MANGFOLD – REPRESENTATIVITET – LEGITIMITET skrev Kamzy med store bokstaver som overskrift i et innlegg på Facebook. Her skal ingen være i tvil: Det er hvor du kommer fra som er avgjørende for hvor legitim regjeringen er, og du må komme fra et annet land enn Norge eller Vesten dersom du skal fylle Tajiks sko.
Kamzy er ikke alene om å mene at Støre har lagt regjeringskabalen feil.
– Folk som ser ut som meg vil ikke kjenne seg igjen, sier Ap-politiker Sara Shafighi til TV2.
Den omvendte rasismen
Få, om noen, er like besatt av kritisk raseteori som det Arbeiderpartiets Kamzy Gunaratnam er, og for henne er fokuset alltid det samme: Hudfarge er et svært viktig kriterie i forståelsen av mennesker. Når andre bedriver slike generaliserende praksiser, går det under betegnelsen «rasisme», men når Kamzy gjør det, da handler det selvsagt om noe helt annet, forstår vi henne rett.
Det er bare noen uker siden Ap-politikeren og stortingsrepresentanten Kamzy lirte ut av seg at hun har sluttet å kalle seg norsk. I et debattinnlegg i Avisa Oslo snudde hun ryggen til egen norskhet.
«Det er oppsiktsvekkende at en stortingsrepresentant som er innvalgt i den norske nasjonalforsamlingen, og representerer uansett Norge i ulike sammenhenger, nekter å kalle seg norsk», skrev avisen Nordlys på lederplass, og det har de så sannelig rett i.
Men det er slett ikke første gang Kamzy har gått hardt ut med sterke påstander om forskjeller mellom nordmenn. I april i fjor gikk hun ut med forslag om å gå til kamp mot «etnisk profilering» i politiet, og å innføre kursing i «strukturell rasisme» for kommuneansatte. For vær ikke i tvil; det er hvite nordmenn, gjerne offentlig ansatte, som er rasister i Kamzys virkelighet. Her finnes ikke rom for å se på politiets mandat og åpenbare fokus på kriminelle miljøer, her skal alt forstås gjennom briller som ser hudfarge foran noe annet.
Hudfarge er åpenbart et viktig kriteriet for flere enn Kamzy. Og det er Arbeiderpartiets medlemmer med minoritetsbakgrunn som står i kø for å fortelle hvor viktig dette er. Nevnte Ap-politiker Sara Shafighi er den som tydeligst uttaler at utseende er et kriterie, med påstanden om at «folk som ser ut som meg ikke vil kjenne seg igjen», men også et av Kamzys forslag til å være Hadia Tajiks erstatter, stortingsrepresentant fra Hordaland, Lubna Jaffery, synes det er er viktig.
– Jeg deler synet til Kamzy, sier Jaffery til TV 2.
Hun mener partiet må jobbe med representasjon i alle ledd av organisasjonen fra lokallagsstyrer til stortingslister.
Hun understreker at det er statsministerens privilegium å sette sammen sin regjering.
– Men det må fortsatt være mulig å ta debatten om at partiet må jobbe for å representere hele befolkningen i sentrale verv. Den debatten kommer også til å fortsette uavhengig av hva som skjer med den kabalen som legges nå, sier Jaffery, som samtidig poengterer:
– Det er en klar forventning nå om at Arbeiderpartiet prioriterer mangfold.
Når man kaller det «mangfold» er det legitimt å sortere mennesker etter hudfarge. Abdullah Alsabeehg (Ap), varaordfører i Oslo, er også på ballen og sier at han «kjenner spesielt på ansvaret for å løfte spørsmålet om representasjon som varaordfører for en mangfoldig by som Oslo».
Om Tajik
Noe underlig ble det videre i Kamzys Facebook-post, der hun tillegger nå avgåtte Hadia Tajiks bakgrunn som innvandrer og muslim som noe av det viktigste ved hennes statsrådspost. Hva Tajik selv tenker om å omtales som partiets minoritetsalibi vites ikke, men det er definitivt ikke det hun selv har fokusert mest på. Selv da hun trakk seg fra ministerposten etter hardt press, var det sin egen kompetanse og dyktighet hun valgte å fokusere på, mens Kamzy altså helst ser på minoritetsbakgrunnen:
Jeg vil benytte anledningen til å takke Hadia Tajik. Hun har fått til mye på arbeidslivsområdet i løpet av et halvår som statsråd. Det hun har fått gjennomslag for er så uendelig viktig for vanlige arbeidsfolk i Norge.
Representasjon er, og har vært, veldig viktig for oss som arbeiderbevegelse. Ønsket om representasjon var slik vår bevegelse ble til: Vi var ikke representert rundt maktens bord.
Statsråden Hadia har vært viktig av flere årsaker. En av årsakene er hennes bakgrunn som ung jente, med innvandrerbakgrunn, som blant annet er muslim. Hun har brukt denne bakgrunnen i mye viktig arbeid som angår vanlige arbeidsfolk. Vanlige arbeidsfolk i Norge har også innvandrerbakgrunn.
I kommentarfeltet er det flere som reagerer på dette fokuset, også blant partimedlemmer. Trond Brækhus, styremedlem for Søndre Nordstrand Arbeiderparti, lar seg ikke imponere av Kamzy:
Har aldri tenkt på eller sett på Hadia Tajik som eit slags minoritetsalibi, men som den dyktigaste av våre tillitsvalgte, heilt uavhengig av kjønn, alder og farge. Difor er ho ein rollemodell for alle. Det aller beste er å være rollemodell på grunn av dyktighet og å få ministerjobb på grunn av dyktighet. Måtte den dyktigaste få jobben, heilt uavhengig av kjønn, alder og farge, skriver han.
