Hadia Tajik fortjener ingen hets. Kritikk og ettersyn må hun derimot imøtekomme som høyt profilert stortingsrepresentant, noe annet ville vært å stille et helt urimelig krav til pressen, som har maktkritikk og vern av offentlighetsprinsippet som noen av sine viktigste mandater. Nå skal ingen påstå at Tajik forblir taus, men snarere enn å gi noen fornuftig forklaring på hvorfor hun mener at norske skattekroner bør brukes til å dekke besøkene til hennes foreldre, vikler hun seg igjen inn i fraser som vil slå tilbake på henne selv. Det har hun gjort med hell tidligere, men det skal vanskelig gjøres å ikke se gårdagens selvforsvar i Aftenposten i lys av Tajiks veletablerte metode der hun setter seg selv i offerrollen.
Det er flere som ikke støtter Tajiks regeltolkning. En av nestorene i norsk politikk er ikke imponert over hva Hadia Tajik driver med.
Vi spurte stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, om han bruker særregelen på samme måte som Tajik – all den tid han er valgt inn som representant for Oppland, selv om han ikke er bosatt der.
– Nei jeg har ikke gjort noe tilsvarende og forstår ikke Tajiks tenkning. Forstår heller ikke at hun kan være folkeregistrert i Rogaland når hun bor med mann og barn i Oslo, svarerHagen.
Kjent strategi
Bakteppet er alle nå kjent med, men vi kan kort oppsummere:
Det hele startet med Arbeiderpartiets daværende nestleder og arbeids- og inkluderingsminister Tajiks Facebook-post, der hun skrev «I 12 år har jeg valgt å ikke ha pendlerbolig. Unntaket er tre måneder i 2019. Dette forsøker Aftenposten nå å lage en skandale av». Deretter avslørte VG at Tajik før disse 12 årene utnyttet pendlerboligsystemet ved å skrive leiekontrakt med naboer av foreldrene sine for en kjellerleilighet hun aldri benyttet.
VGs kommentator Tone Sofie Aglen kalte Tajiks manøver et røykteppe:
Men man kan også se det som at Hadia Tajik har lyktes usedvanlig godt med å legge et røykteppe over ikke bare Aftenpostens sak, men også en VG-avsløring hun visste ville komme. Her velger hun å gå til frontalangrep på Aftenposten, vinne sympati og overskygge saken med å fortelle sin side av historien.
Nettavisens politiske redaktør skrev at Tajik vanskelig kunne påberope seg en offerrolle, mens Minervas Aksel Fridstrøm poengterte at Tajiks utspill mest av alt var en «skitten lynavleder«, der hun forsøkte å rette fokus mot Aftenpostens angivelige «presseskandale», mens hun visste at avsløringen av den urettmessig skattefrie pendlerboligen var under oppseiling:
Og når man har slike forhold å skjule, burde man være forsiktig med å gå til angrep på aviser som strengt tatt ikke gjør noe annet enn jobben sin når det kommer til å oppklare rent faktiske forhold. Da kan lynavlederen raskt bare tiltrekke seg flere lyn, og det kan bli vanskeligere og vanskeligere å avlede dem. I siste instans kan det hende det ville vært lettere å få tilgivelse for gamle synder om man faktisk bekjente dem – i stedet for å skylde på farens kontrakter, ung alder og norsk presse.
Senere framkom det at som 23-åring kunne Hadia Tajik kjøpe to leiligheter uten å ta opp lån. Hun cashet ut den nette sum av 2,1 millioner kroner den gangen, ble sittende med store leieinntekter og framholdt da avsløringen var et faktum at hun hjalp foreldrene sine økonomisk og «frivillig betalte ekstraskatt». Så viste det seg at hun unndro skatt ikke bare på pendlerleiligheten, men også på utleie.
