Det vanvittige overgrepet som skjedde i begynnelsen av juli denne sommeren i Skellefteå i Sverige har skaket nasjonen. Gutten, innvandret med familien i 2017, blir omtalt av lokalmiljøet som «en tikkende bombe», og «en vandrende håndgranat». Han hadde prøvd seg på flere jenter, ifølge lokale kilder, før det katastrofale overgrepet på ei ni år gammel svensk jente ved en lekeplass.
Jenta ble så hardt kvestet at hun umiddelbart ble lagt i koma på sykehuset, og hun er fremdeles under intensiv behandling. Hennes mor la ut på Instagram et sladdet bilde av datteren i koma i sykehussengen, som man kan se i denne lenken.
Gutten skal ikke ha blitt frihetsberøvet etter mordforsøket og voldtekten, mens familien skal ha mottatt offentlig støtte i form av hjelpetiltak.
Det er også kommet frem at da familien innvandret til Sverige i 2017, oppgav de feil alder på gutten. Dette innrømmet foreldrene etter overgrepet på jenta, og alderstesting av gutten bekrefter at han minimum er 15 år gammel. Dermed kan han tiltales og idømmes ungdomsstraff. Det var etterforskere hos politiet som mistenkte at gutten var eldre enn oppgitte 13 år.
Vil ikke avhøre jenta for å beskytte henne
Familien på fire ankom Sverige sommeren 2017, i tillegg hadde de med en såkalt «enslig mindreårig» gutt som skal være foreldreløs fordi foreldrene sitter i fengsel. Alle søker om oppholdstillatelse 6. juli 2017, der samtlige – utenom faren – innvilges et treårig opphold. Innen de hadde fått svaret på oppholdssøknaden, som kom 30. november 2018, har familien fått ett barn til, en gutt født i april 2018. Familien får også ett femte barn, en jente født i april i år. Gutten som nå er blitt en brutal overgriper og nesten drapsmann fikk permanent oppholdstillatelse 30. juni i år. Moren skal ha søkt om forlengelse av sin oppholdsstatus, denne skal enda ikke være ferdigbehandlet.
Ut fra bilder i sosiale medier og navnet på overgriperen, Abushi Shamse Kamal, har han og familien muslimsk bakgrunn.
Foreldre i Skellefteå frykter at gutten raskt settes fri og fortsetter å forgripe seg på lokale jenter.
Offeret, som altså fremdeles ligger hardt skadet på sykehuset, kommer etter all sannsynlighet ikke til å bli avhørt av politiet. Begrunnelsen er denne:
– Vurderingen er at det ikke vil være til jentas beste å forsøke å gjennomføre et avhør med henne om det som har skjedd. Skadene hun pådro seg ved hendelsen gjør også at hennes evne til å huske og fortelle om det som skjedde kan forventes å være lav. Vårt håp er i stedet at den øvrige etterforskningen – vitneavhør, legeundersøkelse og de tekniske analysene – skal kunne gi oss et tilstrekkelig klart bilde av hva som skjedde på stedet, sier aktor Irene Falk.
Ut fra denne vurderingen kan mye tyde på at den lille uskyldige jenta aldri blir seg selv igjen.
Hva nå?
Gutten som voldtok og nesten ble drapsmann i en alder av minimum 15 år, og bare fem år etter at han og familien innvandret til Sverige, burde ikke bare sjokkere, men saken burde føre til en offentlig debatt om hvem vi egentlig slipper inn i våre land. Etter all sannsynlighet har ikke familien fra Etiopia noe beskyttelsesbehov i henhold til asylinstituttet, men når de først banker på vår dør, burde vi kanskje bedre sikre oss. Det er vanskelig å tro at gutten har utviklet dette vanvittige voldpotensialet i et tomrom i familien sin. Da bør vi også gjøre familien ansvarlige for guttens atferd og grusomme handlinger.
Saken er uansett på mange måter forvirrende; denne gutten har fått varig oppholdstillatelse i Sverige, endog bare én uke før han kvestet den 9-årige jenta, mens faren synes å ha fått avslag og mors søknad om forlengelse er ikke ferdigbehandlet. Hva skyldes avslaget til far? Hvis familien kan splittes av svenske myndigheter har de åpenbart gode grunner. Og gitt avslaget, og gitt at paret fortsetter å få barn, hvorfor er han tilsynelatende enda i Sverige? Hva så med mors søknad? Det lyder usannsynlig at barna skal forbli foreldreløse i Sverige.
Og hva med disse hjelpetiltakene som er satt inn hos guttens familie etter den groteske hendelsen? Forteller de oss noe om at «hjelpen» kom for sent? Guttens voldspotensiale har jo vært kjent over tid, hvem er det som har forsømt seg her?
I sum forteller denne forferdelige saken oss igjen at asylinstituttet ikke fungerer i noen ledd. Det gjør heller hjelpeinstansene. Men det store spørsmålet gjenstår: hva nå? Debatten i svenske medier handler mest om guttens alder og hvilke tiltak som kan settes inn, gitt den kriminelle lavalderen på 15 år. For øvrig er det noe foruroligende at medier benytter saken til å (igjen) så tvil om treffsikkerheten til alderstesting, slik som for eksempel Expressen har gjort, som om det har noen betydningen for ofrene. For ingen tar opp hva som må gjøres for at lovlydige borgere skal få ivaretatt sin sikkerhet.
Skal for eksempel denne guttens permanente oppholdstillatelse tilbakekalles? Skal hele familien returneres? Skal barna overtas av barnevernet? Dette er spørsmål jeg vil tro svirrer rundt i hodet til foreldre og familie til 9-åringen, og til alle andre som har barn og barnebarn. Men slike spørsmål synes ikke å nå politikerne og de etablerte mediene.