Det finnes ingen metoder idag som kan fastslå alder med hundre prosents sikkerhet, men jo flere metoder som brukes, jo mindre blir feilmarginen. Så mye synes fullstendig opplagt, men det er likevel ikke til hinder for at Legeforeningen framholder sin anbefaling til norske radiologer om ikke å bistå UDI. Resultatet er at alderstestingen av asylsøkere de siste fire årene har blitt mindre pålitelig enn den kunne vært, til tross for at Legeforeningens anbefalte «nei» begrunnes i risiko for feilvurderinger med store konsekvenser for asylsøkerne. Paradoksalt? Ja, absolutt.
UDI anbefaler
Det er godt kjent at mange migranter oppgir å være yngre enn de i realiteten er, og det er nettopp dette asyljukset, der voksne menn påstår å være unge under myndighetsalder, som gjør at UDI foretar alderstestning. Det er selvsagt i samfunnets interesse å kunne fastslå omtrentlig alder ved vurdering av asylsøknader, og på samme tid er det viktig at undersøkelsene kan gi resultater som er til å stole på. Som en sikkerhetsventil for sistnevnte anbefaler derfor UDI at både tenner og hender vurderes av radiografer med spesialisering, slik at også rettssikkerheten til asylsøkerne ivaretas på best mulig måte.
Men denne forbedrede rutinen har ikke kunnet gjennomføres siste fire år, avslører NRK. Metoden, som skulle gi sikrere, kontrollerbare og sammenliknbare røntgenbilder har rett og slett ikke kunnet gjennomføres, for radiologene nekter å stille opp når UDI er oppdragsgiver.
NRK får det til å høres ut som om alderstesting i seg selv ikke er medisinfaglig til å stole på, men årsakene til at radiologene nekter er av en helt annen karakter. De baserer seg nemlig på Legeforeningens etiske vurderinger.
I NRKs første tidsnære artikkel om dette, Trenger to røntgenbilder, tar bare ett: – Bekymringsfullt, publisert i romjulen, skriver de som følger:
For noen kan alderen deres avgjøre om de får bli eller må dra.
Testen er svært omstridt. Fagfolk mener at den ikke er til å stole på, og Legeforeningen har boikottet den siden 2010.
Etter årevis med kritikk lovet staten bedring da et nytt verktøy ble lansert.
Nå kan NRK avsløre at verktøyet ikke har blitt brukt som tenkt de siste fire årene. Mer enn 380 asylsøkere er undersøkt med en metode som strider mot nasjonale anbefalinger.
Det høres dramatisk ut, men er det virkelig slik at røntgenbilder «ikke er til å stole på»?
Pålitelig aldersfastsetting
I Norge ble retningslinjene for alderstesting etablert av den internasjonalt anerkjente professor emeritus, dr. odont. og rettsodontolog ved Institutt for oral biologi Tore Solheim i 2003. De innebar en klinisk undersøkelse, to forskjellige røntgenundersøkelser av tenner, grad av forkalkning i tennenes nervehulrom og håndrotsrøntgen. Så ble det skrevet en rapport basert på helheten og kosignert av en overordnet. Deretter ble det vurdert ved universitetet, og så oversendt oppdragsgivers, som er Utlendingsdirektoratet (UDI), fagpersonell. Disse retningslinjene ble etablert fordi man ville gå vekk fra datidens skjønnsvurdering og for å gi tidlig utviklede personer en sjanse.
- Les en mer omfattende redegjørelse for de forskjellige metodene her.
Sommeren 2018 skrev vi om hvor pålitelig alderstesting i realiteten er.
Asylaktivister forsøker stadig å fremstille medisinske alderstester som en slags pseudovitenskap. Late medier gidder sjelden å sjekke opp på egenhånd, og nøyer seg med mikrofonholderi.
Men alderstester er alt annet. Man har forsket på feltet i over 16 år, og man finner stadig nye og bedre metoder. Det mest omfattende og viktigste arbeidet i Europa foregår i det tyske AGFAD (Arbeidsfellesskap for rettsmedisinsk aldersdiagnostikk), som har 130 tilsluttede forskere. De har gjennom 17 år utarbeidet internasjonale retningslinjer for medisinsk fastsettelse av alder, og avholder stadig konferanser for fagfolk fra hele verden.
I tillegg opererer man med en sikkerhetsmargin på to år, hvilket tilsier at de som vurderes til 20 år eller yngre får opphold som såkalt enslig, mindreårig asylsøker (EMA).
Ett år tidligere, i 2017, publiserte Folkehelseinstituttet en ny, norsk studie kalt Samsvar mellom kronologisk alder og skjelettalder basert på Greulich og Pyle-atlaset for aldersestimering: en systematisk oversikt. Med utgangspunkt i et enormt utvalg forskningsarbeider om aldersestimering, anbefalte de norske forskerne at det skulle tas utgangspunkt i funnene i en studie kalt Chaumoitre 2016.
Resultatene fra denne, som er en forholdsvis stor studie på en multietnisk populasjon i Marseille (Frankrike), fant at differensen mellom GP skjelettalderen på bildene i atlaset (modningsstadiene) aldri var større enn 0,5 år fra gjennomsnittet i kronologisk alder (min uthev). Chaumoitre 2016 anga et pålitelig estimat for variasjonen i alder for denne populasjonen dersom man skal bruke atlaset til estimering av kronologisk alder.
