Det var i 2020 at hijab-debatten igjen raste i Norge. Den gangen handlet det om en politiadvokat i hijab i rettssalen. Dette utløste usikkerhet om lovligheten av den kontroversielle hijab-bruken i domstolen.
FrPs Per-Willy Amundsen utfordret derfor daværende justisminister Monica Mæland i Stortinget i et skriftlig spørsmål:
Mener statsråden det er akseptabelt at ansatte i stillinger som utøver myndighet på vegne av det offentlige bærer religiøse symboler som hijab i arbeidstiden, og på den måten signaliserer religiøs/politisk tilhørighet?
Bakgrunnen for spørsmålet var ikke minst at KrFs Olaug Bollestad og et utvalg i KrF ville tillate hijab til politiuniformen. «Det er avgjørende viktig at statsråden avklarer om hun mener stillinger som innebærer maktutøvelse på vegne av staten skal være verdi- og religionsnøytrale, eller om hun i likhet med sin regjeringskollega åpner for at politiet i fremtiden kan vise religiøs tilhørighet gjennom bruk av hijab», argumenterer Amundsen i sitt skriftlige spørsmål.
Justisminister Mæland svarte Amundsen slik, og svaret er ikke til å misforstå og baserte seg på Granavold-plattformen til forutgående regjering (s. 21):
«Det er ikke tillatt å bære religiøse hodeplagg til politiuniformen. Formålet med ikke å inkludere religiøse plagg i politiets uniformsreglement er å sikre at politiet fremstår som religionsnøytrale og objektive. Disse hensynene gjør seg også gjeldende for politiadvokater og statsadvokater som på vegne av påtalemyndigheten opptrer i domstolene i straffesaker, uavhengig av om personene benytter politiuniform.» (min uthev.)
Hvorvidt en Ap-statsråd eller Sp-statsråd ville klart å være like forbilledlig som Mæland, er det grunn til å være usikker på.
Forbud for «alle myndigheter og offentlige ansatte»
I Sverige ser vi det samme: Det er fra Sverigedemokraterna (SD) det nye lovforslaget om hijabforbud kommer. I første omgang skal forbudet gjelde for politiet, da hijab er tillatt per i dag knyttet til politiuniformen.
SD har lagt frem forslag om forbud mot hijab i politiet siden 2012, og senest i fjor fremmet partiet på nytt forslaget. Nå er det lederen for Justiskomiteen i Riksdagen, Richard Jomshof, også SD, som jobber sammen med resten av partiets ledelse for å få de såkalte Tidö-partiene (altså de tre regjeringspartiene, Moderaterna, Liberalerna og Kristdemokraterna) med på et lovforbud.
Jomshof sier at hijaben bryter med uniformsprinsippet om politisk og religiøs nøytralitet. – Da kan man også stille spørsmål ved om politiet er objektive i sin praksis. Vi bør ikke gå inn i den typen diskusjoner, sier Jomshof, et standpunkt HRS også har hatt i alle år.
På sikt vil SD at hijabforbud skal gjelde «alle myndigheter og offentlig ansatte». Dette betyr at hijab på lærere og helsepersonell skal forvises ut av skolene og sykehusene. Et bedre tiltak mot islamisering av landet kan man i disse tider knapt se for seg, et tiltak vi i Norge med dagens Ap-ledede regjering sannsynligvis kan se langt etter. Dette til tross for at hijab representerer totalitær islam, altså sharia og systematisk kvinneundertrykking, parallelt med at plagget markerer muslimer som overlegne andre.
Et forbud som dette vil kunne utløse sosial uro i landets gettoliknende bydeler og i de svenske storbyene generelt. Vi vil anta at muslimske ledere vil gjøre sitt for å hisse opp sine egne til opposisjon mot regjeringen og staten. Men som vi så i Frankrike i 2004 da hijab og andre prangende religiøse symboler i skolen ble forbudt, ble det raslet kraftig med sablene fra nettopp muslimsk lederhold, men da skolene startet opp etter sommerferien og forbudet var på plass, måtte disse lederne innse at slaget var tapt og innrette seg deretter.
Det handler altså om ikke å gi etter for trusler, men å vise fasthet i møte med den islamske elefanten.