Til slutt gikk Tajik av som nestleder og var sykmeldt fram til midten av mai i år. Med tanke på at Stortingets sommerferie påfølgende varte fra 15. juni til 30. september, skulle det ikke ta lang tid før Arbeiderpartiet igjen ønsket å profilere Tajik. Parallelt skulle det ikke ta lang tid før Aftenposten kunne avsløre nytt skattesnusk fra Tajik – og forutsigbart nok følger Tajik samme oppskrift som tidligere: Aftenposten er slemme, mens hun selv er et uskyldig offer.
Røykmaskinen Tajik
Sett i lys av tidligere skatteakrobatiske øvelser fra Tajiks side framstår kanskje Aftenpostens avsløring som lommerusk, men prinsipielt er det ingen forskjell på å snylte til seg 32.000 kroner eller en million. Det er selve snusket som er problemet, og på samme måte som Tajik rettet pekefinger mot pressen og bagatelliserte egne feilvurderinger da hun først trakk seg som Arbeidsminister og deretter som nestleder, foretar hun samme manøver nå.
Aftenposten avslørte at Tajik førte reiseregninger for besøk til foreldrenes bolig i Sandnes etter å ha brutt tilknytningen til hjemstedet. Dette poenget hopper Tajik selv bukk over og unnlater å kommentere. Dermed kommenterer hun alt annet enn avsløringen. Hvis du vil vite hvordan vaskeekte tåke ser ut, er dette et godt eksempel:
Jeg har alltid som Rogaland-representant på Stortinget fått dekket både pendlerreiser og tjenestereiser, i likhet med alle andre distriktsrepresentanter på Stortinget. Dette vet Aftenposten.
Avisen vet også at flyttingen jeg meldte for halvannet år siden, var fra leiligheten jeg eide og bodde i, i Sandnes, til mine foreldres hus i samme kommune der jeg skulle bo til jeg fant ny bolig i hjemfylket. Jeg solgte leiligheten min i 2021, kort tid etter at barnet mitt var født, for å gjøre det mulig å skaffe et litt større sted. Tidligere i høst fant jeg stedet som skal bli mitt nye hjem i Rogaland, i Strand kommune. Det er kommunen jeg selv vokste opp i.
Årsaken til at Aftenposten ikke har brydd seg om disse detaljene (som forøvrig er ispedd emosjonelt trykk i form av fødsel, barn og egen oppvekst), er at disse opplysningene er totalt uvesentlige. De betyr nada, null, ingenting. Poenget er at Tajik flyttet fra Sandnes for godt i 2010 og har bodd i Oslo siden. At hun senere bytter folkeregistrert adresse til Sandnes fordi hun er stortingsrepresentant for Rogaland endrer ikke det faktum at hun er etablert i Oslo. Skrell vekk mann, barn og det hele; faktum gjenstår: Har du brutt tilknytningen til hjemstedet, kan du ikke senere påberope deg pendlerstatus uten å flytte tilbake igjen.
Opplyste ikke Skatteetaten
Tajik fortsetter i sitt selvforsvar i Aftenposten med å vise til et vedtak fra Skatteetaten:
Jeg er folkeregistrert og skattemessig registrert i mitt valgdistrikt, i likhet med de fleste andre distriktsrepresentanter på Stortinget. At jeg er skattemessig bosatt i Sandnes, og dermed pendler, er slått fast av Skatteetaten i forbindelse med deres nylige kontroll av stortingsrepresentantene. De skrev til meg i sitt vedtak i vår at jeg har vært å anse som skattemessig bosatt i Sandnes fra min første tiltredelse som politisk rådgiver i 2006. Aftenposten har avkrevd bevis for at jeg snakker sant, og bedt om utdrag fra vedtaket. Det har de fått.
For den som ikke har satt seg inn i regelverket kan dette se tilforlatelig ut, men Aftenposten ba ikke bare om et «utdrag fra vedtaket». Aftenposten ba om vedtaket i sin helhet. «Tajik har ikke ønsket å gi Aftenposten innsyn i vedtaket, eller å oppheve taushetsplikten Skatteetaten har om hennes sak», skrev avisen om utdraget Tajik oversendte.
