Det islamske sirkuset brer ytterligere om seg, særdeles godt hjulpet av medier, denne gangen Drammen tidende (DT). Journalist Marie Amalie Kruse Larsen har gitt mikrofonen til moskeens mannlige ledelse. Kruse Larsen stiller ikke et eneste granskende spørsmål. Det er hele er en festreportasje.
Drammen moské utgår av den verdensomspennende bevegelsen Minhaj ul-Quran. Ikke ett ord fra Kruse Larsen om at Minhaj-bevegelsen ønsker en verden under det svarte og hvite kalifat-flagget, der muslimer står over ikke-muslimer, der menn står over kvinner, der kvinner helst skal holde seg i hjemmet, der shariaens groteske straffer, som dødsstraff for blasfemi, frafall og sex utenfor ekteskap, skal straffes med døden. Dette skal drammenserne åpenbart ikke få vite.
120.000 ga lapp først i køen
Ei heller stiller Kruse Larsen spørsmål ved hvordan det kan ha seg at fire menn betalte 120.000 kroner hver for å være de første som fikk gå inn i moskeen på åpningsdagen 3. mai, samme dag som id. En av dem er ut fra billedserien i avisen antakelig Yousuf Gilani, politikeren som stadig hopper mellom ulike politiske partier og som har et økonomisk tvilsomt rulleblad. At alle har samme likeverd – som moskeen proklamerer – lyder noe underlig når fire menn får demonstrere sin økonomiske og sosiale makt ved åpent å legge over hundretusen kroner på bordet.
Å åpne døren kalles «Bab e Muhammad», forteller DT som en hvilken som helst annen lærermester, som betyr «døren til Muhammed». Var det noen som fremdeles lurer på hvorfor vi kalte islam for muhammedanismen?
Propaganda- og festreportasjen til DT kan også fortelle oss at den eldste i trossamfunnet (som kalles «menighet» av DT, en kristen betegnelse), i henhold til «tradisjonen» får overrakt nøkkelen til moskeen. Den skal han ta vare på i ett år. Her lukter vi denne angivelige respekten for de eldre.
Moskeen kostet 30 millioner å stable på beina, kun 6,7 prosent av beløpet skal være et lån.
Les også: Ny stormoské skal bygges. Og alle hjerter gleder seg!
Finansiert av hele landet
Hvordan klarte moskeens ledelse å stable alle disse millionene på beina? Jo, moskeen er finansiert av «medlemmer, ikke-medlemmer, nordmenn og muslimer. Av folk fra hele landet og fra flere trossamfunn. Barn har donert sparepengene sine, og kvinner har donert smykker og gull». Det hadde vært interessant å vite hvilke andre trossamfunn som ville sponse denne moskeen, hvor mange de er, og også sett fordelingen prosentvis mellom de ulike donorene.
Hver murstein i moskeen er vendt mot Mekka, sies det. Hvilken ende på mursteinen som er «mest hellig» får vi dessverre ikke vite, for det hadde jo faktisk vært interessant med tanke på egne fremtidige byggeprosjekter.
«Dette er en gledens dag. Uten fellesskapet mellom mellom muslimer og ikke-muslimer, hadde ikke dette vært mulig. Vi er alle samlet nå, og det er i samholdet styrken ligger», forteller en av dem som åpnet døren til den nette sum av 120.000 kr.
Som et trassig lite barn
Fellesskapet som inkluderer alle, også ikke-muslimer, skal altså utspille seg innen moskeens fire vegger. Dette anti-integreringsprosjektet skal selvsagt også romme undervisningslokaler for barn på koranskole.
– Religionsfriheten i Norge gir oss lov til å praktisere vår religion, så det er ingen ting som hindrer oss i å ha bønnerop dersom vi bestemmer oss for det, fastslo styreleder i Drammen moské, Sajid Mukhtar, sent i fjor.
Nettopp derfor bør Norge innføre forbud mot bønnerop fra moskeer, svarte vi. Hvor lenge tar det før søknad om bønnerop igjen ligger på kommunens bord? Argumentet er det vanlige. Muslimer vil føle seg mer hjemme i Norge med bønnerop, og det vil derfor bedre integreringen. Den som vil tro på dette, er selvsagt velkommen til å ta på seg nisselua.
– Det er en enkel og helt ufarlig innkalling til bønn i moskéen. Det vil eventuelt skje i forkant av fredagsbønnen, og et slikt bønnerop varer i maksimalt to minutter, det er altså inntil to minutter én gang i uka, på dagtid, sa Mukhtar til Drammens Tidende i fjor. Man skal ikke se bort fra at Drammen kommune lar seg overtale. Lik en ettergivende mor har kommunen ofte sagt «ja» etter først å ha sagt «nei», og det magiske ordet har jo Mukhtar funnet allerede: Integrering. Dette plussordet går rett til hjertet til byråkrater og politikere.
Kjønnsfascisme i all sin gru
Men så var det kvinnene da. Ikke en eneste kvinne å se på alle de 16 bildene som DT har lagt ut fra festen (betalingsmur). Ikke ett foto med kvinner eller jenter. Dette anfekter ikke Kruse Larsen i det hele tatt. Hun etterlyser dem ikke mellom alle intervjuene med menn og all fotograferingen inne i moskeen av tepper, utsmykninger, menn i pakistanske klær etc., og menn i de samme klærne på utsiden av moskeen.
Det vi fra før vet, er at moskeen kan deles i to, noe som nok betyr at kvinnene skal få delta på ulike arrangement, avsondret fra menns lyster. Så selv om det sies at kvinner har gitt fra seg smykker og gull for at moskeen skulle kunne realiseres, er de åpenbart nektet adgang på den store festdagen.
Det er et nytt Norge som reiser seg rett foran nesen vår, denne gang i drabantbyen Fjell, uten at norsk offentlighet, anført av intellektuelt bevisstløse journalister, ser ut til å bry seg om akkurat det. Vi andre får fortsette å stå på vakt – våkne på vegne av Norges beste.