Minoritetsappell
Kamzy begrunner Tajiks «representasjon» med appellen hun deretter framsetter:
Derfor er dette min appell til mitt eget parti:
Vi har mange dyktige mennesker med flerkulturell bakgrunn i Arbeiderpartiet. Mange av de jobber jeg med på ulike nivåer: Mani Hussaini, Lubna Jaffery, Masud Gharahkhani, Sara Shafighi, Shakeel Rehman og mange, mange fler. Det er ikke mangel på flinke folk. Det handler om prioritering.
Javisst handler tildeling av statsrådsposter om prioriteringer, men at disse prioriteringene først og fremst bør handle om å få den best kvalifiserte snarere enn den kandidaten med mest politisk korrekt bakgrunn, synes Kamzy lite fornøyd med. Akkurat det kan man kanskje ikke laste henne for – Arbeiderpartiet har ikke akkurat sett ut til å vektlegge kvalifikasjoner i særlig grad idet de har delt ut ministerposter. Vi påpekte dette senest i Stakkars Støre:
Diverse tildelte statsrådsposter til mennesker som framstår mer snille og naive enn reelt kompetente har bidratt til dette inntrykket. Hvordan en statsleder går god for en olje- og energiminister med bachelor i kultur- og samfunnsvitensskap og delfag i kvinne- og kjønnsteori, er komplett ubegripelig. Tilsvarende vanskelig er det å forstå hvordan Tonje Brenna med videregående skole og 2 i matte som høyeste utdanningsnivå er rett person i stillingen som kunnskapsminister, men valget av disse utvilsomt snille menneskene sier likevel noe om regjeringens tilsettingsprosesser og vurderinger som ikke speiler noe positivt tilbake på Støre.
Men desto viktigere vil det dermed være for partiet å ikke la seg styre av preferanser om hvem som har riktig hudfarge eller hvem sin tur det er å få opprykk. Slik den politiske situasjonen ser ut i både Norge og Europa for øyeblikket er behovet for kompetanse og evne til samhold på tvers av partigrensene vesentlig. Da velger man, selv som Ap-statsminister, en minister som kan fylle nettopp disse kravene.
Støres valg
Da statsministeren møtte pressen for å presentere de nye statsrådene sine mandag, ble han spurt om hvorfor det ikke ble ansatt en med minoritetsbakgrunn etter Tajiks avgang.
– Vi lyktes ikke med det ut ifra de kvalifikasjonene vi så etter, svarte Støre.
Og er det noe Støre bør ha lært etter sin korte, men svært turbulente tid som statsminister, er det at kvalifikasjoner faktisk betyr noe. Valget om å rokere Marte Mjøs Persen fra olje- og energiministerposten og over til arbeids- og inkluderingsministerposten, er et tydelig tegn på at han ønsker å rydde opp.
– Terje Lien Aasland er en «gryteklar» olje- og energiminister. Han har vært leder i energi- og miljøkomiteen siden høsten 2021, og hans erfaring er et godt utgangspunkt for denne ministerposten, sa Støre på pressekonferansen mandag.
Så kan man fnise over spørsmålet fra Aftenpostens journalist, som stilte statsministeren spørsmål om hvorvidt Norge burde fått en «gryteklar og erfaren olje- og energiminister fra starten av», men Støre har med valget av Lien Aasland vist en form for selvkritikk, og det er betryggende at han verken velger minoriteter eller kvinner kun fordi det forventes «representasjon».
Den rasistiske arven
Mens Støre har villet være tausest mulig i sine uttalelser om avsløringene av Hadia Tajiks «økokrim-talent», er det åpenbart at statsministeren nå ønsker å satse på mennesker han forventer lite uroskap fra. At han har satset tungt på den identitetspolitiske fløyen i partiet, har neppe gitt ham noen hyggelig erfaring når han ser tilbake på de første månedene som landets leder.
Han må likevel bære ansvaret for regjeringssammensetningen selv, og det enorme fokuset på høyresidens påståtte ansvar for 22. juli i valgkampen, viser at Arbeiderpartiet vil fortsette å slite med både polarisering og stempling av andres meninger.
Avslutningen av Kamzys Facebook-innlegg viser at tankene om nordmenns ondskap lever videre i partiet.
Når vi snakker om arven etter Benjamin Hermansen, 22.juli eller angrepet på Al-noor-moskeen, eller andre type høyreekstreme krefter, må vi som arbeiderbevegelse huske en ting: Vi har et ansvar for å løfte rollemodellene som representerer det mangfoldige Norge.
Det forplikter oss.
Det skulle bare mangle at vi har minst én statsråd med minoritetsbakgrunn i en Arbeiderpartiet-ledet regjering i 2022.
Det er helt avsindig å tenke at det må en innvandrer til i rollen som arbeids- og inkluderingsminister for å motarbeide høyreekstreme holdninger. En slik begrunnelse forutsetter en tro på at en etnisk, hvit nordmann ikke kan evne den samme oppgaven, eller enda verre; ikke vil ønske det. Å gå rundt med en slik grunnleggende tanke om hvites iboende rasisme er forkastelig. Og ikke minst er det rasistisk. Man kan si mye om Marte Mjøs Persen, men at hun ikke skal evne å stå i rollen som minister grunnet sin manglende minoritetsbakgrunn er ikke blant ankepunktene man kan løfte fram mot henne.