Det vakte betydelig oppsikt da det i går ble kjent at NRK avlyste en hijabdebatt med en noe merkelig begrunnelse, nemlig at temaet «ikke er relevant eller greit». Dette opplyste Debattens programleder Fredrik Solvang på sosial medier. At temaet ikke er relevant var uforståelig for de fleste, og vi var mange som stusset over hva som lå i «ikke greit».
På grunn av alle reaksjonene rykket fungerende redaksjonssjef i Debatten, Gunnhild Viken, ut med en helt annen forklaring. De fikk ikke det panelet de ønsket, het det nå. Viken utdypet også overfor Nettavisen noe av det samme:
– Noen har tenkt at det skal handle om hijabbruk i Norge. Debatten skulle handle om hijabens rolle i det iranske opprøret og om Vestens rolle i denne situasjonen. Hva skal Vesten skal gjøre – er det for eksempel støtte til revolusjonen om norske damer kaster hijaben? Men vi har ikke fått på plass panelet som skal til for å dekke dette. Dette skjer hele tida med Debatten, at vi må skifte et planlagt tema.
Hva dette har å gjøre med «ikke er relevant eller greit», må man ha god fantasi for å forstå. De aller fleste av oss opplever vel heller at NRK fossror.
I dag er det 40 dager siden Mahsa Amini ble funnet død i det iranske moralpolitiets varetekt og nå er sørgeperioden (for en død person) over. Da skal det ifølge muslimsk tradisjon være en stor markering. Venner, familie og andre kommer til den avdødes nærmeste familie hvor det er en minnesammenkomst. Men ikke for Mahsa Amini. Regimet har gitt streng beskjed om at en slik markering for henne ikke blir tolerert. Med andre ord frykter de at en slik markering kan føre til en ytterligere eskalering av de pågående demonstrasjonene som pågår i Iran. Demonstrasjoner som har ført til flere hundre døde, der offisielle tall ifølge NRK Nyhetsmorgen er 235, herav 29 er under 18 år, men hva som er de reelle tallene er det nok ingen som vet.
Bare det i seg selv forteller noe om aktualiteten i saken.
Når regimet faller?
«Som politiker skal man vokte seg for å kritisere mediene, men det var nok klokt av NRK å ikke kjøre et klikkvennlig, nokså meningsløs og lite informativ debatt om hijab i Norge vs hijab i Iran.»
Politikeren her er Mahmoud Farahmand (Høyre), som selv har opprinnelse fra Iran, og han uttrykker denne «klokskapen fra NRK» på sin Facebookside. Hvordan Farahmand kan fastslå at en slik debatt ville bli «meningsløs og lite informativ», står noe uklart for meg, særlig siden vi faktisk ikke kjenner til hvem som var invitert og heller ikke hva som var det eksakte temaet, ei heller hvordan debatten ville utspille seg, men selv begrunner han det slik:
«Det som hadde vært mer interessant hadde vært å snakke om hvordan det iranske regimets fall vil påvirke mang en islamist som hadde sett på den islamske republikken som et forbilde. Når dette regimet faller vil nok debatten om en del temaer få en litt annen vinkling. Det kan også fort bli slutt på støtte til en rekke moskeer og såkalte kultursentre både her og der. Men slike diskusjoner og samtaler er lite klikkvennlige (det kan vi takke oss selv for), dermed er det bedre å invitere noen norske kjendiser og eksperter å snakke om ting som er mer relevant og folk klikker på.»
Dette er en svært interessant vinkling fra Farahmands side – og som for meg viser med all tydelighet hvorfor en hijabdebatt med utgangspunkt i dagens situasjon i Iran – er svært viktig. Nå vet ikke jeg om Mahmoud Farahmand var invitert til Debatten denne gangen, det burde han i så fall, men ut fra hva han sier tyder det på at han ikke var det. Men; hvor har Farahmand denne troen på at regimet vil falle?
