Kantars augustmåling for TV 2 viser at Arbeiderpartiet faller for fjerde gang på rad og havner på 20,9 prosent, en nedgang på 0,9 prosentpoeng siden forrige måling, men hele 5,4 prosentpoeng ned fra valget i fjor. Ap mener at de dårlige målingene skyldes strømkrisen. Samtidig befester Høyre seg som Norges største parti med 27,2 prosent, og det til tross for at det er de som har størst nedgang siden forrige måling (ned 2,3 prosentpoeng). SV er således målingens vinner og ender på 9,9 prosent (opp 1,6 prosentpoeng). Senterpartiet står omtrent på stedet hvil med sine 6,8 prosent.
For de andre partiene er endringene minimale, der MDG og KrF, med henholdsvis 3,6 og 3,3 prosent, fortsatt er under sperregrensen (som er 4 prosent). Heller ikke for «andre partier» skjer det mye, de ligger på 3,7 prosent og det er en nedgang på 0,1 prosentpoeng fra forrige måling.
Det kan være at strømkrisen, som stort sett hele det norske mediebildet handler om for tiden, er årsaken til at Ap/Sp-regjeringen gjør det dårlig, men vi registrerer at sosialdemokratene i Danmark gjør det vel så dårlig – uten at noen snakker om strømkrisen. Der er det stort sett minkkrisen som er forklaringen.
Men mens det i Norge skjer lite på den politiske fronten, er det straks mer fart i dansk politikk.
Dødt løp om makta
Som sikkert kjent for de fleste presses statsminister Mette Frederiksen (S) av regjeringens støtteparti de Radikale til å skrive ut nyvalg innen 4. oktober. Hvis ikke, truer de Radikale med å velte S-regjeringen. Nå er det kommet to nye målinger som på flere måter kan vitne om store endringer i det danske politisk landskapet, eller som Berlingskes politiske kommentator Bent Winther sier det: et jordskred som en ikke har sett på flere tiår.
Verken Voxmetermålingen for nyhetsbyrået Ritzau eller Kantar Gallups måling for Berlingske er lystig lesning for sosialdemokratene.
Socialdemokratiet får 22,9 prosent oppslutning i Voxmeter, som er den laveste målingen for partiet siden mars 2015. Det er også en nedgang på 3 prosentpoeng siden valget 2019. I Kantar gjør de det litt bedre med 23,5 prosent.
Men det virkelig oppsiktsvekkende i begge målingene er den tidligere Venstrepolitikeren Inger Støjbers nye parti Danmarksdemokraterne (som ingen så langt har kommentert er mistenkelig likt navnet til Sverigedemokraterna), Dansk Folkepartis ekstreme fall og eks-statsminister, også han eks-Venstre, Lars Løkke Rasmussens nye parti Moderaterne. To nye partier der altså, som begge kan være det utløsende «jordskredet».
Hvis vi tar Løkkes Moderaterne først så slår det forskjellig ut i Voxmeter- og Kantarmålingen. I Voxmeter er sperregrensen (som er 2 prosent i Danmark) et faktum for Moderaterne med 1,9 prosent. Det er dårlig nytt for Løkke som har tatt mål av seg å forsterke sentrum i dansk politikk og isolere ytterfløyene. Så er det mer lystig i Kantarmålingen der de får 4,1 prosent – og dermed gis Moderaterne en drømmeposisjon for å betydelige omveltninger i dansk politikk. Det handler om Løkke og Moderaterna enda ikke har meldt om de vil støtte rød eller blå blokk, men helst ser at det regjeres på tvers av blokkene – av de «tradisjonelle partiene».
I Kantar får partiene i rød blokk til sammen 46,6 prosent av stemmene og 84 mandater. Blå blokk – uten Moderaterne – får 48,8 prosent av stemmene og 83 mandater. Med 4,1 prosent – og åtte mandater – kan Løkke bli tungen på vektskåla for begge blokker når det gjelder spørsmålet om å nå de magiske 90 mandatene som en statsminister må ha bak seg etter valget. I Voxmetermålingen får rød blokk 47,5 prosent av stemmene, mens blå blokk får 48,1 prosent uten Moderaternes 1,9 prosent.
Sum: det er dødt løp om makten i Danmark, men likevel inneholder målingene oppsiktsvekkende resultater. Kasper Møller Hansens, valgforsker ved Københavns Universitet, reaksjon (på Kantarmålingen) er at «den er helt vill». Han sikter ikke minst til at «det er virkelig blitt rørt om i grytene etter at Inger Støjberg meldte seg på banen».
