Undersøkelsen stammer fra Sverige, men den bør absolutt kunne overføres til norske forhold, gitt ikke minst de mange flyavgangene fra Norge til områder i Afrika og Asia som produserer asylsøkere til Norge. (Mer om Norge senere i artikkelen.)
Det er Bulletin som har gitt oppdrag til Novus, et av Sveriges ledende analyse- og forskningsbyrå, om å undersøke hvordan personer født i utlandet ser på tilbakevandring, barnas oppvekstsvilkår og ferie i fødelandet. Utvalget består av 1.050 personer født i utlandet, og undersøkelsen ble gjennomført i perioden 18- 24. august.
Mener Sverige er et dårligere land
Undersøkelsen viser at bare to prosent av de som er født i utlandet planlegger å returnere til fødelandet i fremtiden, mens 16 prosent sier kanskje. 76 prosent sier at de har tenkt å bli. Blant dem som kom til Sverige fra et ikke-europeisk land er andelen 81 prosent.
Samtidig sier kun 53 prosent av de som er født i utlandet at Sverige er et bedre land for ens barn å vokse opp i sammenlignet med hjemlandet, mens 9 prosent mener Sverige er dårligere enn hjemlandet. 33 prosent svarer verken ja eller nei.
Bulletin/Novus-undersøkelsen viser videre dette:
- 85 prosent av personer født i utlandet har på et tidspunkt besøkt hjemlandet som feriedestinasjon.
- Blant dem som kom som familiemigranter, har 92 prosent reist tilbake til fødelandet på ferie minst én gang.
- 79 prosent av de som kom som flyktninger har feriert i hjemlandet.
- Den gruppen av personer født i utlandet hvor den høyeste andelen aldri har feriert i fødelandet er adopterte. 41 prosent har aldri besøkt fødelandet siden de kom til Sverige.
Det interessante er også at undersøkelsen er utført på svensk, altså er respondentene sett fra utsiden rimelig godt integrerte, i alle fall etter våre politikeres standard og mål: kunne språket vårt, arbeide og følge loven.
79 prosent, eller åtte av ti, er fortsatt et veldig høyt tall med tanke på at vi snakker om de som kom til Sverige og hevdet å være flyktninger.
De norske tallene
I Norge meldte Aftenposten i 2018 at 24 prosent av innvandrerne fra Somalia, 40 prosent av innvandrerne fra Afghanistan, 55 prosent av innvandrerne fra Iran og 71 prosent av innvandrerne fra Irak reiste jevnlig til hjemlandet. Dataene fra Norge ble produsert av SSB. En forskjell med Bulletin/Novus-undersøkelsen er at de norske tallene viser andelen innvandrere som regelmessig ferierer i hjemlandet, mens de svenske tallene rapporterer de som har reist minst én gang.
De fleste land lar personer som har blitt statsborgere reise tilbake til hjemlandet på ferie. Samtidig viser det faktum at så mange som opprinnelig kom som flyktninger reiser tilbake, at behovet for beskyttelse ikke lenger gjelder, eller kanskje aldri har vært særlig påkrevd.
I både Norge og Sverige kan myndighetene tilbakekalle oppholdstillatelse grunnet besøk i landet man flyktet fra. Men disse reglene er stort sett sovende sovende. Dette er heller ikke et diskusjonstema i Norge.
Andre land har strengere regler. Sveits, for eksempel, tillater ikke asylsøkere å reise tilbake til hjemlandet for å se slektninger eller reise på ferie, bortsett fra under helt spesielle omstendigheter. Skjer dette, mister den utenlandsfødte retten til fortsatt å ha oppholdstillatelse i Sveits, ifølge UNHCR.
Selv i Tyskland ble asylsøkeres feriereiser til hjemlandet et politisk tema, da feriereiser ble ansett som uforenlig med påstanden om at man flykter for livet og søker tilflukt i Tyskland på grunn av fare i hjemlandet. I en uttalelse i 2019 advarte Tysklands daværende innenriksminister Horst Seehofer flyktninger om at de ville bli etterforsket og fratatt oppholdstillatelsen når de reiser til hjemlandet.
«Hvis noen, en syrisk flyktning, regelmessig ferierer i Syria, kan han ikke ærlig påstå at han er forfulgt i Syria», sa han og la til «vi må frata ham flyktningstatusen».
Ifølge DW førte for eksempel undersøkelser i 2016 til at 66 flyktninger fra Irak og Syria ble fratatt oppholdstillatelsen, og ble ikke lenger ansett for å ha behov for beskyttelse når de hadde reist til hjemlandet.
Til og med Angela Merkel kritiserte i sin tid som kansler flyktningers feriereiser til hjemlandet, og sa at det kan tolkes som at behovet for beskyttelse bør vurderes på nytt.
Kake for repatriering
Seierskaken til SD i regjeringsbygningen i går.
I går inntok Sverigedemokraterna (SD) egne kontor i regjeringsbygningen, der de skal samarbeide tett med den nye borgerlige regjeringen.
Der feiret SD valgseieren sin med en «tilbakevendings-kake» i SDs farger, som er en kopi av togreklamen i Stockholm under valgkampen, som av enkelte SD-politikere ble kalt «tilbakevendings-toget». Signalet er ikke til å misforstå. Repatriering blir nok et tema i den nye regjeringens forhandlinger videre med SD. Det er nærmest unødvendig å formilde at hun som ville ha 30 millioner innvandrere til Sverige, Centerns Anni Lööf reagerer med påstått forferdelse:
«Dette forkastelige menneskesynet flyter i partiet som dikterer den nye regjeringens politikk. Usmakelig», skriver Annie Lööf på Twitter.
Vel, hun burde kanskje vurdere hvordan hennes menneskesyn kunne medvirke til et så skakkjørt Sverige på alle nivå at spørsmålet man stiller seg er om det noen sinne vil være mulig å rydde opp igjen, ikke minst det å skape trygghet igjen i det offentlige rommet og – ikke minst – redusere alle barnevoldtektene.