For om lag ett år siden formidlet vi granskningen fra den svenske stiftelsen Doku, der de hadde sett nærmere på en muslimsk bevegelse som på sosiale medier sprer mistro og avsky mot Sverige, spesielt rettet mot sosialtjenesten.
Det ble blant annet påstått i fora med titusener av medlemmer, at den svenske staten stjeler muslimske barn og unge, som så blir plassert i ikke-muslimske hjem og tvunget til å spise svinekjøtt og drikke alkohol. Jenter skulle ha blitt voldtatt og tvunget til å ta av seg hijaben, bytte navn og religion, og bruke kors. Også generell avsky mot homofile var en gjenganger.
Disse fora fungerer også som et rådgivende organ, der ikke minst diskusjonene om å sende barna ut av Sverige pågikk jevnlig. For eksempel fortalte en kvinne at sosialtjenesten ville ta datteren hennes og derfor sendte hun jenta til Syria. Hun ba om råd om hvordan hun kunne vite om utredningen var avsluttet og lurte på om det er mulig å sende datteren til et annet europeisk land uten at svenske myndigheter griper inn. I et påfølgende innlegg takket hun Allah for at hun tok jenta til Syria i tide, der hun lurte på om noen vet om det er mulig å få økonomisk støtte fra Sverige dersom hun registrerte datteren på en privatskole i Damaskus.
Disse konspirasjonsteoriene mot den svenske staten har ikke avtatt den siste tiden, tvert om. Sist i dag forteller SVT om det syriske paret Mohamad og Duha i Sundsvall som ble kontaktet av sosialtjenesten i forbindelse med barna, hvorpå venner straks rådet dem til å forlate Sverige med barna – et råd de ikke fulgte. Ekteparet prøvde heller å finne ut av hva sosialtjenesten egentlig ville, hva de som foreldre eventuelt gjorde galt og hva som ble forventet av dem. Sosialtjenesten konkluderte med at barna hadde det helt fint hos sine foreldre.
Kanskje ikke underlig at mediene prøver å formidle slike historier, da det har gått smertelig opp for svenskene at løgnene med å stjele muslimske barn har utviklet seg til en direkte trussel mot Sveriges sikkerhet.
Internasjonal hatstorm
Nå er ekteparet John og Johan Valencia virvlet inn i slike anklager. De har to adoptivdøtre, Miriam på 5 år og Astrid som er 1 år. På landsdekkende TV har John og Johan fortalt om sine erfaringer som fedre til to adoptivdøtre og om deres nye barnebok «Miriam och den magiska tröjan». Det samme har paret gjort på deres felles Instagramkonto Pappapappadotter, der budskapet er at barn skal vokse opp med kjærlige, trygge og stabile foreldre.
I forrige uke stilte familien opp i et langt intervju med Aftonbladet. Det ble fanget opp av en egyptisk YouTuber, Mustafa Al-Sharqawi, med rundt en million følgere, Midtøstens største kringkastere, Qatar-baserte Al Jazeera og Tyrkias nasjonale kanal TRT, og en av Sveriges største arabiske aviser, Aktarr i Malmö. Alle med samme løgn: At Sverige har kidnappet et muslimsk barn og gitt det til et homoseksuelt par.
I en direktesending på YouTube snakker Al-Sharqawi, som særlig siden nyttår har vært aktiv i sine kampanjer mot Sverige, i over halvannen time om hvordan Sverige har kidnappet et muslimsk barn for å gi henne til homofile, med henvisning til Aftonbladets artikkel. «Miriam, det er et muslimsk navn, svenskene kaller ikke deres barn Miriam», sier han. Under direktesendingen ringte seere fra Sverige og den arabiske verden til kanalen og uttrykte hat og homofobi mot familien. Videoen har fått nesten 30.000 visninger.
Til sammen har mediepresset ført til at John og Johan har mottatt hundrevis av hatkommentarer de siste dagene. De fleste er på arabisk og engelsk, men noen få av dem har vært på svensk. Beskjeden: At Miriam skal returneres der hun «bør være» – til sin muslimske familie.
