Det var HRS som på lørdag kunne avsløre at politiet i Drammen henla en anmeldelse av Noor Ahmad Noor i Minhaj-moskeen i byen. Anmeldelsen stod en lokal borger i Drammen for, Hans Christian Holm.
Anmeldelsen omhandlet grove oppfordringer på Facebook til drap av jøder: «Hitler lot noen jøder være slik at verden skulle se hvor grusom denne nasjonen er, og hvorfor det er nødvendig å drepe dem», skrev Noor på sin åpne Facebook-profil.
Det bør herske liten tvil om at dette kan tolkes som en generell oppfordring til drap av jøder i dag. Like fullt sier politiet i Drammen at «intet straffbart forhold er påvist».
Leder av justiskomiteen på Stortinget, Per-Willy Amundsen (FrP), reagerer kraftig på politiets henleggelse. Til HRS i går sa han følgende:
– Gitt at vi har §185 om hatefulle ytringer, er det uforståelig opp mot andre pådømte saker at det ikke ble tatt ut tiltale mot imamen.
– Sett fra mitt perspektiv betyr dette at det er en lov for Loke og en for Tor. Eller: En lov for Muhammed og en lov for Jesus.
Amundsen sikter selvsagt til saken om kakerlakk og steppebavian, bredt omtalt av vår styreleder og jurist, Trond Ellingsen, da dommene falt.
En helt annen tone i Danmark
Danmark fikk sin rasismeparagraf i 2017. I mars samme år sa imam Monzer Baajour følgende fra talerstolen i en København-moské under en fredagsbønn:
– Dommedag vil ikke inntreffe før muslimene kjemper mot jødene, slik at muslimene dreper dem, og jøden vil gjemme seg bak steiner og trær, og steinen og trærne vil si: «O muslim, o tilbeder av Allah, det er en jøde bak meg, så kom og drep ham.»
Dersom man har kunnskap om islam ser man at dette er tatt fra hadith.
Og det var nettopp «hellig skriftsted» som imamens advokat brukte for å prøve å renvaske uttalelsen, som ble tiltalt både for rasisme og oppfordring til drap, skrev danske TV2 da dommen falt i 2019.
Aktor hadde krevd en ubetinget fengselsstraff på mellom åtte og ti måneder, men en enstemmig jury delte ikke det synet, og de dømte i stedet predikanten til seks måneders betinget fengsel.
Altså ville aktoratet ha imamen bak lås og slå.
Imamen og hans forsvarer mente uttalelsen til imamen under fredagsbønnen var tatt ut av «kontekst». Han hadde bare sitert skriftsted, derfor «er det ikke en oppfordring til drap», mente forsvareren. På dette grunnlag anket forsvareren saken til lagmannsretten. Siden har det vært taust i mediene om denne saken. Det eneste vi finner er at saken nevnes i en Folketingsdebatt i mai 2021 som handlet om «det juridiske grunnlaget for å stenge moskeer og andre religiøs foreninger som oppfordrer til vold, utviser ekstremistisk atferd eller forstyrrer den offentlige orden».
Prøvde skjule seg bak Palestina-konflikten
Under rettssaken prøvde imamen og forsvareren å skjule seg bak Palestia-konflikten.
«Monzer Abdullah har ingen problemer med jøder som sådan. Det som opptar ham er okkupasjonen av Palestina» sa forsvareren.
Aktor Anders Larsson gikk hardt ut mot Monzer Abdullah og ønsket blant annet å høre mer om hans syn på jøder:
«Hvorfor bruker du sitatet med steinen og trærne og jødene i prekenen din?», spurte han.
«Temaet handler om å være besatt. Det handler ikke om okkupantenes identitet eller religion. Det handler om okkupert land, og det jeg og muslimene er opptatt av er frigjøring fra denne okkupasjonen. Det er Palestina», svarte Monzer Abdullah, før han sendte en bredside til danske medier:
«De som har tatt opp denne saken er de som har tolket dette budskapet. Det er media som har gjort det. Ikke meg», sto det.