Kanskje forklaringen ligger i tallene han presenterer:
– I dag er store deler av befolkningen mellom 15-40 (47,7%), i 1979 var største delen av befolkningen mellom 0-20 (54,1%)
– I 1979 bodde i underkant av 50 % befolkningene i byen. I dag bor 75 % i byene
– Kvinner publiserer over halvparten av vitenskapelige artikler (~45%)
– Andelen lese- og skrivefør kvinner har økt fra ~42,3 % til ~97,9%
Dette tyder på at Farahmand mener at den «nye» befolkningen i Iran, som både er mer urban og bedre utdannet, også er bedre rustet til å styrte regimet.
I så fall er det interessant relatert til befolkningen i Iran nettopp bruker hijaben som et våpen mot mullahregimet. Da tillater jeg meg å påpeke: det forteller oss hvilket mektig våpen hijaben er. Er det virkelig ikke verdt å diskutere? Er det virkelig ikke verdt å diskutere om hijab der eller her betyr forskjellige ting?
Om regimet faller er også et spørsmål. Ifølge iranere jeg kjenner i Norge har de liten tro på regimets fall, fordi regimets mektige klør er på alle nivå i samfunnet. Det hadde også vært interessant å debattere, ikke minst i lys av hvordan vi andre, ikke minst i Vesten og ikke minst hijabkledde kvinner her, kan bidra til frihet i Iran.
Jeg kan ikke tro annet at dette også var spørsmål som Debattens redaksjon hadde på blokka. Derfor er NRKs avlysning alt annet enn klok. Og vi trenger ikke at utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) deltar i en slik debatt. Hun har med all tydelighet vist sin tro og tillit til islamistiske regimer.
Ikke første gang NRK roter seg inn i hijab
Da det i 2017 ble kjent at hijabkledde Faten Mahdi Al-Hussaini skulle lede et valgprogram på NRK, skapte det også sterke reaksjoner. «Alle» medier omtalte saken. For flere tusen klager raste inn til Kringkastingsrådet og det samme gjorde kommentarer til NRKs Publikumservice. Daværende kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen kom raskt på banen mot det han kalte «hatefulle og fordumsfulle» klager, der han uttrykte sin uforbeholdne støtte til Faten:
– Jeg blir både veldig opprørt og ganske lei meg. De siste dagene har vi fått inn over 3000 klager, og i tillegg mottar vi e-poster som du nesten ikke kan ha på trykk, forteller en lei Thor Gjermund Eriksen.
– Det utløses av at en ung, norsk, muslimsk jente er synlig på den offentlige arenaen. Jeg ser at det er sterke og mørke krefter som ønsker at muslimsk ungdom ikke skal være synlig, sier Eriksen.
Thor Gjermund Eriksen påpekte også at NRKs oppdrag, gitt av Stortinget, var å vise «mangfold». Det var bare det at den daværende kringkastingssjefen var for raskt på banen. Det viste seg nemlig at Kringkastingsrådet på daværende tidspunkt ikke hadde lest en eneste klage, de var ikke engang systematisert. Ettersom så mange medier uttalte seg skråsikkert om de forferdelige klagene til NRK, kontaktet vi Kringkastingsrådet med spørsmål om hvor mange som faktisk hadde bedt om å få innsyn i klagene. Vi ble fortalt at det kun var VG som hadde bedt om det. VG hadde fått tilsendt ti tilfeldige klager, der de samme ble sendt til oss. Alle disse ti handlet om nøytralitet, eller mangel på sådan, for kors og hijab.
Elin Ørjasæter reagerte sterkt på NRKs håndtering av klagestormen og på rolleblandingen mellom Kringkastingsrådet og NRK, og trakk seg fra Kringkastingsrådet i protest.
Utvilsomt er hijab også et slags «våpen» internt i NRK, bare med motsatt fortegn enn i Iran. Vi kan også lure på om NRK har noen planer for å markere 1. februar, da dette er den såkalte «hijabdagen». Datoen for å hylle hijaben er neppe et tilfeldig dag, for det var 1. februar 1979 at Khomeini landet i Teheran etter sitt eksil i Frankrike.