Hun liker ikke ordet «burkini», Céline Pina, som påpeker at det er helt feil å assosiere burka med bikini. I et langt og rasende innlegg i den franske avisen Le Figaro skriver den tidligere politikeren Pina at et ja til burkini samtidig er et ja til «kvinnelig underkastelse som består i å si at kvinnen er et objekt for fristelse og at hun må dekke seg til.» Hun sier videre at det er skremmende at venstresiden faller for fristelsen til å godta islamistiske markører i det offentlige rom i bytte mot valgsedler i urnene.
En fransk Hege Storhaug
Hun er spesielt interessert i spørsmål knyttet til sekularisme, likestilling, kvinners rettigheter, helse og sosialøkonomi, leser vi om Céline Pina på hennes egne nettsider, og hun er stolt aktivist og forfatter av flere bøker som omhandler islams voldsideologi og politisk unnfallenhet. Pina etterlyser en ærlig debatt om islam og islams påvirkning på det franske samfunnet, og hun er ikke redd for å sparke oppover.
På mange måter minner hun om Hege Storhaug, ikke bare ved utrettelig vilje til å ta de svakestes parti og forfekte reell feminisme, men også ved stor kunnskap om islam og inngående kjennskap til moskémiljøene.
Pina påpeker undertrykkingen, truslene og volden, og har i likhet med Storhaug møtt massiv fordømmelse, rasisme- og ekstremismestempling, men hun fortsetter likevel, til tross for at hun har trukket seg ut av fransk politikk som aktiv politiker.
Det er hykleriet Pina, i likhet med Storhaug, vil til livs, som når hun tar den franske jenta Mila i forsvar mot en politisk venstreside som fordømmer henne. Vi har belyst Milas skjebne i en rekke artikler, blant annet her. Mila må leve under jorden grunnet drapstrusler etter å ha sagt offentlig at «islam er noe dritt». I forbindelse med det franske presidentvalget la hun ut en lang Twittermelding som nå er slettet, der hun blant annet skrev at det bød henne imot å støtte Eric Zemmour, men at hun ikke hadde noe annet valg fordi hun er livredd i sitt eget hjemland. Ikke overraskende mottok Mila etter dette massiv fordømmelse fra den politiske venstresiden, og det er dette hykleriet Pina påpeker.
«At en forfulgt ung jente bærer støyten er urovekkende» skriver Pina, som viser til at Mila fordømmes for «høyreekstremisme», samtidig som venstresiden som fordømmer henne ikke vil si et pip om hvorfor Mila ikke kan vise seg på franske gater uten risiko for å bli drept.
Badeburkaen i Grenoble
Venstresidens blindsone for islam og islamisme har vært et hett tema i Frankrike i en årrekke, og debatten også en annen enn den vi har i Norge. Det handler både om at landet har en langt større muslimsk befolkning enn hva vi har, men også om franskmenns forhold til sekularisme og erfaringer med en rekke dødelige, radikale islamske terrorangrep.
Kampen mot radikal islam har vært og er en omfattende del av fransk politikk, en politikk den franske presidenten Emmanuel Macron, som selv er sentrumspolitiker, har bidratt sterkt til. Det er et viktig prinsipp i Frankrike at stat og kirke er atskilt, og at religion er en privatsak, og Frankrike styrker med den nye lovgivingen sin egen kultur.
I desember 2020 presenterte den franske regjeringen et utkast til lovgivning for å bekjempe islamistisk separatisme og en ideologi som beskrives som «republikkens fiende», og separatismeloven ble vedtatt. Spenningen rundt lovgivningen ble fremhevet av det uvanlig store antallet endringer, som kom fra partier over hele Frankrikes politiske spektrum.
Det vekker derfor stor oppstandelse når bystyret i Grenoble oppleves å gå imot separatismelovgivningen ved å godkjenne bruk av burkini på offentlige badesteder, og «islamvenstre» får hard kritikk, blant annet av nevnte Pina i Le Figaro:
Å gi etter for en ideologi som gjør kvinners underlegenhet til en sosial norm og krever at de skjuler kroppen sin under påskudd av sin urenhet, er et alvorlig brudd på menneskerettighetene, skriver Pina.
Pina skriver at «grunnlaget for vår sosiale kontrakt og grunnstenen som er likeverd mellom mennesker utover kjønn, rase, sosial status, tro eller filosofi» er brutt, og hun skriver at ordfører i Grenoble, Éric Piolle, står ansvarlig for å undertrykke kvinner.
Under dekke av frihet virker det for meg som Éric Piolle forsterker undertrykkelsen av muslimske kvinner. Hva om mange muslimske kvinner opplevde svømmebassenger som frirom der de slapp unna kleskontroll? Éric Piolle har nettopp utvidet det området som underlegger muslimske kvinner begrensninger, påpeker hun.
Går Brorskapets ærend
Pina skriver at Éric Piolle bruker «argumentene og de retoriske triksene til Det muslimske brorskapet», men påpeker at «friheten til å bruke burkini» i realiteten er «friheten til å påtvinge sexisme».
Det er slik samfunnsaktivistene som opprinnelig framsatte dette kravet kalte seg «Muslimenes Rosa Parks», for å få oss til å tro at de ledet en kamp for likestilling, når deres visjon om likhet er begrenset til å prøve å påtvinge heldekkende slør og dets avarter i svømmebassenger eller på fotballbaner.
Selvsagt er det ikke likestilling, men et tilbakesteg for kvinner, påpeker Pina. Og hun er ikke alene om å la seg forferde over den misforståtte «toleransen» og «frihetsdyrkelsen» som i realiteten går radikal islams ærend. Innenriksminister Gerald Darmanin har tatt til Twitter for å påpeke at han anser Grenobles omfavnelse av burkini som et brudd med franske verdier.
M. Piolle, soutien de M. Melenchon, joue l’inacceptable provocation communautaire, contraire à nos valeurs. J’ai donné instruction au préfet de déférer en « déféré laïcité » la délibération permettant le port du « Burkini » et, le cas échéant, d’en demander le retrait.
— Gérald DARMANIN (@GDarmanin) May 17, 2022
(Forsideillustrasjon: HRS)