Hatkriminalitet
Bakgrunnen til både Miriam og Astrid er en helt annen enn hva de muslimske konspiratørene koker sammen, noe de egentlig burde visst da det fremkommer i det lange intervjuet med Aftonbladet. Begge barna kommer fra et svensk og kristent hjem, og begge adopsjonene er skjedd med samtykke fra den biologiske familien.
Miriams mormor, Anne Söderbäck, har dessuten vært en nær del av barnebarnets liv siden hun ble født. Hun forteller til svenske medier at de prøvde å la Miriam bo hos sin biologiske mor, men det fungerte ikke. Barnet trengte mer støtte, sier Söderbäck og legger til:
– Hele historien er absurd, og selvfølgelig veldig ubehagelig. Jeg er fryktelig lei meg for dette. Det er et forferdelig hat, som har blitt pisket opp av helt feile grunner. Det føles så urettferdig, sier hun til Aftonbladet.
Hun sier også at de valgte navnet Miriam fordi de syntes det er fint, ikke på grunn av noen religiøs tilhørighet.
Familien Valencia er nå i tett kontakt med politiet. I forrige uke meldte de om ærekrenkelser, at det var falsk informasjon om dem som ble spredt. Men nå har de også meldt fra om faktiske trusler.
– Nå har det eskalert til å bli en hatkriminalitet, ved at det er rettet mot oss som homofile menn, sier John, og fortsetter:
– Det føles urettferdig at et barn skal måtte være gjenstand for denne typen falsk propaganda. Det er derfor vi snakker om dette offentlig, vi kan ikke bare akseptere at det skjer.
En svensk Muhammededkrise?
Tidligere har terrorforsker Magnus Ranstorp fulgt hvordan kampanjen har spredt seg fra små lokale initiativ til den lever sitt eget liv på sosiale medier og hvor muslimer bruker den aktivt. Han har påpekt at det er svært alvorlig når imamer involverer seg og sprer et falskt narrativ om sosiale myndigheter. Men enda har ikke svenske myndigheter knekt koden for hvordan denne desinformasjonen skal stoppes. I Uppsala vil de nå forsøke å dempe spredningen av disse løgnene ved at de på nyåret ansetter to såkalte samfunnsrådgivere og en kulturtolk, sistnevnte aktiv i Uppsala-moskeen.
Men lite tilsier at det er tilstrekkelig, og det kan vel også stilles spørsmål ved om det er så lurt å blande inn moskémiljøer. Vi så jo hvordan det gikk i Danmark da Muhammedkrisen seilte opp. Men taktikken er akkurat den samme: muslimer prøver å gjøre seg til offer. Det er bare det at vi i Vesten stilletiende har akseptert denne selvvalgte offerstatusen, og det er dét vi må ta tak i. Muhammedsaken i Danmark var i realiteten en liten sak som kun ble en krise fordi islamister og muslimske regjeringer forstod at de kunne utnytte den til egne politiske formål, og der danske politikere og myndigheter ble deres ubevisste medløpere.
Skal Sverige stoppe propagandaen om muslimfiendtligheten i landet skal de klart og tydelig fortelle hvor skapet skal stå. Da Danmarks daværende statsminister Anders Fogh Rasmussen under Muhammedkrisen prøvde å roe ned situasjonen holdt han en rekke møter om integrering i Danmark, men endte med ikke å invitere imamer eller andre religiøse overhoder. De inviterte hadde alle innvandrerbakgrunn og var folkevalgte på ett eller annet plan, fra integreringsråd, byråd til Folketinget. Det var heller ikke bare muslimer som ble invitert, men de var i flertall. Målet var klokkeklart: Skille mellom religion og politikk.
Den gang var vår statsminister, daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre, mer opptatt av å fortelle at de som vil gå dialogens vei, ikke kan defineres som ekstremister. Men hva dialogen skulle handle om, hvem den skulle føres med og hva den skulle føre til, ble det ikke sagt noe om. For hvis det er islam som skal diskuteres, kan vi jo i utgangspunktet ha et problem: Hvordan diskutere noe som er hevet over enhver diskusjon?
Sverige vet altså om et par ting som ikke fungerer.