Det ser ut til ikke å være noen øvre grense for hva illegale migranter skal ha av rettigheter – og motsatt: ingen nedre grense for begrensninger i EU/EØS-landenes selvråderett. Samtidig viser den nye EU-dommen (igjen) at asylinstituttet ikke funger, men tvert om setter medlemslandene sjakkmatt i deler av innvandringsproblematikken.
Vi skal altså ikke få bestemme hvem som skal gå fritt rundt i våre samfunn. EU-domstolen slår fast at man ikke kan sette noen i varetekt «bare» fordi de oppholder seg ulovlig i landet. Og hvis noen har klart å ta seg ulovlig inn og oppholder seg ulovlig i landet, så er det vår plikt å gi dem rett til å søke asyl.
Hybridkrig, massiv innvandring og nasjonalt regelverk
Bakgrunnen for at saken havnet i EU-domstolen finner vi i Litauen, melder Dagens Juridik. Etter at landet i 2021 fikk en massiv innvandring fra Hviterussland, også omtalt som hybridkrig, erklærte Litauen seg i november i en nødssituasjon og deler av landet ble definert om i unntakstilstand. Samtidig tok en hviterussisk mann seg ulovlig inn i Litauen og deretter videre til Polen, hvor han ble pågrepet av grensepolitiet. Hviterusseren ble returnert til det litauiske grensebeskyttelsesmyndigheten, som bestemte seg for å varetektsfengsle ham i 48 timer. De søkte også en domstol om muligheten for å varetektsfengsle han i maksimalt seks måneder, slik at hans rettslige status for eventuelt opphold kunne etterforskes da mannen under høring leverte inn en asylsøknad.
Han, som de fleste andre migrantene som tok seg fra Hviterussland, hadde neppe noen planer om å bli i Litauen, som også forsøket på å ta seg til Polen vitner om, målet var nok videre oppover i Europa.
Domstolen tok begjæringen om forvaring til følge med den begrunnelse at det ellers var fare for at mannen kunne gå under jorden og at det var nødvendig å undersøke begrunnelsen for asylsøknaden. Mannen anket beslutningen.
Domstolen henvendte seg så til EU-domstolen, der de søkte svar på om asylprosedyredirektivet (direktiv 2013/32) er til hinder for nasjonale lover som i praksis fratar migranter som har tatt seg ulovlig inn i landet retten til å søke asyl, i tillegg til at de har mulighet til å bruke varetekt, slik de litauiske lover tillater.
Lite eller ingenting overgår asylsøkeres rettigheter
EU-domstolen slår innledningsvis fast at enhver tredjelandsborger får status som asylsøker så snart vedkommende «søker», og denne retten gjelder uansett om man har tatt seg ulovlig inn i landet (og hvor lenge man har vært ulovlig i landet). Det fremgår videre av direktivet at en slik person kan varetektsfengsles etter en individuell vurdering, dersom det er nødvendig og mindre inngripende tiltak ikke kan anvendes effektivt. Det må derfor foretas en forholdsmessighetsvurdering i hvert enkelt tilfelle. Ifølge direktivet (artikkel 8.3) følger en uttømmende liste over de grunner som kan begrunne en varetektsavgjørelse. Ulovlige opphold er ikke inkludert i denne listen. Dette betyr at denne grunnen alene ikke kan ligge til grunn for en beslutning om varetekt.
I direktivet er det en unntaksbestemmelse som slår fast at medlemslandene har ansvar for å opprettholde lov og orden og beskytte indre sikkerhet. Litauen hadde henvist til tilstrømningen av migranter og hevdet at nasjonal lovgivning falt innenfor nevnte unntak. Domstolen på sin side understreker at en generell henvisning til trusler mot den offentlige orden ikke er nok til å fravike unionsretten.
Med andre ord er ikke en massiv tilstrømning av innvandrere og unntakstilstand nok, endog i en hybridkrig, og nasjonalt regelverk bare settes til side, sier «alt» om hvor håpløst det hele er. Under folkevandringskrisen 2015 brøt systemene sammen i de fleste land der tilstrømningen var ekstraordinær høy, og denne stadfestingen fra EU-domstolen er en innbydelse om organisert massiv innvandring. Det bør med all tydelighet vise at vi er på overtid med å rydde opp i regelverket rundt asylordningen – og aller helst må vi fjerne retten til å søke asyl og heller forsterke flyktninginstituttet.
(Vi ble oppmerksom på saken via Samnytt)