Problemet er at Tajik ikke har gitt Skatteetaten korrigerende opplysninger. Hun lener seg på at Skatteetaten skriver at de anser henne som skattemessig bosatt i Sandnes siden 2006, mens Tajik burde korrigert dette selv ved å opplyse etaten om at hun brøt tilknytningen til hjemstedet for årevis siden, og at hun derfor ikke har vært sammenhengende skattemessig bosatt der heller.
Du bor i Oslo – selvvalgt
Tajik fortsetter historiefortellingen med en forklaring av forskjellen hun mener gjør en forskjell:
Men forskjellen på min situasjon og de fleste andre distriktsrepresentanter, er at jeg har valgt ikke å benytte meg av gratis pendlerbolig betalt av det offentlige. Jeg kunne med andre ord hatt både gratis pendlerbolig og dekning av pendlerreiser. Det er det som er den vanlige modellen for distriktsrepresentanter på Stortinget.
Nei, Tajik, dette er ikke riktig. Representanter som har sitt hjemsted i Oslo har ikke krav på pendlerbolig. Ingen representanter som har sitt hjemsted nærmere Stortinget enn 40 kilometer har krav på det, og heller ikke krav på pendlerstatus. Forskjellen på deg og de andre distriktsrepresentantene er nettopp at de har opprettholdt tilknytningen til hjemstedet. De drar hjem i helgene fordi de bor der. Du bor i Oslo.
Jeg har heller valgt å betale for bolig i Oslo, der bor jeg sammen med min mann og barn når jeg er i Oslo. Så ofte jeg har anledning, reiser jeg hjem til Rogaland, til valgdistriktet jeg representerer. Som oftest er hjemreisene mine ført som tjenestereiser, fordi jeg også har møter der, og noen ganger som pendlerreiser for opprettholde kontakt med det lokalsamfunnet jeg er valgt på vegne av også utenom møtene.
«Der bor jeg med min mann og barn når jeg er i Oslo»? Du bor i Oslo, Tajik, du er der ikke. Særregelen om opprettholdelse av kontakt med lokalsamfunnet gjelder ikke etter brudd med tilknytning. Reglene for stortingsrepresentanter er virkelig ikke så vanskelige å forstå som Tajik vil ha det til. De er klare, og det er ikke bare Skatteetaten og Aftenpostens innhentede ekspert som sier at Tajiks vurdering er feil.
Særregelen
Mens du og jeg og andre alminnelige arbeidstakere forholder oss til et regelverk for pendling som er ganske så rett fram, er regelverket annerledes for stortingsrepresentanter, ganske enkelt fordi det å være stortingsrepresentant er å inneha et tillitsverv, de er valgt inn på Stortinget fra sine valgdistrikt. Etter Grunnlovens § 63 har den som blir valgt som stortingsrepresentant plikt til å ta imot valget og utøve sitt mandat.
Vi kan se på en presisering av Rune Andersen, Partner i Bing Hodneland, gitt i en kommentarartikkel i Rett24:
For Stortingsrepresentanter gjelder særregler. Disse særreglene er selvsagt ikke begrunnet i at stortingsrepresentanter skal behandles mer gunstig skattemessig enn andre. Stortingsrepresentanter er ikke ordinære ansatte, men har et midlertidig politisk verv. De har ikke et yrke, men et tillitsverv. De er valgt inn på Stortinget fra sine valgdistrikt. Etter Grunnloven § 63 har den som blir valgt som stortingsrepresentant plikt til å ta imot valget og utøve sitt mandat.
Stortingsrepresentanten kan ikke velge arbeidsstedet. Han må nødvendigvis arbeide i Oslo i hele valgperioden, og vil pådra seg kostnader til reise og bolig på arbeidsstedet.
