Mens vi på hjemmebane – i ordets rette forstand – sliter med økte priser og generell usikkerhet, samtidig som den norske statskassen fremstår som onkel Skrues stappfulle pengebinge, sliter Europa med en gal mann. Som vi ikke ser ut til å klare å stoppe, selv om ukrainerne heltemodig kjemper.
I dag ventes at Russlands Putin, ved en seremoni i Moskva som skal starte klokka 14, setter signaturen på fire okkuperte ukrainske regioner, Luhansk, Donetsk, Kherson og Zaporizizja, annekterte og som således blir erklært som en del av Russland. Akkurat slik som han turte fram med Krim i 2014. Annekteringen skjer etter en sterkt kritisert «folkeavstemning» i de berørte områdene, men den ikke så demokratiske Putin vet jo hvordan Vesten (og folk flest) ønsker ting organisert. Så da er det bare å bruke press, juks og annen svindel for at forkledde folkeavstemninger gir de resultater han vil ha.
Det meldes også at russiske styrker dreper sivile, inkludert barn, på flukt fra de annekterte områdene. At Putin får herje slik i Ukraina er vanskelig å forstå, men det er klart; en gal mann med atomvåpen er en dårlig kombinasjon.
Og i dag kan bli en merkedag i FNs sikkerhetsråd.
Et usikkert sikkerhetsråd?
FNs sikkerhetsråd har som sin fremste oppgave å forhindre at det bryter ut væpnet konflikt når det oppstår trusler mot internasjonal fred og sikkerhet. Slik sett kan man jo allerede stille spørsmålstegn med hvorvidt rådet ivaretar sine oppgaver.
Men det skjønner en mer av når en ser på hvordan Sikkerhetsrådet er organisert. Det har 15 medlemsland, der fem av dem er faste medlemmer, mens de øvrige ti velges av FNs generalforsamling. Og hvem er så faste medlemmer? Jo, USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike. Det er i seg selv litt av en bukett, og de er faste medlemmer fordi de har sittet i Sikkerhetsrådet siden 1945 og trenger ikke å bli gjenvalgt.
Så til det skumleste: de faste medlemmene har vetorett (som betyr «jeg forbyr»). Hvis ett av disse landene stemmer mot et forslag, kan ikke forslaget vedtas.
Ukraina har over tid krevd at Russland kastes ut av Sikkerhetsrådet på grunn av invasjonen av Ukraina, men så langt har det ikke skjedd. Teoretisk sett skal det være mulig å fjerne land fra rådet, om ikke enkelt, men det har visstnok ikke vært gjort før. Det henger etter all sannsynlighet sammen med at Sikkerhetsrådet først og fremst vil løse konflikter gjennom forhandlinger, men rådet kan også vedta at FN skal gripe inn i en eventuell konflikt, ved sanksjoner eller bruk av militær makt. Så skjønner vi at det ikke er uproblematisk å benytte sanksjoner mot et medlemsland, slik det er blitt gjort overfor Russland, men å gripe militært inn overfor et medlemsland er noe helt annet. Men militær makt er det språket Putin forstår, selv om flere stiller spørsmål ved hvor god militær strateg han egentlig er. Og så er det disse atomvåpnene.
Norge som terrormål
I FNs Sikkerhetsråd er det i dag en avstemning om en resolusjon som fordømmer resultatet av «folkeavstemningene» i de fire okkuperte ukrainske regionene. Den blir selvsagt ikke vedtatt fordi Russland vil gjøre bruk av sin vetorett.
Men samtidig vil Putin ha Sikkerhetsrådet til å drøfte sabotasjeaksjonene på gassledningen Nord Stream 1 og 2. Han ønsker at FN skal bistå i å finne ut hvem som står bak. Det er er vel liten grunn til å undre på hvorfor han gjør dette; det skal forsterke inntrykket han prøver å skape ved at det (selvsagt) ikke er Russland selv som står bak, han tiltrekker seg internasjonal oppmerksomhet på sabotasje (mot Russland) og han prøver å få oppmerksomheten vekk fra de uhyrligheter han steller istand i Ukraina.
Hvis alt dette fører til at det i det hele tatt blir en diskusjon om å fjerne Russland fra Sikkerhetsrådet, vil det være (nok) en ydmykelse for Putin. Skulle Russland fjernes og Ukraina ta plass i Sikkerhetsrådet, blir ydmykelsen total.
Selv om ingen med sikkerhet kan si hvem som står bak sabotasjene av gassrørledningene i Østersjøen, ligger anklagene mot Russland langt fremme i dagen. Den vestlige forsvarsalliansen Nato, som diplomatisk har uttalt at det kan være en rekke ulike aktører som kan stå bak, har satt beredskap for nye trusler mot energi- og infrastrukturen i Europa. Beredskapen er også skjerpet i Norge, som ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) innebærer å gjennomgå beredskapsplaner, styrke kapasitet til å håndtere digitale angrep og å redusere terskelen for varsling til til Nkom. For Nkom har ikke oppdaget eller blitt varslet om noe mistenkelig aktivitet på eller i nærheten av internettkabler eller tilhørende infrastruktur. Samtidig sier krigsforsker Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen at sprengladninger allerede kan være plassert på norske rørledninger.
Ødeleggelsene av gassledningene i Østersjøen har således gjort Norge til Europas redningsplanke for gass til vinteren, samtidig med at vi er blitt et opplagt terrormål.
Med Putins mobilisering av 300.000 reservesoldater, russere som prøver å komme seg ut av landet og naboland som stenger grensene, slik Finland gjorde klokka 00 i natt (og som antakelig Norge også vil gjøre), er det som å være deltaker i russisk rulett.