Det er selvsagt helt fint å opplyse allmennheten om at ingen har kommet til skade, men samtidig får opplysningen et tragikomisk skjær, omtrent som om det presiseres at «her er det ikke noe å se, gå videre».
En vanlig tirsdag i juni oppsummeres slik av Oslo-politiet på Twitter:
En annen assosiasjon som umiddelbart dukker opp er justisminister Emilie Enger Mehls (Sp) reaksjon på ekstremvolden i Oslo sist høst. I løpet av ti uker ble åtte personer skutt flere steder i Oslo. Skyteepisodene fant sted i Vika i Oslo sentrum og fem forskjellige steder på Oslo østkant. Justisministerens reaksjon var å fortelle at det er helt trygt i Oslo.
– Det er forståelig at folk blir bekymret, men Oslo er en trygg by. Konfliktene vi har sett i det siste er i stor grad innenfor kriminelle miljø, sa ministeren til VG.
En kjapp titt over kjølen viser at «ingen er skadet» i Sverige heller.
Dette var ikke nattens eneste bombe i Sverige, det ble detonert enda en, men heller ikke den bomben skadet noen. Alt er som før, alt er trygt, ingen har kommet til skade.
De uskadde
Det er pussig at samfunnet er så opptatt av alle mulige former for krenkelser i form av ord, men samtidig ikke løfter risikoen for sjelelige skader av å være vitne til grove voldsepisoder, knivstikkinger – og i svenskenes tilfelle; bomber.
Skal vi virkelig tro det er farlig for unge å utsettes for å ha eksamen, med det resultat at hele årskull «slipper å ta belastningen«, og samtidig ikke tro at økt synlig ekstremvold har noen som helst innvirkning på unge sinn?
I såfall er vi ganske enkelt idiotiske på samfunnsnivå. Vi lærer ikke barn og unge å skille mellom innbilte og reelle farer, men verre enn som så forsterker vi innbilte farer og bagatelliserer de reelle.
Fysisk vold er farlig. Kniv, andre våpen og bomber er farlige i hendene på mennesker som tenker å benytte dem til å skade andre.
Å være vitne til gatekamper og knivtrusler er beviselig skadelig, det skaper frykt og opplevd utrygghet. Mens politiet twitrer at «ingen ble skadet», kan realiteten for passerende barn, unge og andre være en helt annen.