Ifølge BBC er den britiske innenriksminister Priti Patel i den afrikanske nasjonen for å inngå en avtale der asylsøkere i Storbritannia, hovedsakelig unge, enslige menn som ankommer i båter eller lastebiler, sendes til Rwanda med enveisbillett.
Sprengt mottakskapasitet
Statsminister Boris Johnson sier at ordningen er nødvendig for å «redde utallige liv» fra menneskehandel. Det er nok riktig nok, men i tillegg er kapasiteten i landet allerede sprengt. Som vi tidligere har kommentert skulle Storbritannia bosette 16.500 afghanere etter at Taliban overtok landet – og det i tillegg til alle som tar seg over Den engelske kanal fra Frankrike. Storbritannia og Frankrike blir heller ikke enige om hvordan denne ruten skal kontrolleres og helst lukkes for asylsøkere, kanskje mest av alt for den franske presidenten Emanuelle Macron er glad til for at han slipper å forholde seg til dem – og dessuten er han fortsatt lite fornøyd med at britene har forlatt EU.
Britene fryktet i januar at rundt 65.000 migranter kan ta seg over kanalen inneværende år. Så langt er det kommet over 4.500. I tillegg kommer krigen i Ukraina. BBC melder at i fjor krysset over 28.000 personer kanalen i småbåter. Det er om lag 20.000 flere enn i 2020. Utviklingen taler sitt eget språk:
Juridisk hindring: trygt?
Selv om detaljer rundt planen ikke er bekreftet enda, mener BBCs Mark Easton, som rapporterer fra Rwanda, at ministrene står overfor juridiske hindringer og betydelige kostnader for å lansere ordningen. Stikkordet her er nok at landet skal være «trygt».
Forslaget skal innebære at Rwanda tar ansvar for de avviste asylsøkerne fra Storbritannia og iverksetter en asylprosess, der de kan få langtidsinnkvartering i Rwanda. Den rwandiske regjeringen har uttalt at migrantene vil være «berettiget til full beskyttelse i henhold til rwandisk lov, lik tilgang til arbeid og innmelding i helse- og sosialtjenester».
Asylsøkere som har krav på beskyttelse kan få opphold i Storbritannia via Rwanda, men skal da fordeles av myndighetene utover landet, sier statsminister Boris Johnson.
Det britiske innenriksdepartementet mener at de eksisterende asyllover er tilstrekkelig for å implementere planen, men at det gjenstår et spørsmål om lovligheten av ordningen.
Flyktningorganisasjoner har, lite overraskende, kritisert planene som «grusomme». For selvsagt er det grusomt å returnere folk fra Afrika til Afrika, og BBC gjør da også et nummer av at det er svært langt fra Storbritannia til Rwanda. Men når asylsøkere kommer andre veien er det mye kortere? Samtidig stilles det spørsmål ved hvor demokratiske egentlig Rwanda er, med et autoritært lederskap, og i hvilken grad de faktisk overholder menneskerettighetene og organisasjonsfriheten. Det er helt sikkert mye som ikke fungerer i Rwanda – etter en vestlig målestokk – men det samme vil gjelde for de fleste land i denne regionen, og Rwanda fungerer visstnok mye bedre enn mange andre. Men selvsagt – det blir aldri godt nok for flyktningorganisasjoner, der «trygt» er blitt mer eller mindre ensbetydende med vestlig.
Men det vi etter all sannsynlighet kan forvente med disse Rwanda-planene er mange ikke lenger vil betrakte seg som asylsøker hvis de ender opp i Rwanda – og at asylpresset på andre land i Europa vil øke.
Ingen ny idé
Tanken om Rwanda er slett ikke ny. Det var danskene, allerede fra 2018, som har fått denne snøballen til å rulle med sine Rwanda-planer. Det ble kjent for over ett år siden at det briske innenriksdepartementet hadde diskutert Rwanda-forslaget med sine danske kolleger.
Onsdag kunne Ritzau fortelle at den danske innvandring- og integreringsminister Mattias Tesfaye (S) har innkalt innvandringspolitiske talspersoner i Folketinget til et møte om det som også i danske medier omtales som «den kontroversielle planen». Tesfaye har bekreftet at møtet handler om «Danmarks og Rwandas felles visjon for en omfattende reform av flyktning- og asylsystemet».
«Vår dialog med den rwandiske regjeringen inkluderer en mekanisme for overføring av asylsøkere og skal sikre en mer verdig tilnærming enn det kriminelle nettverket av menneskesmuglere som i dag preger migrasjon over Middelhavet», skrev Mattias Tesfaye til Jyllands-Posten.
Det er vel liten tvil om at Storbritannia og Danmark spiller på samme lag her, og antakelig vil flere land henge seg på. Vi bør heller ikke bli forundret om Sverige følger med på hva som skjer, og kommer Le Pen til makten i Frankrike vil hun trolig gå i samme retning. Det bør Norge også gjøre. EU-kommisjonen liker nok ikke slike planer, men kanskje de enorme flyktningstrømmene fra Ukraina – og hvem vet hva som skjer videre i Europa – har fått dem på andre tanker?