HRS har i flere artikler, for eksempel her og her, omtalt det som skjer rundt de to norske skipene som driver det vi har omtalt som taxivirksomhet i Middelhavet – Ocean Viking og Geo Barents – chartret inn av henholdsvis den tyske organisasjonen SOS Méditerranée og Leger uten Grenser.
De to norske skipene er ikke alene om drive skytteltrafikk fra Nord-Afrika til Italia. De siste tallene fra Italias innenriksdepartement viser at i 2022 ble det landsatt fra diverse redningsskip totalt 104.000 migranter i Italia. Til sammenligning var tallene i 67.000 i 2021 og 34.000 i 2020.
Virksomheten har vært så omfattende at den nye italienske regjering, ledet av Giorgia Meloni, var tvunget til å gripe inn. Og det har de gjort. Med virkning fra 1. januar skal skip som plukker opp migranter i Middelhavet umiddelbart melde fra til italienske myndigheter og gå direkte til den havnen som italienske myndigheter anviser. Det kan gjerne være en havn helt nord i Italia.
Ifølge nettstedet MarineTraffic satte Ocean Viking den 2. januar av 113 migranter i Ravenna i Nord-Italia og satte deretter kursen sydover igjen, mens Geo Barents den 3. januar befant seg utenfor sydspissen av Italia på vei nordover.
Hvis skipene ikke går direkte til havn, men venter for å ta opp flere migranter som måtte dukke opp, vil italienske myndigheter kunne bøtelegge skipet med €50.000, og ved gjentatte overtredelser kan skipet bli arrestert.
Hvor søkes asyl?
Det som er mer interessant for Norge – som skipenes flaggstat – er at migrantene allerede mens de er ombord må fylle ut et skjema der de søker asyl, og hvorvidt de søker asyl i Italia.
In addition, news agency dpa reported that the decree also demands that migrants and refugees on board should state whether they wish to apply for asylum and, more importantly, in which European Union country, and then fill out the applications.
In practise, this means that if they do not specify Italy as their country of asylum, the country of the rescue vessel’s flag would have to be in charge, according to Italian authorities. (Vår uth.)
Dette betyr i praksis at dersom en migrant ikke fyller ut et slikt skjema der de uttrykkelig søker asyl i Italia, så kan det komme krav fra Italia om at disse personene må hentes til Norge for å få sine asylsøknader behandlet her.
Konsekvenser for Norge
Tidligere har Støre-regjeringen avvist å ha ansvar for personer som plukkes opp fra havet og bringes til land, selv om det skjer på et norskregistrert skip. Men hva hvis de allerede mens de er ombord i internasjonalt farvann søker asyl, uten at de spesielt ber om å få asyl i Italia? Da får Norge med en gang et rettslig problem.
Det er ikke tvilsomt at et norskregistrert skip som seiler i internasjonalt farvann er underlagt norsk jurisdiksjon. Norsk lov gjelder ombord på skip som fører norsk flagg, og skipets kaptein er ansvarlig overfor norske myndigheter at norsk lov følges. Da er det ikke lenger noen selvfølge at Italia slipper dem i land. Italienske myndigheter kan velge å la migrantene bli ombord i påvente av at kapteinen ombord, gjerne via Norges ambassade i Roma, inngår avtale med UDI om å få bragt migrantene til Norge. Norge vil da få betydelige problemer med å argumentere mot at man har ansvar for migrantene ombord.
Det er dessuten helt klart at organisasjonene som driver redningsskipene vil be italienske domstoler om å kjenne den nye forskriften om at skipene skal gå direkte til land etter å ha plukket opp migranter for ugyldig. Det er like klart at statsminister Giorgia Meloni ikke kommer til å gi seg frivillig. Partiet hun leder, Fratelli d’Italia, har en oppslutning på over 30 prosent og 58 prosent mener hun personlig gjør en god jobb som statsminister. Det er slett ikke utenkelig at hennes besluttsomhet i forhold til migrantskipene har mye med det å gjøre.
Ser vi en ende på galskapen?
Samtidig skjer det nå ting i Libya. Det ble 1.januar opplyst fra Libya at kystvakten hadde stanset et skip med 700 migranter utenfor Libyas kyst som åpenbart var på vei over til Italia. Hvis man går inn på artikkelen fra Libyan Observer så er det ikke mange kvinner og barn å se ombord på dette skipet. Dessuten hevdes det at kystvakten har stanset 3.400 migranter på en måned.
EU betaler betydelige beløp til Libya for at de skal kunne bygge opp trene sin egen kystvakt, og de føler nok derfor et press på seg for å levere resultater.
De tiltakene Italia har iverksatt for å gjøre det vanskeligere for redningsskipene å operere som før, kombinert med at Libyas egen kystvakt synes å ha en viss evne og vilje til å vokte sin egen kyst, kan gjøre det vanskeligere og mer risikofylt å sette ut på havet i tro på at man blir reddet når behovet oppstår. Men det har vært uvanlig dårlig vær i Middelhavet de siste ukene, noe som uansett begrenser trafikken.
Det er først når det blir vår og sommer igjen at vi vet resultatet.