Søndagens valg i Italia gikk høyresidens vei. Over hver fjerde stemme (i skrivende stund 26,2 prosent) gikk til partiet Fratelli d’Italia (Italias brødre), ledet av Giorgia Meloni. I koalisjon med partiene Lega (Ligaen), ledet av Matteo Salvini, og Forza Italia (Fremad Italia), ledet av Silvio Berlusconi, står de til rundt 45 prosent og dermed et overveldende flertall i forhold til det italienske valgsystemet. Ifølge en måling fra Rai TV vil høyrekoalisjonen oppnå et flertall i nasjonalforsamlingen, med mellom 227-257 av 400 seter i deputertkammeret og mellom 111-131 av 200 seter i senatet.
Mens Liga og Forza Italia gjorde et svakt valg (rundt 8 prosent hver) gjorde Melonis Fratelli d’Italia et brakvalg. Ved forrige valg, i 2018, fikk de fattige 4 prosent.
Sosialdemokratene erkjente i natt valgnederlaget med blant annet følgende utsagn: «det er en trist kveld for landet».
Det var rekordlav valgdeltakelse med rundt 64 prosent (mot rundt 73 prosent ved forrige valg). Det kan tyde på at italienske velgere lider av det samme som mange velgere i Europa; trøtthet av politisk spill og EUs stadige innblanding i nasjonale anliggender.
Fascist!
Alt tyder dermed på at Giorgia Meloni (45) blir Italias neste statsminister og den første kvinnelige sådan, uten at sistnevnte bidrar til noen jubel i de fleste europeiske land. Tvert om, det finnes nesten ingen grense for hvor nedrig Meloni og hennes parti blir omtalt i de fleste medier i Vest-Europa.
I en analyse publisert lørdag i danske Berlingske var overskriften «Europas farligste kvinne», der det ble fokusert på at hun som liten var overvektig, et mobbeoffer og kom fra en dysfunksjonell familie. Moren skulle endog abortere henne, men ombestemte seg på vei inn på klinikken. Analysen åpner med følgende setning «Da Giorgia Meloni var ni år gammel, veide hun 65 kilo», etterfulgt av at ingen ville leke med «den feite» som «attpåtil var skilsmissebarn». Vi får videre vite at hun selv – som 9-årig – tok grep og tok av seg ti kilo på tre måneder. At det var morens fravær (faren hadde stukket av for lenge siden) og bestemorens svært uheldige kosthold som skyldtes jentas overvekt, omtales som en parentes.
Deretter følger det som skal forklare hvor farlig hun er: «Hvis meningsmålingene holder seg foran søndagens valg, vil hun bli Italias første høyrenasjonalistiske regjeringssjef siden Benito Mussolinis fascistiske diktatur på 1930- og 1940-tallet.»
Husk det: fascisme, som i SNL definerer slik:
Fascisme er politiske ideologier som legger sterk vekt på nasjonens betydning og enhet, i tillegg til et autoritært, førerbasert og diktatorisk styre innad og en imperialistisk holdning utad.
Med andre ord vil «den autoritære føreren» Meloni gjøre Italia til et diktatur med ufrihet for borgerne og underlegge seg andre stater og forme dem i sitt eget samfunnsbilde. Beklager å måtte si det, men det minner meg faktisk om noe helt annet: EU-kommisjonens og dets ledere.
Eller som NRK Urix valgte å presentere det i går, via sin journalist Simen Ekeren i Roma, i et intervju med en eldre mann: «Født under Mussolini. Jeg vil ikke dø under Meloni». VG kan i dag fortelle at «Meloni kan dermed bli Italias første kvinnelige statsminister noensinne, men også den første italienske statslederen fra ytre høyre siden diktatoren Benito Mussolini styrte landet fra 1922 til 1943».