Derfor er pendlerreglene annerledes for stortingsrepresentanter enn for deg og meg – og det er helt rimelig.
Loven oppstiller ikke noe krav om at representanten må ha boutgifter til hjemkommunene. Det er tilstrekkelig for at representanten fortsatt skal anses skattemessig bosatt i hjemkommunen at han disponerer bolig til privat bruk under opphold i kommunen.
Spørsmålet er hva det innebærer at representanten «disponerer bolig til privat bruk».
Vips, pendler!
Det er her Tajik tåkelegger at hun i realiteten lager subjektive, skattemessig fordelaktige tolkninger av regelverket. «Stortinget har også bekreftet til Aftenposten at reglene for pendlerreiser er uavhengig av om man benytter seg av gratis pendlerbolig, eller ikke. Pendlerreiser er knyttet til skattemessig bosted», fastholder Tajik i Aftenposten. Men det stemmer ikke helt. Advokat Rune Andersen presiserer:
I mange tilfeller vil det være uproblematisk å vurdere om kravet til disponering av bolig til privat bruk er oppfylt. Representanten vil gjerne ha bolig og familie i hjemkommunen og vil opplagt ha en bolig disponibel til privat bruk. I andre tilfeller kan imidlertid representanten være bosatt et helt annet sted enn der han blir innvalgt fra. Hvis representanten for eksempel er født og oppvokst i Oslo, men blir innvalgt fra Oppland hvor han ikke var skattemessig bosatt da han ble innvalgt, kan representanten selvsagt ikke melde flytting til Lillehammer og bli pendler.
Det kan selvsagt heller ikke Tajik, som utvilsomt er bosatt i Oslo og har brutt med hjemstedet Sandnes for en årrekke siden. Særregelen hun kunne brukt ville forutsatt at hun aldri brøt skattemessig med hjemstedet. I Rett24 nevnes et tvilstilfelle som la grunnlaget for dagens ligningspraksis.
Spesielt for yngre representanter kan det bli et spørsmål om han har en bolig til disposisjon til privat bruk. I 1997 vurderte Finansdepartementet et tilfelle hvor spørsmålet var om representantens foreldrehjem kunne anses som hans registreringsmessige og skattemessige bosted. Representanten hadde solgt boligen på hjemstedet og etablert seg i Osloområdet med familie og bolig. Representanten overnattet forholdsvis regelmessig i foreldrehjemmet ved politiske besøk i distriktet.
Departementet la til grunn at representantens foreldrehjem i prinsippet kunne godtas som registreringsmessig bosted, men det måtte stilles enkelte krav. Ingen av kravene som departementet setter hadde noe med kostnader å gjøre. Det var følgelig ikke noe krav at representanten skulle betale foreldrene for disponeringen av boligen. Det avgjørende for departementet var om representanten hadde adgang til å bruke foreldrehjemmet til overnatting og opphold når det passet representanten å besøke hjemdistriktet. Det var også en forutsetning at representanten ikke var avhengig av invitasjon eller samtykke fra foreldrene for å kunne benytte foreldrehjemmet. Departementet forutsatte at representanten kunne fremlegge dokumentasjon som underbygget at vilkårene var oppfylt. En erklæring fra foreldrene kunne være nok.
Det er åpenbart at representanten som omtales ikke har hatt noe avbrudd i skattemessig tilknytning til hjemstedet også er langt yngre enn Tajik. Hun er selv godt voksen og etablert i Oslo med mann og barn, og kan dermed ikke påberope seg særregelen verken i kraft av tilknytningskontinuitet eller alder.
Nei, det skal kreativ tenkning til for å forstå logikken til Tajik, slik Carl I. Hagen presiserer. Eller økonomisk sans, kan vi vel heller si, for annen begrunnelse enn økonomisk fordel for egen del skal godt gjøres å påberope seg. Du kler fortsatt ikke offerrollen, Tajik, du framstår bare å gjøre deg langt mer naiv enn du i virkeligheten er.