Støjberg og Vermund
Suksessen til Inger Støjberg og hennes Danmarksdemokraterne er oppsiktsvekkende. I Voxmeter lander de på 11,2 prosent og puster således de Konservative (med 12,5 prosent) i nakken. Danmarksdemokraterne rapper nok velgere både fra Dansk Folkeparti (DF), Nye Borgerlige (NB) og hennes tidligere parti Venstre som kastet henne til løvene med riksrettsaken – men også fra Socialdemokratiet, da Støjberg bevisst satser på «provinsvelgere». Hun har således erklært avstand til eliten og «de fine salonger» som konsoliderer makta i storbyene.
I Kantar får Danmarksdemokraterne 10,2 prosent, som igjen bekrefter at velgerne vil ha Støjberg tilbake i Folketinget. Men den enes brød kan bety den andres død. DF fortsetter nedturen. De hadde rast ned til 8,7 prosent i 2019-valget, der de i Voxmetermålingen får 2,8 prosent, men i Kantar får de kun 1,8 prosent. Med andre ord kan ett av de mest innflytelsesrike partiene gjennom siste 20 år ryke ut av Folketinget.
Pernille Vermund og NB uttrykte ved 2019-valget stor glede da de kom inn i Folketinget med 2,4 prosent. I Voxmetermålingen får de nå 4,7 prosent, i Kantar 6 prosent. Men spørsmålet er om fremgangen overskygges av Støjbergs braksuksess. Tonen synes allerede skjerpet fra Vermund som nå mener at Støjberg – som hun tidligere omtalte som venninne – er hyklerisk, i alle fall om vi skal tro danske Politiken:
– Hvis man går rundt og snakker om eliten, og man ikke erkjenner at når vi sitter i Folketinget så er man en del av den eliten, så er man en del av de fine salonger. Det er slik det er. Alt annet er hykleri, siteres Vermund på.
Så da kan vi vel bare igjen slå fast: man har ikke venner i politikken, men det gjenstår å se hvordan Støjbergs suksess vil påvirke partiene i blå blokk.
Populisme
Venstre får 15,2 prosent i Voxmeter og 13,2 prosent i Kantar, mot 23,4 prosent ved valget. De Konservative styrker seg etter valget, der de kun fikk 6,6 prosent, men får likevel bare 12,5 prosent i Voxmeter og 11,8 prosent i Kantar. Venstres leder, Jakob Ellemann-Jensen, har erklært seg som statsministerkandidat i blå blokk, mens det så langt er taust fra de Konservatives leder, Søren Pape Poulsen. Dermed vet man ikke hvem som eventuelt vil være den aktuelle statsminister i blå blokk.
Like taust er det imidlertid ikke fra de Radikale, som vaker rundt 7 prosent på begge målingene, og som ikke bare truer med å velte S-regjeringen, men som også har sterke meninger om om suksessen til Støjberg og ditto fallet til DF og Pia Kjærsgaaard. I en kronikk i Berlingske erklærer Zenia Stampe «høyrepopulisme som et sett av billige slagord». Dermed vil velgerne snu ryggen til Støjberg slik de har gjort med Kjærsgaard, fastslår Stampe.
Inger Støjbergs parti stormer sikkert inn i Folketinget ved det kommende valget. Men Pia Kjærsgaard kan trøste seg med at også Inger Støjberg en dag vil oppleve at danskene snur henne ryggen. For Inger Støjbergs løsninger er like lettkjøpte som Pia Kjærsgaards var da hun grunnla Dansk Folkeparti.
Høyrepopulisme er et sett med billige slagord. Den bruker utvalgte minoriteter som syndebukker for all slags ondskap. Det er selv å være elite, men hevde at man står på folkets side mot makthaverne. Det er for å lure folk til å tro at kompliserte problemer i virkeligheten har enkle løsninger.
Men populismen har kort holdbarhet. Og tittelen som dronning på høyresiden er kun til låns. Bløffnummeret avsløres. Og så går plastkronen videre til den neste.
Leser man de Radikales nye utkast til prinsipprogram kan man jo lure på hvem som drømmer om hva og hva som er «et sett med billige slagord», men nettopp Støjbergs umiddelbare suksess er et interessant fenomen. Ville et nystiftet parti i Norge hatt noen mulighet til å markere seg så sterkt fra dag én? Støjberg og Danmarksdemokraterne har ikke engang lagt fram noe parti- eller prinsipprogram, likevel stormer de frem. Hva er det et uttrykk for?