Alt synes med dette å ligge til rette for at Norge både besitter fagkunnskap, metodikk og feilmarginer som er svært rause, og ergo kan ivareta asylsøkernes rettssikkerhet på best mulige måte, men nei. Slik skulle ikke Legeforeningen vurdere det. Problemet er bare at Legeforeningen ikke foretok noen medisinfaglig vurdering, de landet på å vurdere etikken i stedet.
Uetisk fordi…
Når NRK tirsdag publiserer saken Staten har jaktet på slike bilder i fire år – men ingen vil ta dem, er det uten å gå inn i hva Legeforeningens boikott av UDI reelt sett består i. NRK ramser opp en rekke både private og offentlige radiologiske kompetansesentre som nekter å utføre alderstesting av asylsøkere, og umiddelbart blir man hensatt til å tro at undersøkelsene i seg selv ikke er pålitelige. Men en artikkel fra Legeforeningens eget Tidsskriftet, går inn i begrunnelsene for å anbefale boikott. Uthevingene i teksten er mine:
Rådet for legeetikk har ikke mandat til å ta stilling til medisinskfaglige spørsmål, jf. Reglement for Rådet for legeetikk § 2 (5). Rådet baserte seg derfor på Legeforeningens medisinske vurdering og klare anbefaling i brev av 28. oktober 2010 (2), som er basert på interne uttalelser og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestens rapport nr. 13–2006 (6). Synspunktene er også i tråd med internasjonale råd (7).
Med utgangspunkt i Etiske regler for leger, kap. I, §§ 1, 2 og 9 (8), samt kap. IV, § 3 (ramme 1) uttalte Rådet for legeetikk: «Rådet konkluderte med at innklaget lege utfører et meget spesielt sakkyndigoppdrag for UDI, at det er ikke medisinsk indikasjon for undersøkelsene, og at metoden som benyttes er omstridt. Aldersvurdering med røntgen av håndrot og tannundersøkelse forutsetter gyldig samtykke, altså at samtykket er gitt på informert grunnlag av en samtykkekompetent person. Det er grunn til å stille spørsmål ved om frivillig, informert samtykke er mulig å oppnå for disse undersøkelsene. Som Legeforeningen skriver kan det ifølge UDI få konsekvenser for søknaden å nekte å la seg aldersvurdere. Dette er først og fremst et rettighetsproblem for den som blir undersøkt, men det kan også være problematisk for det helsepersonellet som gjennomfører undersøkelsene.
Det er altså ikke undersøkelsesmetodene i seg selv, men bekymring for asylsøkernes evne til å gi såkalt «informert samtykke» som er hemskoen for Legeforeningen, ja, og en ganske stor dose politikk, for det omtales altså at alderstestingen kan ødelegge for migrantenes mulighet til å oppnå oppholdstillatelse, som om dette er en tematikk det er relevant å gå inn i for landets radiologer. Det bør det selvsagt ikke være, men heller ikke dette er nytt. Vi har belyst hvem som satt på alle sider av bordet da den nevnte klagen ble behandlet av Rådet for legeetikk. Det medisinfaglige kommer mildt sagt i bakgrunnen.
Klager var Nordland Legeforening, som ledes av Margit Steinholt. Hun er leder for partiet Rødt i Alstadhaug og har kommet med politiske utspill i asyldebatten mer enn en gang. Rødts mening er tilfeldigvis denne:
«I tillegg er det viktig at mindreårige asylsøkere ikke blir alderstestet på unøyaktige måter (tann- og knokkeltester) … »
I mars 2016 var Steinholt medforfatter av en sterkt kritisk kronikk om alderstesting. En av de andre forfatterne var Svein Aarseth. Han er tilfeldigvis leder for Rådet for legeetikk.
Samme råd tok altså Nordland legeforenings klage til følge. Den norske legeforening skriver at Aarseth er asylpolitisk engasjert:
«Han har vært en av initiativtagerne og jobbet som frivillig for helsetjenesten for papirløse migranter siden 2009. (…) Helsetjeneste til papirløse migranter reiser viktige medisinske, etiske og politiske spørsmål og vi er sikre på at hans engasjement for denne gruppen vil fortsette.»
Dette blir altså regnet for objektiv, faglig kritikk i Norge.
En annen som er aktiv i media er Ellen Annexstad. Hun representerer Barnelegeforeningen i Legeforeningens utvalg for menneskerettigheter, klima og global helse – som Steinholt leder. Sammen med Aarseth har Annexstad dessuten forfattet kritiske felleskronikker. En kikk på Twitter levner liten tvil om hennes asylpolitiske synspunkter.
Nå er det altså tid for enda en runde, slik rundene har gått siden 2003. Det er svært synd at UDI ikke har myndighet til å pålegge offentlige sykehus og offentlig ansatte ved radiologiske avdelinger å utføre alderstestingen. Legeforeningens pågående boikott gjør at dyktige personer og institusjoner som ellers hadde alle forutsetninger for å medvirke til å utvikle metodene for å gjøre dem enda bedre og sikrere, ikke bidrar i dette arbeidet. Så kan både Legeforeningen og NRK fastholde påstanden om at det er «bekymringsfullt» at migrantene bare får ett av to røntgenbilder, men det er altså en praksis som er et resultat av villet politikk.