Det er forunderlig at medier har så lett for å ty til fascist-begrepet, sammen med begreper som høyreekstremisme, høyrepopulisme, særlig siden Fratelli d’Italia ble stiftet i 2012 der Meloni overtok ledervervet i 2014. En skulle jo tro ut fra omtalen at partiet har en tung fascistisk arv de må forvalte, på samme måte som det nå fremadstormende partiet Rødt må forvalte – alltid uten mediers interesse – sin totalitære fortid som AKP (ml) og sin fascinasjon for diktatur i både Russland og Kina. Det var vel ikke før massakren rundt Den himmelske freds plass i 1989 at AKP (ml) brøt med kommunistpartiet i Kina. Da er det straks mer nærliggende å til stadighet minne om Sverigedemokraternas fortid med nazister. Åpenbart kan noen mer eller mindre tilgis, andre aldri og noen kan tillegges det verste på tynt grunnlag.
Trusler
Det er kanskje ikke i seg selv Giorgia Meloni og hennes parti sin suksess som klarer å hisse opp mediene og venstreorienterte politikere. Det er frykten for alt som er til høyre og som ikke er like tause og kompromisstunge som vårt eget Høyre, som skremmer. Så én ting er Fratelli d’Italia, noe annet er Lega og Forza Italia. For deres ledere omtales som «Putins venner», der Lega-leder Matteo Salvini har kritisert Vestens sanksjoner mot Russland og der partiet skal være under mistanke om å ha mottatt ulovlig økonomisk støtte fra regimet i Kreml. Sistnevnte skjer gjerne med henvisning til en amerikansk etterretningsrapport – som så vidt jeg forstår ikke nevner Italia eller Lega. Forza Italia-lederen Silvio Berlusconi og eks-statsminister sliter med så mangt, også at han er alderssvekket (86), og han omtales gjerne som «kavaler» som betrakter Putin som en god venn. Berlusconi skal også ha unnskyldt Putin med at invasjonen i Ukraina egentlig ikke var ment med å ende i krig. Meloni selv har aldri flørtet med det russiske regimet.
Det hele koker ned til at Salvini og Berlusconi fremstilles som løse kanoner på dekk, som Meloni skal få slite med. Med andre ord det samme som alle koalisjonregjeringer sliter med, men nå er jo dette høyresiden så da trekkes det til sammenbruddets rand – både for en eventuell regjering, for landet og kontinentet med. Vi husker de samme advarslene når FrP gikk i regjering, og nå er det Sverigedemokraterna som kommer til å velte Sverige som et demokrati. Finnes det ingen respekt for velgerne i mediene og sosialdemokratene?
Respekt for velgerne er også fraværende i EU-kommisjonen. Normalt blander ikke EU seg inn i nasjonale valg, og i alle fall ikke tett på et valg, men torsdag, under et møte på Princeton-universitetet i USA, kom EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen med en dårlig skjult trussel. På spørsmål fra en deltaker om Leyens mening om at «personer nær Putin» stiller opp i valget – dertil som favoritter til å vinne det, svarte Leyen:
«Vi vil samarbeide med enhver demokratisk regjering», svarte kommisjonens leder først etter boken, men la så til:
«Hvis ting går i feil retning, har vi verktøyene.»
Von der Leyen minnet om hvordan EU-kommisjonen nylig anbefalte å straffe «ulydige medlemsland» som Ungarn og Polen økonomisk. Det spørs om trusselen om slike «ulydighetsbøter» fra Brussel skremte italienske velgere, eller om det fikk motsatt effekt.
Bedre blir det selvsagt ikke av at Meloni raskt fikk gratulasjoner fra Polens statsminister Mateusz Morawiecki, Ungarns statsminister Viktor Orbán, Frankrikes Marine Le Pens parti Rassemblement (som nylig gjorde et godt valg) og andre høyreorienterte partier, som tyske Alternative für Deutschland (AfD)og svenskenes SD. Men Meloni selv skal være forberedt på å bli møtt med anklager om at hun leder en koalisjon av fascister, farlige ekstremister, rasister, fornektere og homofober.
Så er det bare å glede seg til hvordan «ekspertkommentatorer» og andre skal bortforklare dette valget, men til roten går de nok aldri til. For hva Meloni legger i partiets slagord «Gud, fedreland, familie», etterfulgt av en restriktiv innvandringspolitikk, stoppe befolkningsutskriftning, fremme kritikk av islam, oppgjør med cancel-ideologien og kjønnsforvirring, reformer for velferdsstaten for økt arbeidsdeltakelse, blir nok for sterk kost for i det hele tatt å prøve å forstå.