Hvis krisen utløses i Ukraina vil Europa stå overfor en ny flyktningkrise, melder Berlingske med henvisning til den amerikanske regjeringens estimat på opp til 5 millioner på flukt.
Denne gangen kan vi faktisk med rette kalle det en flyktningkrise, i forrige runde uløst i 2015, var det mer enn folkevandringskrise fra MENAPT-land (Midtøsten, Nord-Afrika, Pakistan, Tyrkia) hvor økonomi og bedre fremtidsutsikter var en drivende kraft.
Ønskes velkommen
Denne gangen kan vi faktisk ende opp med en krig, nær hjertet av Europa. Men nå er det ikke middelhavslandene som kommer til å oppleve den største byrden. Trykket vil først og fremst komme på Ukrainas naboland, Polen og de de baltiske land – de samme landene som kanskje har minst erfaring med flyktninger og asylsøkere.
Men de ønsker å ta dem vel imot.
Flest er det forventet å ta seg til Polen. Landet, som allerede har 2-3 millioner arbeidsinnvandrere fra Ukraina, har ifølge Berlingske forberedt seg på et «worst-case» scenario. De har valgt strategien med å forbedre seg å forberede seg på et meget høyt antall, for ikke å bli bakpå.
– Vi kommer absolutt ikke til å si nei til å hjelpe dem, sier viseinnenriksminister Maciej Wasik.
Flere steder i Polen er borgermestrer blitt bedt av de lokale myndighetene å danne seg et overblikk for hvor mange flyktninger en kan huse, kostnader og tidsperspektiv.
Men om flertallet er forventet til Polen, betyr ikke det at Ukrainas andre naboland kan eller bør lukke døren – det bør for øvrig heller ikke Europa gjøre.
Forberedelsene er i gang
I Romania, som også er naboland til Ukraina, er man også begynt forberedelsene. Landets innenriksminister har offentlig gått ut med at de er i ferd med å analysere hvor mange flyktningleire de kan sette opp på kort tid, med tidsintervaller som 10, 12 og 24 timer. De ser nærmere på eksisterende sovefasiliteter i grenseområdet, samtidig som de diskuterer neste fase med nabokommunene og en tredje fase som involverer hele landet.
Samme budskap lyder fra de baltiske landene. Det er med andre ord ikke piggtråder og murer som står i front , når vi snakker en reell flyktningsituasjon i vår del av verden – som er helt etter intensjonene med flyktningkonvensjonen. Eller i alle fall nesten, for i Ungarn er Viktor Urban, som for øvrig også er på godfot med Vladimir Putin, mer skeptisk. Derfra heter det at landets primære interesse er å unngå krig- og flyktningstrømmer.
Israel på sin side skal ha kommet på banen for å rekke ut en hjelpende hånd til ukrainske jøder. Det skal bo om lag 100.000 jøder i Ukraina, og de skal også være en viktig minoritet i Israel.
La oss så håpe det beste – at det ikke blir noen krigsflyktninger fra Ukraina.