I München var det sist helg voldelige opptøyer i et mottaksanlegg, der om lag 50 personer angrep sikkerhetspersonell med stoler og jernstenger. Den tyske avisen Bild har intervjuet en rekke politikere i etterkant av opptøyene, og de uttrykker stor bekymring for ukrainske kvinner og barns sikkerhet.
Vi gjengir noen av uttalelsene og understreker at Bild har innhentet disse fra hele det politiske spekteret.
«Spesielt kvinner og barn bør ikke innkvarteres i så store overnattingssteder. Det beste for dem ville være hotellrom hvor de er trygge.»
«De fleste flyktninger fra Ukraina er høflige og reserverte. Myndighetene må nå sørge for at slike grupper holdes separat og blir godt overvåket.»
«Vi hjelper mennesker som flykter på grunn av Putins morderiske krig. Vi må ta konsekvente grep mot svindlere og kriminelle.»
For det er selvsagt ikke ukrainske kvinner og barn som går til angrep på mottakets sikkerhetsvakter, det er det andre migranter som gjør. Bild har siste uke dokumentert at en rekke av de ukrainske flyktningene i realiteten er mannlige migranter som utgir seg for å være utenlandske studenter i Ukraina. En anonym politimann forteller den tyske storavisen at det er det noen som tjener gode penger på å trykke opp ukrainske pass i den kaotiske situasjonen.
Situasjonen i München er dog ikke unik. Det begynner å tegne seg et bilde av hva som skjer når mottakerland samler ukrainske kvinner og barn i store mottaksanlegg; mottakene evner ikke å ivareta sikkerheten.
Senest i dag skrev vi om om forsøk på utnyttelse av ukrainske flyktninger i Norge. Fædrelandsvennen omtalte at ukrainske kvinner som er på mottaket i Sarons Dal i Kvinesdal oppsøkes av menn med onde hensikter.
Mottaket opplever at det kommer menn fra hele Østlandet som ønsker kontakt med de ukrainske kvinnene.
– De ønsker rett og slett å utnytte sårbare, traumatiserte mennesker. Det er skremmende, sier mottaksleder Liv Ellen Omdal til Fædrelandsvennen.
Ifølge kontakter vi har i området, er det ikke bygdas menn dette er snakk om. Omdal sier til Fædrelandsvennen at hun registrerer alle uønskede personer, og anmelder dem. I tillegg ønsker hun å skjerme flyktningene fra mediene.
Her er det altså ikke snakk om menn i samme mottak, men menn som kommer utenfra, men store mottak ser ut til å være til risiko for ukrainerne. Det samme meldes fra Sveits, der asylmottak beskrives som «helvete» for ukrainske kvinner og barn.
– Føler oss ikke trygge
Den sveitsiske avisen Blick har vært på landsbygda i Fribourg, der det ligger et digert mottaksanlegg. Avisen har intervjuet ukrainske flyktninger som forteller om forhold som mildt sagt ikke minner om den tryggheten de burde møte.
Ukrainske kvinner som er innlosjert i asylsenteret Chevrilles forteller om rasistisk vold fra migranter som befinner seg på samme mottak.
– Vi føler oss ikke trygge på dette stedet. Umulig å legge igjen eiendelene dine i rommet, tyverier er vanlig. Vi har vært her i en måned, men fikk først tolk i går. Det er ingen skoleløsning for barna, de forblir overlevert til foreldrene, som selv er traumatiserte. Noen ganger opplever vi rasistisk vold fra andre flyktninger, foran sikkerhetsvakter som ikke reagerer, sier «Anna» til den sveitsiske avisen.
Blick beskriver et mottaksanlegg som framstår skummelt å oppholde seg i. På den ene siden nevnes rent byråkratiske problemer for de ukrainske flyktningene som kom først. Disse kom før unntaksregelen om felles beskyttelse av ukrainske flyktninger kom på plass, og mange har dermed blitt sittende i ukesvis i anlegget. Samtidig beskrives anlegget som profittbasert og lite opptatt av ivaretakelse. På den annen side er sammenblandingen av migranter og flyktninger direkte farlig.
– Noen grupper som oppholder seg her, som det algeriske folket, støtter dessverre Russland i invasjonen. De er få. Men vi har blitt truet og fornedret før, sier Lubov. I går gikk jeg forbi en mann som simulerte halskutting med fingrene og ropte «fuck you», foran en sikkerhetsvakt som bare trakk på skuldrene. Jeg hadde ikke forventet det…
De tre andre kvinnene rapporterer om svært lignende hendelser, skriver Blick.
Grenseløst
Av og til framkommer informasjon som er så ubehagelig at vi blir satt i en skvis mellom å skåne lesere og formidle situasjonsbildet. Intervjuene av de ukrainske kvinnene som sitter i mottaket i Sveits er av denne typen. Informasjonen de gir bekreftes dog av en ansatt i mottaket.
«Vika», som er en av de ukrainske kvinnene, forteller om en storfamilie som har oppholdt seg lenge på mottaksanlegget, og som har fremkalt stor bekymring og uro blant ukrainerne.
– Faren er i trettiårene og han har ikke flere tenner … Barna framstår som villdyr. Og Anna fortsetter: – Vi hørte mye… Men jeg så en av guttene løpe naken, og spor etter sæd satt igjen på veggene på et av badene de hadde okkupert.
Så kan man selv tenke seg hvor forferdelig det er å bo et sted der du er uten mulighet til å låse rommet ditt og der du skal ivareta dine egne barn, samtidig som du skal beskytte både deg selv og barna dine mot ikke bare tyveri, men mot andre menneskers hinsides grenseløse adferd.
Stilt overfor vitnemålene til de fire kvinnene, prøver Pierre (ansatt på mottaket, min anm.) å unngå temaet. Han innrømmer til slutt at denne familien har vært hans største problem i en stund nå, uten å bekrefte ord for ord det som blir beskrevet av de fire kvinnene. Han nekter å gi flere detaljer, men forsikrer at denne situasjonen vil bli tatt tak i raskt.
Det skal vise seg å bli en utfordring for Europa å ivareta sikkerheten til de ukrainske flyktningene. Rapportene som allerede foreligger levner liten tvil om at det er behov for høy bevissthet om hvilken risiko ukrainerne løper i store mottaksanlegg. Det står mange klare til å gjøre livene deres utrygge.
(Fotomontasje: HRS)