Barn

Små barn i musikkvideo der det poseres med våpen

En ny trend skal være på fremmarsj, der det lages musikkvideoer som forherliger narkotika, vold og våpen, hvor også barn ned i 10-12 årsalderen deltar. En artist fra Lørenskog hevder å lage slike videoer for å få politiet til å våkne og innse den grove kriminaliteten. Han mener politiet må bli bedre kjent med "de flerkulturelle miljøene".

Vi har i en rekke artikler vist til kriminalitetsutviklingen blant barn og unge på Romerike, der for eksempel barn blir ranet og truet med kniv, om etniske norske gutter som havner i kriminelle innvandrergjenger, unge som blir utsatt for frihetsberøvelse, fulgt av voldelige og krenkede handlinger. Mantraet fra politiet og ansvarlige myndigheter har hele tiden vært at de «ser alvorlig på utviklingen», men de underkommuniserer hva dette handler om: innvandret kulturelt betinget voldskapital. Det samme gjør Romerikes Blad (RB), selv om de skal ha skryt for å i det hele tatt skrive om disse sakene.

Skjermdump fra RB

årets første dag var RB på ballen igjen. Da hadde avisen fått snusen i at politiet i høst hadde fortalt ordførerne i Lillestrøm, Aurskog-Høland, Nittedal, Rælingen og Lørenskog at de sommeren 2020 ble kjent med en musikkvideo som ble publisert på YouTube av en artist fra Lørenskog. Videoen er tatt opp foran en boligblokk på Nedre Romerike og flere av personene som deltar er barn i barneskolealder. Andre skal være kjente skikkelser i det kriminelle miljøet på Romerike og noen poserer med våpen.

– Videoen og låten inneholder en rekke referanser til – eller positiv omtale av – narkotika, vold og våpen, og det var flere mindreårige barn, ned til 10-12-årsalder, som deltok i musikkvideoen. Vi mener det er svært uheldig at små barn deltar i situasjoner der vold, våpen og narkotika er viktige elementer, og tok derfor noen grep for å begrense muligheten for at barn og unge ble dratt inn i kriminelle miljøer, opplyser avsnittsleder for spesiell innsats i Øst politidistrikt, Wilhelm Bjølseth, til RB.

Pennen eller sverdet

Ifølge RB har artisten på sin egen hjemmeside skrevet at «låten handler om maktkamp i innvandrermiljøer i Norge, hvor vold og narkotika er en del av ungdomskulturen – og hvordan ungdom opplever at det eneste valget de har er enten ‘pennen eller sverdet'».

En trenger ikke undres over hvor tankegangen om pennen eller sverdet blant unge kommer fra, men vi skal fortsatt late som vi ikke forstår. Bildet som males er en slags naturgitt og råere kriminalitet, noe som bare oppstår helt av seg selv. Så gjør også denne aktuelle artisten, som selvsagt holdes anonym. Til RB forteller han at låten og videoen er laget for å vise folk hvordan mye av kriminaliteten i Norge skjer.

– Jeg tenker at det er min jobb som kunstner å tegne et så realistisk bilde som mulig.

Skjermdump fra RB

Kunstner der, altså. Det samme er visst flere av barna som deltar. Han mener det er uproblematisk at barna deltar «fordi våpnene klart og tydelig er rekvisitter, og barna i musikkvideoen er familiemedlemmer eller skuespillere». At det er flere straffedømte som også deltar, oppfatter han også som uproblematisk.

– Jeg er veldig glad for at jeg bor i Norge som tror på at en person kan gjøre feil i livet sitt, sone sin straff og kunne komme tilbake som et bedre menneske en det han var før. Alle i musikkvideoen er mine naboer, min familie og mine medborgere. Jeg ekskluderer ingen fra samfunnet vårt og tror at alle fortjener en ny sjanse i livet, sier han.

Siden jeg ikke er kunstner kan jeg antakelig heller ikke «tegne et så realistisk bilde som mulig», men kan kanskje tillate meg å påpeke at når kameraene er slått av ler de samme antakelig hjerterått over straffen de har sonet. Den var etter all sannsynlighet latterlig lav, noe som nok også barna fanger opp.

Den kunstneriske frihet

Er det så forbudt å bruke barn i slike sammenhenger?

– Nei, det skal veldig mye til for at noe slikt skal rammes av noe straffebud. Bruk av forskjellige kunstformer til å formidle ulike budskap er en viktig demokratisk frihet som står stødig i Norge og slik må det være. Målet var ikke å stanse bruk av barn i videoer, men i forebyggende øyemed å kartlegge hvorvidt de sto i fare for rekruttering til eller om de var involvert i kriminelt miljø, forteller Wilhelm Bjølseth i politiet til RB.

Da politiet ble oppmerksom på videoen ble det tatt i bruk bekymringssamtaler med foreldre og barn. Men til tross for artistens påpekning av at mange av barna var familiemedlemmer, skuespillere (?) eller naboer, så påpeker politiet at felles for de fleste foreldrene var at de ikke visste hva barna var med på. Det høres jo tilforlatelige ut, men det høres mer ut som de samme foreldrene følger lite med på hva småbarna driver med – som de sannsynligvis også gjorde med dem som i dag har sonet for kriminalitet.

I tillegg kan politiet, til tross for at de mener at de utelukkende fikk positive tilbakemeldinger fra foreldrene da de tok kontakt, fortelle at videofenomenet «har økt kraftig i omfang de siste årene, ført an av forskjellige grupperinger i Oslo». Hvilke grupperinger, dertil forskjellige, i Oslo er det som lager musikkvideoer som forherliger narkotika, vold og våpen – og der barn deltar?

For sent

Lørenskog-artisten sier et sannhetens ord når han påpeker at politiet er minst 10 år for sent ute. Men når han hevder at det er lite politiet kan gjøre, tar han feil. Det er mye politiet kan gjøre, langt verre er det å få politisk legitimitet til å gjøre det de må. Samtidig påpeker han at hvis politiet gjør noe, så vil det ikke annet enn «å lage større skiller mellom dem og innvandrerungdom». Ergo slipper han katta ut av sekken, men ingen følger det opp.

RB spør heller om han har «forståelse for at politiet og andre aktører ser med bekymring på at barn opptrer i en musikkvideo hvor låten inneholder referanser til narkotika, vold og våpen», hvorpå han igjen påpeker hva dette egentlig handler om:

– Jeg tenker at politiet kanskje burde komme til de flerkulturelle miljøene her og bli kjent med befolkningen. Kunstnere er nødt til å tegne denne type bilder for at folk skal skjønne alvoret i at ting kanskje ikke funker som det skal i miljøene vi har vokst opp i.

At politiet ikke kjenner de flerkulturelle miljøene godt nok er sikkert et poeng, men kanskje det heller er på tide at det settes langt større krav – og makt bak kravene – for integreringen? For det er kanskje ikke bare politiet som må våkne og realitetsorienteres, slik denne artisten etterlyser, men også politikerne. Men det er dessverre lite som tyder på det.