Aktor ville også ha svar på om Monzer Abdullah synes det er greit at jøder dør i Palestina.
«Spørsmålet er ikke riktig å stille meg. Det angår ikke meg. Du må stille spørsmålet til jøden mer detaljert: Hvorfor valgte han å reise til Palestina og okkupere et land?» svarte Monzer Abdullah og påpekte at han brukte ordet «drep» for å styrke budskapet sitt, ikke for å oppmuntre til det.
Retten vurderte dog at uttalelsene ikke kunne legitimeres som en del av en religiøs fortelling, og at det ikke ble tatt eksplisitt avstand fra ordvalget om drap på jøder. Samtidig fant retten at Monzer Abdullah hadde fremsatt en konkret trussel mot det jødiske folk og gjort den tilgjengelig på Internett.
Fra politisk side er målet at den nye bestemmelsen i 2017 skal intensivere innsatsen mot radikalisering og religiøse forkynnere.
Den aktuelle imamen har åpne bånd til den totalitære shariabevegelsen Hizb ut-Tahrir. Dette var også en beveggrunn for at han ble dømt.
– Tiltalte tilhører utvilsomt Hizb ut-Tahrir. Det er også i den sammenhengen vi må se uttalelsen, sa aktor Anders Larsson da dommen falt i 2019.
Den evige jøden
I Norge er imam Noor med i Minhaj-bevegelsen, med en leder, Tahir ul-Qadri, som står for et helt og holdent shariastyrt samfunn, og for de som er klar over hva dette betyr, så skal jøder behandles slik, i henhold til Muhammeds traktat fra hans levetid på den arabiske halvøya: De skal leve med status som dhimmier.
Dette er en juridisk, guddommelig innstiftet underordnet stilling myntet på ikke-muslimer. Dhimmistatusen innebar eksempelvis at jøder og kristne i Spania ble underlagt lover og regler – til tross at de var i flertall – som medførte færre rettigheter. De mistet eiendomsretten, ble sosialt og økonomisk diskriminert, og ydmyket og underordnet på alle måter. Ikke-muslimer kunne ikke vitne mot muslimer. Deres hus måtte være mindre i størrelse enn muslimenes boliger. Husene måtte derfor markeres ved å males i en bestemt farge.
Likeledes ble kristne og jøders påkledning regulert i detalj, som at de måtte bruke et stykke gult tøy og et belte rundt drakten. En dhimmi som gikk inn i et offentlig bad der det var muslimer tilstede, eller som kledde av seg i andre sammenhenger, ble like fullt identifisert som ikke-muslim. Dhimmien måtte bære en jern- eller blyring rundt halsen som tegn på den ufrie statusen. I det offentlige rommet var de pålagt en ydmyk oppførsel overfor de herskende ved å senke blikket i møte med dem, og aldri innlede en samtale med overherrene uten å ha blitt invitert til det. De hadde ikke tillatelse til å ri hest, ei heller bruke sadel. De skulle bruke esel, slik at den herskende klassen kunne se ned på dem. Ble de fysisk angrepet, hadde de ikke lov å forsvare seg. Løftet de hånden mot en muslim, risikerte de amputasjon. Generelt skulle de utvise takknemlighet og ærbødighet i ett og alt overfor herrefolket.
Det er altså flere grunner til at hatet fra muslimsk hold er så intenst mot jøder og kristne, men mest av alt mot jøder, for det var jødene som satt med makt under Muhammeds forkynnelse av en ny religion. Det var jødene han måtte bekjempe for å sette seg selv på den øverste politiske og juridiske stolen i Medina. Og dette intense hatet lever i Norges moskeer og koranskoler.
Nettopp derfor var – og er – anmeldelsen av imam Noor så viktig å få prøvd for domstolen.
Det Jødiske Samfund i Danmark var tilfreds med at den danske imamen ble dømt. Man har «fått bekreftet at imamens uttalelser utgjør et lovbrudd», het det fra styreleder.