Vi har tidligere omtalt at FNs generalforsamling har vedtatt at 15. mars skal være en «internasjonal dag for å bekjempe islamofobi». Datoen er valgt fordi det var på denne dag i 2019 at en bevæpnet australier tok seg inn i to moskeer i New Zealand og åpnet ild mot hjelpeløse muslimske tilbedere. 51 ble drept og 40 såret. Men vi stilte oss også kritisk til FNs beslutning, og spurte således: Hvorfor er én moskémassakre så mye verre for FN enn utallige massakre i kirker?
Saken fikk en leser av rights.no til å stille dette spørsmålet til vår såkalte folkeopplysningskanal, det tungt statsfinansierte NRK. Men hos NRK, ved «NRK Hjelp», var det liten hjelp å hente. Svaret kan kun kategoriseres som frekt, useriøst og absurd. Siden har det vært taust fra samme NRK, som åpenbart kan gjøre hva de vil uten at noen reagerer.
Reagert på «nyheten» fra FN har heller ingen andre av de etablerte mediene gjort. Det henger sannsynligvis sammen med at de ikke har noen innvendinger til FNs «internasjonale dag for å bekjempe islamofobi».
Så stiller det seg annerledes i Danmark.
Pseudovitenskapelig gummibegrep
I gårsdagens lederartikkel fra danske Berlingske slås det fast at vedtaket om en slik dag styrker islamistenes dagsorden. Ingressen etterlater ingen tvil om hvor Berlingske står:
FNs generalforsamling har vedtatt en årlig markering av motstand mot islamofobi. Men begrepet islamofobi er et pseudovitenskapelig gummibegrep som utelukkende tjener til å beskytte islamistiske krefter mot kritikk.
Hvilket norsk media hadde turt å uttale noe som ligner?
Lederartikkelen åpner med en henvising til den pakistanske kvinnen Aneeqa Ateeq (26) som i januar ble dømt til døden etter å ha sendt en angivelig «blasfemisk» tekstmelding og karikatur av Muhammed til en bekjent via WhatsApp. En domstol i Rawalpindi fant Ateeq skyldig, ga henne 20 års fengsel og beordret henne «hanged by her neck till she is dead». Men det var ikke noe tema i FN. Berlingske sier ironisk:
Den slags manglende respekt for islamske tabuer vil den islamske organisasjonen OIC fordømme som «islamofobisk» – som et uttrykk for både sykelig og rasistisk diskriminering av muslimer.
Henvisningen til pakistanske Aneeqa Ateeq er ikke tilfeldig, for det var nettopp på initiativ fra Pakistan at FNs vedtak om denne internasjonale dagen kom. Bak resolusjonen står den islamske organisasjonen OIC, som teller en rekke tvilsomme regimer som Iran, Saudi-Arabia, Pakistan og andre land som jevnlig henretter egne borgere for blasfemi.
Dessverre ser FN ut til å være enige i en politisk agenda anført av islamistiske krefter. Hykleriet er med andre ord øredøvende, sier Berlingske.
Kritikk av begrepet
Avisen går til angrep på selve begrepet islamofobi, som for øvrig også er «oppfunnet» av OIC, og kaller det «både et meningsløst og manipulerende begrep som søker å sykeliggjøre kritikk av islam som et uttrykk for irrasjonell angst eller andre psykiske lidelser». For det er ingen tro som har krav på noen spesiell respekt eller som kan skjerme seg for selv nedsettende ytringer, det er mennesker som har moralsk krav på respekt for dets grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet, religiøs frihet og forsamlingsfrihet, heter det.
Betyr dette at det ikke er noe hat og rasisme rettet mot muslimer? Nei. Men respekten for muslimer øker ikke ved å inngjerde troende i et skjermet krypkjeller hvor deres tabuer, ideer og verdier ikke kan utfordres.
Det er flere som har begynt å kritisere islamofobi-begrepet og det var til debatt i FNs generalforsamling. Den franske FN-ambassadør Nicolas de Rivière motsatte seg bruken av begrepet på grunn av en manglende internasjonal akseptert definisjon i folkeretten. «En slik formulering gir inntrykk av at det er troen i seg selv som er beskyttet og ikke de troende», forklarte de Rivère til FNs generalforsamling. Han hevdet videre at konseptet virker splittende i arbeidet mot religiøs intoleranse fordi man fokuserer på kun én religion og utelukker alle andre, uten å ta hensyn til friheten til å tro eller å ikke tro – eller til å endre religioner. Men de Rivières snakket tilsynelatende til en uklok forsamling, som ikke uten grunn omtales av flere som et supperåd. Dertil i et FN-system som Norge øser ut penger til.
Ettergivenhet
Berlingske mener at verdenssamfunnet løper en stor risiko når FNs generalforsamling går med på å erstatte respekten for den enkelte muslims rettigheter med «respekten for for et samlet sett av tilsynelatende urørlige religiøse verdier og tabuer». Det kan ende med at religiøse felleskaps tilfeldige følelser og forestillinger setter grensen for ytringsfriheten, sier Berlingske i en diplomatisk tone, vel vitende om at det kun er islamske representanter, ikke minst OIC, som opererer slik. Men selvsagt; andre lærer jo, de erfarer ettergivenheten.
Her var Muhammedkarikatur-krisen en nyttig erfaring. Den viste oss at reaksjonære krefter innen islam ikke nøler med å kategorisere «brudd på religiøse tabuer som rasistiske med henblikk på egen politisk vinning», påpeker Berlingske. Men den viste oss også at verdenssamfunnet gir etter, og at trusler og vold virker. For hvor ble det av islamkritikken etter Muhammadkarikatur-krisen? Den ble fullstendig vekk. Alle som kritiserer islam gjøres til persona non grata – ikke minst i Norge, godt hjulpet av både politikere og de etablerte mediene.
Imens fortsetter land som Pakistan, Egypt, Saudi-Arabia, Algeri, Iran, Irak, Palestina og en rekke andre på groveste sett å bryte menneskerettighetene med beskyldninger om blasfemi, for ikke å snakke om hvordan kristne, ateister og andre ikke-muslimer behandles. Hvorfor lenge skal verdenssamfunnet godta dette?
I en offentlig uttalelse ønsket for øvrig OCIs generalsekretær Hussein Brahmin Taha avgjørelsen fra FNs generalforsamling om en «internasjonal dag for å bekjempe islamofobi» velkommen. Han understreket at dette er et viktig skritt i den «nødvendige internasjonale kampen mot oppfordring til hat, diskriminering og religiøst motiverte voldshandlinger». Kanskje OIC skal bidra til å få satt Aneeqa Ateeq fri i sin kamp mot hat, diskriminering og religiøst motiverte voldshandlinger?