp, er frykt. Nicolas Domenac i det politiske ukebladet Marianne skriver at ”frykten har tatt tankens plass”. Yves de Kerdrel har satt tittelen La France a peur (Frankrike føler frykt) over sin kommentar i økonomitidsskriftet Valeures actuelles, der fem avsnitt begynner med La France a peur. Jeg har her valgt å låne hans overskrift, som synes treffende for franskmenns syn på sitt lands situasjon i dag: Frankrike føler frykt!