Mens resultatet av det svenske Riksdagsvalget er så jevnt mellom blokkene at det i skrivende stund ikke skiller mer enn 47.000 stemmer i blå blokks favør, er det god grunn til å se nærmere på de yngste velgerne. Det er de som har vokst opp med de reelle effektene av voksengenerasjonenes politikk, en innvandringspolitikk som har endret landet totalt i løpet av de siste tiårene. Sveriges Televisions valglokalundersøkelse viser at SD fikk 22 prosent oppslutning fra svensker mellom 18 og 21 år, noe som er nesten en dobling sammenlignet med forrige valg.
Det er hovedsakelig unge menn som sørger for at det ser slik ut. I aldersgruppen 18 til 29 stemmer majoriteten på norske Høyres søsterparti Moderaterna(M) og på SD.
I morgentimene mandag så den totale fordelingen slik ut på SVTs nettsider:
Sinte unge menn
Mens Sveriges problemer ofte tilskrives sinte unge menn med opprinnelse i Mena-land, kan valgresultatet tyde på at også de svenske unge mennene er rimelig sinte. De sender i alle fall et tydelig signal om at de ikke ønsker å videreføre dagens politikk og at de for alvor har mistet tro på et sosialistisk regjeringsalternativ.
Nå er det ikke slik at «sosserna» er alene om å ha ført Sverige inn i «svenske tilstander», det ansvaret kan de dele broderlig med tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt, som styrte Riksdagen fra fra 6. oktober 2006 til 2. oktober 2014. Etter sin avgang ga Moderaterna-Reinfeldt dette svaret til Politiken på direkte spørsmål om innvandringen bør begrenses:
»Hvad betyder ordet ’nok’? Er Sverige fyldt op? Er Norden fyldt op? Er vi for mange mennesker? Vi er 25 mio. mennesker, som bor i Norden. Jeg flyver ofte rundt over det svenske landskab. Det vil jeg anbefale andre at gøre. Der er uendelige marker og skove. Der er så meget plads, man kan tænke sig. De, der hævder, at landet er fyldt op, må jo vise, hvor det er fyldt op«.
Hva «nok» betyr er åpenbart svenske unge menn i stand til å besvare, for det har de gjort med stemmesedlene. De har fått nok av fornedringsvold, tusenvis av voldtekter årlig og en tilstand der ingen lenger lar seg forbause av bomber og skyteepisoder. De vil rett og slett ikke ha mer, og ser det åpenbare i at innvandrerne slett ikke bosetter seg i Sveriges «marker og skove». De bosetter seg i områder der det allerede er mange innvandrere med Mena-opprinnelse, og resultatet er økt segregering, økt kriminalitet og økt alminnelig sikkerhetsfare for Medelsvensson.
At unge menn er sinte i Sverige er ikke vanskelig å forstå. Det som derimot er vanskelig, er å forstå unge svenske kvinner. Blant disse stemmer fortsatt en tredjedel på Sosialdemokratene (S), som om de ingenting ser og ingenting hører. Svt-undersøkelsen viser at rødgrønn blokk ville fått 57 prosent av stemmene og S ville vært mer enn dobbelt så store som SD dersom kvinner alene fikk bestemme.
Hva nå?
Mens SD er valgvinnere og så langt ser ut til å få flere stemmer enn M, maner M-leder Ulf Kristersson velgerne til å smøre seg med tålmodighet. Til Svt sier han at han er klar til å «gjøre alt han kan for å skape en ny effektiv og stabil regjering dersom han får muligheten.»
Når det ligger an til regjeringsskifte er det likevel ingen hemmelighet at det er misnøye også på blå side om å måtte gå i regjering med SD. For mens Kristersson og Moderaterna har adoptert både retorikk og politisk innhold fra SD, er det fremdeles slik at de påstått likevel ikke mener det helt på samme måte – M mener det på en «god» måte, i likhet med S, ikke helt ulikt norske Aps adopsjon av Frps innvandringspolitiske standpunkter, men med en dæsj ekstremismestempling av Frp på toppen.
Hva som reelt sett vil skje framover i svensk politikk er for tidlig å si noe om, men at det er en skute som vil ta lang tid å snu er det ingen uenighet om. Den omfattende klankriminaliteten i Sverige lar seg ikke fjerne med et trylleslag, til det er den altfor etablert og altfor omfattende. Spenningsmomentet ligger i hvilke realpolitiske gjennomslag SD eventuelt vil få som del av en så langt antatt blå majoritet i Riksdagen.
Også på denne siden av kjølen er det spenning knyttet til SDs politiske påvirkningskraft. I forkant av valget skrev rådgiver for Tankesmien Agenda, Sylo Taraku, i Utrop, med påstand om at hardere straffer vil kunne senke tilliten i minoritetsmiljøene.
Nå snakker alle partier om problemet, men de har ulike svar. Høyresiden fokuserer på straff og vil ha «danske straffer for svenske lovbrudd», som Moderaternas leder Ulf Kristersson sier det. Han har nærmet seg Sverigedemokratene (SD) både i retorikk og i løsninger. Hvis Sverigedemokratene kommer i maktposisjon, vil deres løsninger kunne gjøre vondt verre. Dette fordi den allerede lavere tilliten kan bli enda lavere, med potensial til større konflikter mellom ungdommene i forstedene og politiet.
Å senke noe som er ikke-eksisterende er ikke mulig, og i utenforskapet finnes ingen tillit til myndighetene. Det er derfor å håpe at svenskene nettopp lytter til SDs forslag, ganske enkelt fordi konsekvensbasert politikk er et språk som er enkelt forståelig også for utenforskapet. Hvorvidt svenskene evner å hoste opp ressurser nok til å gjennomføre er en annen sak.
Vesentlig er det likevel at yngre velgere i stor grad ønsker hardere lut enn eldre velgere, og at det er en trend som med stor sannsynlighet vil fortsette. Det er i stor grad unge mennesker som føler innvandringens konsekvenser på kroppen, og når en generasjon unge menn sier så tydelig ifra som de har gjort under det svenske valget, er det verdt å lytte. De har vært glemt i all omsorgen for innvandrere og all omsorg for svenske feminister. Nå er det deres tur.
(Illustrasjonsfoto: HRS)