Sjeldent kommer vel uttrykket «på seg selv kjenner man andre» bedre til sin rett enn i omtale av SVs stortingspolitikere. Høyst sannsynlig tror de at mennesker som har høye inntekter er akkurat like ivrige som de selv er til å jukse til seg midler fra fellesskapet.
VG har begjært innsyn i nylige endringer i Skatteetatens likninger av politikerne, og på det som må omtales som snyltetoppen finner vi SV. Verstingen er SVs nestleder og mulige kommende leder, Torgeir Knag Fylkesnes. Alene er han ansvarlig for å ha latt være å skatte av over en million kroner i årene 2017-2020, og er nå ilagt en skattesmell på 477 000 kroner.
Økningen skyldes at Skatteetaten har lagt til markedsverdien av pendlerboligen hans i Oslo alle fire årene.
Det gir en skattesmell på 477.330 kroner.
I fjor ble det kjent at Fylkesnes både leide ut en leiligheten i Oslo og deler av hjemmet sitt i Troms, mens han bodde gratis i pendlerbolig i Oslo på skattebetalernes regning, skriver VG.
Lekte utleiebaroner
Nestleder Fylkesnes er ikke alene om å leke utleiebaron og håpe ingen oppdager det. Den samme strategien har SVs stortingsrepresentant Mona Lill Fagerås fra Nordland benyttet. Også hun leide ut bolig på hjemstedet uten å betale skatt. Hadde ikke pendlerboligjukset blitt avslørt, ville hun etter få år vært oppe i samme skyldige beløp som nestlederen, for i løpet av bare to år klarte hun å unnlate å betale nærmere to hundre tusen.
Økt inntektsgrunnlag på 419.682 kroner i 2019 og 2020 ga et skattekrav på 194.733 kroner, viser opplysninger fra Skatteetaten til VG.
Den tredje som må stå til ansvar for kreativ utnyttelse av fellesskapets midler er SV-representant Freddy André Øvstegård. Skatteetaten har økt representantens skattbare inntekt med 711.498 kroner.
Det har gitt ham en skattesmell på 323 989 kroner, viser innsyn VG har fått i hans nylig endrede ligning, skriver VG.
Til sammen skylder de tre SV-politikerne – som hevder å jobbe hardt for samfunnets svakeste grupper ved å ville skattlegge de rike mer – rundt regnet en million. Det er rimelig å påpeke at de som går hardest inn for økte skatter burde vise litt mindre vilje til skattesnusk selv. Ikke minst i lys av SVs boligpolitikk er stortingspolitikernes utleievirksomhet påfallende dobbeltmoralsk.
SV ønsker en sterk sosial boligpolitikk og tiltak som kan stoppe boligspekulasjon. SV skal gå i front for en langsiktig politikk for opprettelsen av en tredje ikke-kommersiell boligsektor, med boliger utenom de som selges på det ordinære markedet. Dette kan gjøres gjennom å opprette ordninger for ikke-kommersielle boligbyggelag og sørge for at kommuner tar en aktiv rolle i boligmarkedet.
Det offentlige må ta ansvar for at det bygges flere boliger som dekker de reelle boligbehovene. For å få slutt på for høye leiepriser i byene er det behov for å innføre en makspris på husleie, og skape tryggere forhold for de som leier.
For politikernes del ser det ut til at de var langt mer opptatt av å sikre økonomisk egenvinning enn de var opptatt av «å stoppe boligspekulasjon». Så kan man samtidig ha i bakhodet at disse «de svakestes talerør» i utgangspunktet tjener svært godt ved å være representert i Stortinget. Den årlige faste godtgjørelsen for stortingsrepresentantene er på 1 064 318 kroner.
Pekeleken
Det er ikke vanskelig å huske tilbake til starten av pendlerboligskandalen. Først var det Kjell Ingolf Ropstad (KrF) som måtte krype til korset og trekke seg som både minister og partileder. Deretter føyde Arbeiderpartiets nye stortingspresident, Eva Kristin Hansen, seg i rekken etter alle stortingspolitikerne som hadde svindlet til seg betydelige summer ved å oppgi falske opplysninger ved tildeling av pendlerbolig. For ikke å snakke om Hadia Tajik (Ap), statsråden som klamret seg til nødløgner så hardt hun kunne, men til slutt måtte trekke seg likevel.
I ettertid kan de få en viss honnør alle tre, rett og slett fordi de hadde skamvett til å trekke seg fra vervene sine – om enn med vesentlig motvilje. Tilsvarende vilje til å gå kommer vi ikke til å se i SV-leiren. De har ingen planer om å trekke seg overhodet, og hvorfor skulle de? Det er åpenbart slik at jukset er så omfattende at ingen vil kreve noe slikt. Pekeleken ble ettertrykkelig etablert av avgåtte stortingspresdent Hansen. Da hun ble avslørt, skrev vi følgende:
Problemet med at svindelen – ja, det er svindel – er så omfattende, er at løgnen om «misforståelser» blir enda større. Politikerne skjuler seg bak hverandre. «Det var ikke bare jeg som misforsto» synes å bli gjennomgangstonen.
– Flere representanter har denne høsten blitt klar over at de har misforstått regelverket knyttet til pendlerboliger. Jeg er dessverre blant dem. Jeg kan ikke annet enn å beklage at jeg ikke sørget for å sjekke dette grundig, skrev Eva Kristin Hansen i en e-post til Adresseavisen via sin rådgiver tirsdag ettermiddag.
Det minner om unger som roper «jammen alle andre gjør det» når de vil unndra seg skyld. Men i motsetning til unger, som etter litt snufsing og anger pleier å innrømme hva de har gjort, viderefører både stortingspresidenten og politikerne løgnen – og slipper unna med det.
Det høres likt ut når SV forklarer seg.
– Jeg skulle ønske vi hadde fått beskjed med en gang vi kom på Stortinget, at vi med pendlerbolig ikke kan leie ut en del av hjemmet skattefritt, sier Fagerås.
Halleluja, vi skyldfrie er. Det kollektive suset fra Stortinget om at reglene om fordelsbeskatning er helt ubegripelige dersom man er stortingsrepresentant står ikke til troende overhodet, men det er altså fortsatt gjennomgangstonen.
«Alt har sin tid, og nå er det riktig for meg å ta et steg tilbake og for partiet å velge en ny leder», skrev SV-leder Audun Lysbakken tidligere denne måneden, da han kunngjorde at han ikke vil ta gjenvalg. Den som husker tilbake vet jo at også Lysbakken i sin tid måtte gå av som statsråd etter økonomisk lurendreieri med tildeling av 154 000 kroner til Jenteforsvaret, som da var en undergruppe av SVs ungdomsparti SU, før han kom sterkt tilbake.
Tilgivelsen av de tre nåværende representantene er ikke vanskelig å forutse. Det er business as usual for SV.